Ngeche 31
1 Weche mag Ruoth Lemuel, ma gin weche matut ma min mare nopuonje.
Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
2 Yaye wuoda, yaye wuoda mane anywolo! Winja, in wuoda mane anywolo bangʼ ka Nyasaye osewinjo lemo mane atimonego singruok.
Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
3 Kik iket tekri kuom mon, kata nyalo mari kuom jogo maketho ruodhi.
Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
4 Ok en gima owinjore ne ruodhi, yaye Lemuel, mondo ruodhi omadh math makech, kata jotelo ogomb kongʼo gi chunygi duto,
Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
5 nono ka gimetho to wigi diwil gi gima chik ochiko, ma gihiny joma ok nyal ka gitamogi e ratichgi.
For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
6 Chiw kongʼo ne jogo ma chunygi ool, to math makech ne jogo ma chunygi lit.
Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
7 Wegi mondo gimethi mondo wigi owil gi chan-gi kendo kik gichak gipar chandruokgi kendo.
At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
8 Wuo ka ichwako joma ok nyal wacho wachgi gin giwegi, ka ichwako jogo maonge nyalo.
Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
9 Wuo kendo ngʼad bura kare, chwak ratich jogo ma jochan kod jogo mochando.
Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
10 Dhako ma kite longʼo en ngʼa manyalo nwangʼo? Nengone oloyo kite ma nengogi tek.
Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
11 Chwore ogenogo chutho kendo onge gima oreme.
Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
12 Okelone mana ber, ok hinyruok ndalo duto mar ngimane.
Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
13 Oyiero yie rombe kod tworo kendo otiyo matek gi lwete.
Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
14 Ochalo gi yiedhi mag ohala, kokelo chiemo moa kuma bor.
Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
15 Ochiewo aa e nindo ka pod piny mudho, ochiwo chiemo ne joode to moko omiyo nyiri matiyone.
Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
16 Omanyo puodho maber mi ongʼiew, kendo kuom ohala moloko opidhogo puothe mag olembe.
Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
17 Otiyo tijene gi teko duto; kendo oratego e tije motiyo.
Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
18 Oneno ni gik moloso miye ohala to tache ok tho gotieno.
Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
19 Ei lwete otingʼo yie rombe kendo omako gir chwecho gi lith lwetene.
Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
20 Oyawo bade ne joma jochan kendo otero lwete ne jogo mochando.
Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
21 Ka piny ngʼich, oonge luoro ne joode, nikech giduto girwakore gi nengni mapichni.
Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
22 Oloso raum ne kitandane, orwakore gi lewni marep-rep maralik ma nengogi tek.
Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
23 Chwore imiyo luor e dhoranga dala maduongʼ, kama obedoe e dier jodongo mag gwengʼ.
Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
24 Oloso lewni marep-rep mi ousgi, kendo omiyo johala gik moko.
Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
25 Orwakore gi teko kod dimbruok; omiyo onyalo bedo mamor e ndalo mabiro.
Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
26 Owuoyo gi rieko kendo puonj mar adiera ni e lewe.
Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
27 Orito weche mag ode to ok ocham chiemb mifwadhi.
Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
28 Nyithinde chungo kendo luonge ni en ngʼat mogwedhi, chwore bende pake, kawacho niya,
Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
29 “Mon mangʼeny timo gik mabeyo, to in iloyogi duto.”
«Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
30 Ber mar wangʼ wuondo ji, to chia bende rumo; to dhako moluoro Jehova Nyasaye yudo pak.
Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
31 Miye pak moromo kode mondo onwangʼ kendo we mondo tijene okelne pak e dhorangach mar dala maduongʼ.
Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
