Ngeche 16
1 Chuny dhano chano gik modwaro timo, to dwoko margi aa kuom Jehova Nyasaye.
Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
2 Yore duto mag dhano nenorene ni longʼo, to Jehova Nyasaye ema ongʼeyo mopondo mag chuny.
Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
3 Ket gimoro amora mitimo e lwet Jehova Nyasaye, to chenrogi biro dhi maber.
Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
4 Gik moko duto ma Jehova Nyasaye timo oseketo gikogi, kendo giko mar joricho en tho.
Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
5 Jehova Nyasaye odagi ji duto man-gi sunga e chunygi. Ngʼe ma malongʼo: Ok ginitony ni kum.
Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
6 Nikech hera kod adiera ema omiyo richo otimne misango, kuom luoro Jehova Nyasaye miyo ngʼato kwedo richo.
Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
7 Ka yore ngʼato moro Jehova Nyasaye, to omiyo kata wasike dak kode gi kwe.
Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
8 Ber bedo gi matin kod tim makare, moloyo mangʼeny kod tim ma ok kare.
Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
9 E chuny dhano ochano yore, to Jehova Nyasaye ema telone ondamo mage.
Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
10 Ruoth wuoyo kaka chik mar Nyasaye dwaro, to dhoge ok onego ndhog bura makare.
Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
11 Rapim mopogore opogore makare aa kuom Jehova Nyasaye, to gik mipimogo manie mifuke gin meke moloso.
Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
12 Ruodhi mon gi timbe maricho, nikech kom mar loch obedo mana kuom tim makare.
Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
13 Ruodhi ohero joma wacho adiera kendo gigeno ngʼat mawacho adiera.
Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
14 Mirimb ruoth en jaote mar tho, to ngʼat mariek biro hoye.
En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
15 Ka wangʼ ruoth nenore mamor to nitiere ngima, ngʼwonone chalo gi rumbi mag koth e ndalo chwiri.
I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
16 To ber maromo nade yudo rieko moloyo dhahabu, yiero ngʼeyo tiend wach moloyo fedha!
Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
17 Yor ngʼat moriere tir kwedore gi richo; ngʼat manono yorene orito ngimane!
De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
18 Sunga kelo masira, chuny mar ngʼayi kelo chwanyruok.
Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
19 Ber bedo gi chuny mobolore e dier jochan, moloyo pogo gik moyaki gi josunga.
Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
20 Ngʼato angʼata mawinjo puonj dhi maber, to ojahawi ngʼatno moketo genone kuom Jehova Nyasaye.
Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
21 Ngʼat man-gi paro en ngʼat mariek, kendo weche mowacho gin mana puonj.
Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
22 Winjo wach en soko mar ngima ne jogo man kode, to fuwo kelo kum ne joma ofuwo.
Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
23 Ngʼat mariek rito weche mawuok e dhoge, kendo wechene mowinjore kelo puonj makare.
Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
24 Weche mag mor chalo gi mor kich gimit ne chuny kendo gikelo ngima ni choke.
Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
25 Nitie yo manenore ne dhano ni nikare, to gikone otero mana ngʼato e tho.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
26 Miluma ma jatich nigo miyo otiyo matek, kendo kech makaye miyo omedo tiyo matek.
Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
27 Ngʼat marach chano timo timbe maricho, to wechene chalo mach mager.
En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
28 Ngʼat ma timbene richo kelo mana miero, to jakwoth pogo osiepe moherore.
En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
29 Ngʼat ma ja-mahundu wuondo jabute mi otere e yorno ma ok ber.
En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
30 Tangʼ gi ngʼat ma buonjo kodi nikech onyalo bet ni ochano timoni marach, ngʼatno maluwo dhoge ochomo timbe maricho.
Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
31 Lwar en osimbo mar duongʼ to iyude gi ngʼat man-gi ngima makare.
Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
32 Ngʼat ma terore mos ber moloyo jalweny, ngʼat makweyo mirimbe ber moloyo ngʼat mamonjo dala maduongʼ.
Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
33 Igoyo ombulu mondo ongʼe gima ditim, to kuom ngʼado weche duto Jehova Nyasaye ema tieko.
I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
