Mathayo 5
1 Koro kane oneno oganda maduongʼ, nodhi e bath got mi obet piny. Jopuonjrene nobiro ire,
Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham.
2 kendo nochako puonjogi. Nowachonegi niya,
Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:
3 “Joma odhier gie chunygi gin joma ogwedhi, nimar pinyruodh polo en margi.
Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.
4 Joma ywak gin joma ogwedhi, nimar ibiro hoyogi.
Salige er de som sørger; for de skal trøstes.
5 Joma muol gin joma ogwedhi nimar piny nobed girkeni margi.
Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.
6 Ogwedh jogo makech kayo kendo riyo mar tim makare oloyo, nimar gibiro yiengʼ.
Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes.
7 Joma kecho ji gin joma ogwedhi, nimar ibiro kechgi.
Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet.
8 Jomaler gie chunygi gin joma ogwedhi, nimar ginine Nyasaye.
Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.
9 Joma kelo kwe gin joma ogwedhi, nimar noluong-gi ni nyithind Nyasaye.
Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.
10 Joma isando nikech tim makare gin joma ogwedhi, nimar pinyruodh polo en margi.
Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.
11 “Un joma ogwedhi ka ji yanyou kendo sandou kendo hangonu wach ni usetimo kit gik maricho duto nikech an.
Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld.
12 Beduru mamor kendo moil, nikech poku duongʼ e polo, nimar jonabi mane okwongonu bende negisando mana kamano.”
Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.
13 “Un e chumbi mar piny. To chumbi ka ndhathe orumo, to ere kaka dimiye obed gi ndhathe kendo? Koro onge konyruok mokelo, makmana ni ipuke oko kendo ji nyone piny gi tiendegi.
I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hvad skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noget, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene.
14 “Un e ler mar piny. Dala matin moger ewi thur ok nyal pandi.
I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules;
15 Kamano bende, ji ok mok taya bangʼe giume gi bakul. Kar timo kamano to gikete ewi rachungi taya kendo ochiwo ler ne ji duto mantiere ei ot.
en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset.
16 Un bende timuru kamano. Neuru ni ler maru rieny e dier ji, mondo gine timbeu mabeyo kendo gipak Wuonu manie polo.
La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!
17 “Kik upar ni asebiro mondo aketh Chik kata Jonabi. Ok asebiro mondo akethgi, to asebiro mar chopogi.
I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle.
18 Awachonu adier ni nyaka chop chiengʼ ma polo gi piny nolal nono, onge nukta matinie mogik kata kido moro amora mar kalam manolal kuom Chik, nyaka gik moko duto chop kargi.
For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen.
19 Ngʼato angʼata moketho achiel kuom chike matindoe mogik kuom Chikegi, kendo mopuonjo joma moko mondo otim kamano, nokaw kaka ngʼat matinie mogik e pinyruodh polo, to ngʼato angʼata maluwo kendo puonjo ji chikegi nokaw kaka ngʼama duongʼ e pinyruodh polo.
Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.
20 Nimar awachonu ni ka ok ber maru oyombo mano mar jo-Farisai gi mar jopuonj chik to ok unudonji e pinyruodh polo ngangʼ.
For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.
21 “Usewinjo ni ne owach ne joma chon ni, ‘Kik ineki, kendo ngʼato angʼata moneko ibiro ngʼadne bura.’
I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen.
22 Anto anyisou ni ngʼato angʼata ma mirima omako gi nyawadgi ibiro ngʼadne bura. Bende, ngʼato angʼata mowachone nyawadgi ni, ‘Raka,’ ma tiende ni ifuwo, nyaka yal e buch jo-Sanhedrin. To ngʼato angʼata mowacho ni, ‘Ifuwo nade,’ biro neno chandruok mar mach mar Gehena. (Geenna g1067)
Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild. (Geenna g1067)
23 “Kuom mano, ka ichiwo michni e nyim kendo mar misango to iparo ka in kanyo ni nyawadu ni kodi gi wach,
Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig,
24 to we michnino piny kanyo e nyim kendo mar misango. Kuong idhi ilos kindi gi nyawadu; eka ibi ichiw michni.
så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem!
25 “Los weche piyo piyo gi ngʼama odonjoni madwa teri e od bura. Tim kamano kapod un kode e yo, nono to onyalo keti e lwet jangʼad bura to jangʼad bura nyalo keti e lwet askari, kendo inyalo boli e od twech.
Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel.
26 Awachoni adier ni ok niwuog oko nyaka ichul faini duto monego ichul ma ok orem kata ndururu.
Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.
27 “Usewinjo ni ne owach ni, ‘Kik iterri.’
I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor.
28 Anto anyisou ni ngʼato angʼata morango dhako gi gombo oseterore kode gi ei chunye.
Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.
29 Ka wangʼi ma korachwich miyo itimo richo to lodhe oko kendo iwite. Ber moloyo ka iwito fuon-ni achiel mar ringri moloyo ka ringri duto owiti e gehena. (Geenna g1067)
Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede. (Geenna g1067)
30 Kamano bende ka lweti ma korachwich miyo itimo richo, to ngʼade oko iwite. Ber moloyo ka iwito fuon-ni achiel moloyo ka ringri duto odhi e gehena. (Geenna g1067)
Og dersom din høire hånd frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvede. (Geenna g1067)
31 “Osewachi ni, ngʼato angʼata moketho keny gi chiege nyaka miye barup weruok mar ketho keny.
Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.
32 An to awachonu ni ngʼato angʼata moriembo chiege nikech wach moro amora makmana richo mar terruok, miyo chiegeno donjo e richo mar terruok, kendo ngʼato angʼata mokendo dhako makamano bende donjo e richo mar terruok.
Men jeg sier eder at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.
33 “Usewinjo bende ni nowachi ni, ‘Kik iketh kwongʼruok, to riti kwongʼruok moro amora misetimone Ruoth Nyasaye.’
Atter har I hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men du skal holde dine eder for Herren.
34 Anto anyisou ni kik ukwongʼru kata matin: Kik ukwongʼru gi polo nimar en e kom loch mar Nyasaye;
Men jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone,
35 kata gi piny, nimar en e raten tiende; kata gi Jerusalem, nikech en e dala maduongʼ mar Ruoth Maduongʼ.
eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad.
36 Kendo kik ukwongʼru gi wiu, nikech ok unyal loko yie wich achiel bedo marachar kata maratengʼ.
Heller ikke skal du sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller sort.
37 Neuru ni ‘Ee maru’ obedo ‘Ee,’ kendo ‘Ooyo’ obedo ‘Ooyo.’ Gimoro amora mopogore gimaa en gima oa kuom ngʼat marach.
Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde.
38 “Usewinjo ni nowachi ni, ‘Wangʼ kar wangʼ kendo lak kar lak.’
I har hørt at det er sagt: Øie for øie, og tann for tann!
39 Anto anyisou ni kik utam ngʼat marach timo gima odwaro timo. Ka ngʼato othalo lembi ma korachwich to lokne komachielo bende,
Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham,
40 kendo ka ngʼato dwaro yalo kodi mondo okaw lawi mar akor to wene kotini bende.
og om nogen vil føre sak mot dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen,
41 Ka ngʼato ochuni mondo ikowe kilomita achiel gi nus to dhi kode kilomita adek.
og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham.
42 Ka ngʼato okwayi gimoro to miyeuru, kendo kik ilok kiti ne ngʼat madwaro ni ihole gimoro.
Gi den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig.
43 “Usewinjo ni nowachi ni, ‘Her waduto jasiki to isin-go.’
I har hørt at det er sagt: Du skal elske din næste og hate din fiende.
44 Anto awachonu kama: Heruru wasiku kendo lamuru ne joma sandou,
Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder,
45 mondo eka ubed yawuot Wuonu manie polo. En omiyo chiengʼ mare wuok ni joma richo gi joma beyo machalre, kendo ooro koth ne joma kare gi joma ok kare.
forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.
46 Ka uhero mana joma oherou kende, to pok mane muyudo? Donge kata josol osuru bende timo mano?
For om I elsker dem som elsker eder, hvad lønn har I da? Gjør ikke også tolderne det samme?
47 To ka umoso mana oweteu kende to en angʼo mutimo moloyo joma moko? Donge kata jopiny bende timo kamano?
Og om I hilser bare på eders brødre, hvad stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme?
48 Kuom mano, beduru malongʼo chuth mana kaka Wuonu manie polo longʼo chuth.
Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.
