Ngeche 29
1 Ngʼat masiko katoke tek bangʼ siem mangʼeny ibiro tieko apoya nono maonge konyruok.
En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
2 Ka joma kare dhiyo nyime, ji mor, ka joricho ema otelo e loch ji ywak ka gichur.
Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
3 Ngʼat mohero rieko miyo wuon mare mor, to ngʼat momako osiep kod jachode ketho mwandune.
En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
4 Gi adiera ema ruoth miyo piny bet mochungʼ motegno, to ngʼat mawuor ne asoya muke magoye piny.
En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
5 Ngʼat mawuondo jabute ochiko obadho e tiende.
En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
6 Ngʼat marach dwodore e obadho mar richone owuon, to ngʼat makare nyalo wer mobed mamor.
En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
7 Ngʼat makare winjo ywak jochan mondo otimnegi gima kare, to ngʼat marach ok dew gimoro.
Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
8 Joma jaro ji kelo koko e dala, to jomariek ringo aa e mirima.
Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
9 Ka ngʼat mariek odhiyo gi ngʼat mofuwo e od bura, to ngʼat mofuwo goyo koko kendo jero, kendo kwe bedo maonge.
Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
10 Joma ohero chwero remo mon kod jogo modimbore, kendo gidwaro yo mar nego joma jo-ratiro.
De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
11 Ngʼat mofuwo chiwore duto komwomore amwoma e mirimbe, to ngʼat mariek ritore ka ogare.
All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
12 Ka ruoth thoro chiko ite ne miriambo, to jootene duto bedo joma timbegi richo.
Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
13 Jachan gi ngʼat mahinyo ji nigi gimoro achiel machalre: Jehova Nyasaye miyogi wenge maneno kargi ji ariyogo.
Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
14 Ka ruoth ongʼado bura ne jochan kod adiera, kom ruodhe biro bedo moritore ma ok hinyre.
En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
15 Ka ichwado nyathi kendo ikwere eka ikonye bedo mariek to nyathi ma owe aweya kelo wichkuot ne min mare.
Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
16 Ka jaricho dhiyo nyime maber, e kaka richo bende medore, to joma kare biro neno podho margi.
Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
17 Kum wuodi, to obiro miyi kwe; kendo obiro kelo mor ne chunyi.
Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
18 Kama onge lek, to ji chunygi aa to ngʼama orito chik en ngʼat mogwedhi.
Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
19 Misumba ok nyal kony kirieye mana gi wach kende; kata bed ni owinjo, to ok obi rwako.
Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
20 Bende ineno ngʼato ma wuoyo ka rikni mapiyo piyo? Nitie geno mathoth kuom ngʼat mofuwo maloye.
Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
21 Ka ngʼato omiyo misumbane gik moko duto chakre ka en rawera, obiro kelo kuyo e gikone.
Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
22 Ngʼat ma iye owangʼ kelo masira, to ngʼat makecho piyo timo richo mathoth.
Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
23 Sunga ngʼato ema miyo opodho, to ngʼat ma chunye muol yudo pak.
Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
24 Ngʼat makonyo jakuo mondo okwal ema bedo jasike owuon; nikech osekwongʼore kendo ok onyal bedo janeno.
Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
25 Luoro mar dhano biro nyisore ni en gima duodo ngʼato, to ngʼat mogeno kuom Jehova Nyasaye orite maonge hinyruok.
Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
26 Ji mangʼeny dwaro mondo girom gi ruoth, to en mana kuom Jehova Nyasaye ema adiera yudoree.
Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
27 Joma kare mon gi joma ok jo-adiera, to joricho mon gi joma oriere tir.
En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
