Mathayo 21
1 Ka koro ne gichiegni chopo Jerusalem, bangʼ chopo Bethfage manie Got Zeituni, Yesu nooro jopuonjrene ariyo,
Jesus og disiplene nærmet seg Jerusalem og var kommet utenfor byen Betfage ved Oljeberget. Han sendte to av disiplene i forveien
2 kowachonegi niya, “Dhiuru e dala man nyimu cha kendo udhi yudo mapiyo kanyna moro motwe kuno ka nyathine ni bute kanyo; gonygiuru mondo ukelnagi.
og sa:”Gå inn i byen dere kommer til. Der skal dere få øye på et esel som står bundet med et føll ved siden av seg. Løs dem og ta dem med hit.
3 Ka ngʼato owachonu gimoro amora to unyise ni Ruoth dwarogi, kendo gikanyono obiro miyougi mondo ukelnagi.”
Dersom noen spør hva dere holder på med, skal dere bare si:’Herren har bruk for dem’. Da vil straks den som spør, gi dere lov til å ta dyrene med.”
4 Mano notimore mondo ochop gima nowachi gi dho janabi kama:
Gjennom dette ble det som Gud har forutsagt i profeten Sakarja, til virkelighet:
5 “Nyisuru nyar Sayun niya, ‘Nee, Ruodhi biro iri, obiro komuol, kendo koidho kanyna; koidho kanyna matin, adier en mana nyathi punda.’”
”Si til innbyggerne i Jerusalem:’Se, kongen deres kommer til dere, ydmyk og ridende på et esel, ja, på en eselfole!’”
6 Jopuonjre nodhi motimo kaka Yesu nochikogi.
De to disiplene gjorde som Jesus hadde anvist dem.
7 Negikelone kanyna gi nyathi kanyna, kendo negiketo lepgi e ngʼegi, mi Yesu nobet kuomgi.
De tok eselet og føllet med til ham, la kappene sine på eslene, og Jesus satte seg på det ene og red av sted mot byen.
8 Oganda maduongʼ nopedho kodegi e yo, to jomoko to nongʼado bede yiende, kendo gin bende negi pedhogi e yo.
Mange i folkemassen bredde kappene sine ut som en matte foran ham. Andre skar kvister fra trærne og strødde på veien.
9 Oganda mane otelo nyime kod mago mane odongʼ chien nekok ni, “Hosana ne Wuod Daudi!” “Ogwedh ngʼat mabiro e nying Jehova Nyasaye!” “Hosana manie polo malo!”
Alt folket, både de som gikk foran Jesus, og de som fulgte etter, ropte:”Vi hyller degdu som skal arve kong Davids trone! Vi ærer deg du som er sendt av Herren! Alle i himmelen hyller deg!”
10 Kane Yesu odonjo Jerusalem to dala duto ne iye osakni kendo ji nopenjore kendgi niya, “Ma to ngʼa?”
I hele Jerusalem ble det stort oppstyr da han red inn, og folket spurte:”Hvem er han?”
11 To oganda nodwokogi niya, “Ma en Yesu, janabi moa Nazareth, e piny Galili.”
Folkemassen svarte:”Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.”
12 Yesu nodonjo ei hekalu mi noriembo oko joma ne ngʼiewo kendo uso gik moko kanyo. Noloko mesni mag jowil pesa ataro kod kombe mag joma ne uso akuche, kendo
Senere gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og rev ned hyllene til dem som solgte duer.
13 nowachonegi niya, “Ondiki ni, ‘Oda noluongi ni od lamo,’to un to uloke ‘kar chokruok mar jomecho.’”
Han sa til dem:”Gud har sagt i Skriften:’Mitt hus skal være et sted der menneskene kan be.’ Men dere har latt det bli’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
14 Muofni gi rongʼonde nobiro ire e hekalu kendo nochangogi.
Nå kom det mange blinde og lamme bort til ham på tempelplassen, og han helbredet dem.
15 To ka jodolo madongo gi jopuonj chik noneno gik miwuoro mane otimo, kendo ka nyithindo kok ei hekalu niya, “Hosana ne Wuod Daudi,” chunygi nokethore.
Da øversteprestene og de skriftlærde så alle de merkelige miraklene, og til og med hørte at små barn ropte til Jesus:”Vi hyller deg, du som skal arve kong Davids trone”, ble de opprørt og spurte ham:”Hører du ikke hva barna roper?”
16 Negipenje niya, “Bende iwinjo gima nyithindogi wacho?” Yesu nodwokogi niya, “Ee, awinjo. Kare pok usomo kama wacho ni, “‘Ne isechano mondo nyithindo kod nyithindo mayom omiyi pak’?”
”Jo”, svarte Jesus.”Men leser dere ikke Skriften? Der står det:’Til og med de små barna synger lovsanger til deg!’”
17 Omiyo noweyogi, mowuok odhi e dala maduongʼ mar Bethania, kuma ne oninde otienono.
Da dro han fra dem og gikk ut av byen mot Betania, der han stanset over for natten.
18 Kinyne kogwen kane oyudo en e yo odok Jerusalem, kech ne kaye.
Neste morgen var Jesus på vei tilbake til Jerusalem, og han ble sulten.
19 Ka noneno yiend ngʼowu moro e bath yo, nobaro kochomo yien-no, to ne ok oyudo gimoro amora kuome, makmana ite. Eka nowachone niya, “Kik ichak inyag olemo kendo!” Gikanyono yien-no noner. (aiōn g165)
Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort for å se om det var det fiken på det. Men det var bare løv uten frukt. Da sa han til treet:”Du skal aldri mer bære frukt!” Straks visnet fikentreet. (aiōn g165)
20 Kane jopuonjre oneno gima notimoreno, ne giwuoro, ka gipenjore niya, “Ere kaka yadh ngʼowuni ne oner mapiyo kamano?”
Disiplene ble sjokkert og spurte:”Hvordan kan det ha seg at fikentreet visnet så brått?”
21 To Yesu nodwokogi niya, “Awachonu adier ni ka un gi yie ma uonge gi kiawa, to ok unyal mana timo gima ne otim ne ngʼowuni, to unyalo bende wacho ne godni ni, ‘Dhiyo mondo inyumri e nam,’ kendo notimre kamano.
Da sa Jesus til dem:”Jeg forsikrer, om dere virkelig tror og ikke tviler, da kan dere også gjøre som jeg med dette fikentreet, ja, mer enn som så. Dere kan til og med si til dette fjellet:’Opp med deg og kast deg selv i havet’, og det kommer til å gjøre det.
22 Ka uyie to unuyud gimoro amora mukwayo kulamo.”
Dere kan få hva som helst dere ber om i bønnene deres dersom dere bare tror.”
23 Yesu nodonjo e laru mar hekalu, kendo kane oyudo opuonjo, jodolo madongo gi jodong oganda nobiro ire. Negipenje niya, “Itimo gigi gi teko mane, koso ngʼa momiyi teko ma in-goni?”
Da Jesus hadde kommet til tempelplassen og holdt på å undervise der, kom øversteprestene og lederne i folket fram til ham. De forlangte å få vite med hvilken rett han foretok seg alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham oppdraget.
24 Yesu nodwokogi niya, “Abiro penjou penjo achiel. Ka udwoka, to abiro nyisou teko ma atimogo gigi.
”Det skal jeg straks si dere”, sa Jesus,”dersom dere først svarer på et annet spørsmål.
25 Uparo ni batiso mar Johana noa kanye. Noa e polo, koso noa kuom dhano?” Negiwuoyo kuom wachni e kindgi giwegi kendo giwacho niya, “Ka wawacho ni, ‘Noa e polo,’ to obiro penjowa ni, ‘ka en kamano to angʼo momiyo nutamoru yie kuome?’
Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke?” De begynte straks å diskutere med hverandre og sa:”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre oss hvorfor vi ikke trodde på ham.
26 To ka wawacho ni, ‘Noa kuom dhano,’ to waluoro ji nimar giduto gikawo ni Johana ne en janabi.”
Men om vi påstår at Gud ikke hadde sendt Johannes, da kommer vi til å få problemer med folket. Alle sier at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.”
27 Omiyo negidwoko Yesu niya, “Ok wangʼeyo.” Eka nowachonegi niya, “An bende ok abi nyisou kuma agole teko ma atimogo gigi.
Til slutt svarte de unnvikende:”Vi vet ikke.” Da sa Jesus til dem:”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
28 “Uparo nade? Ne nitie ngʼato moro mane nigi yawuowi ariyo. Nodhi ir mokwongo mowachone ni, ‘Kawuono dhi iti e puoth mzabibu.’
”Hva sier dere om dette?” fortsatte Jesus.”En mann hadde to sønner. En dag sa han til den ene:’I dag kan du gå ut og arbeide i vingården.’
29 “To nodwoko ni, ‘Ok abi dhi.’ Kata kamano bangʼe achien noloko pache mi odhi.
’Det vil jeg ikke’, svarte sønnen. Etter en stund forandret han mening og gikk likevel.
30 “Eka wuon-gino nodhi ir wuowi machielo monyise gima nonyiso wuowi mokwongo. To en nodwoko ni, ‘Abiro dhi, jaduongʼ, to ne ok odhi.’”
Litt etter sa faren til den andre:’Gå ut, du også’, og han svarte:’Ja, visst, far, det skal jeg gjøre.’ Men han gikk aldri.
31 Yesu nopenjogi niya, “Kuom yawuowi ariyogi, mane manotimo gima wuon-gi ne dwaro?” Negidwoke niya, “Wuowi mokwongo.” Yesu nowachonegi niya, “Awachonu adier ni josol osuru gi jochode kuongonu donjo e pinyruodh Nyasaye.
Hvilken av disse to var lydige mot faren sin?” De svarte:”Den første naturligvis.” Da forklarte Jesus hva han mente med det han sa:”Jeg forsikrer dere at tollere og prostituerte skal få tilhøre Guds eget folk, men ikke dere.
32 Nimar Johana nobiro iru mondo onyisu yor tim makare, to ne ok uyie kuome, kata obedo ni josol osuru gi jochode to noyie kuome. Kendo kata bangʼ neno mano, pod ne udagi lokoru mondo uyie kuome.
Døperen Johannes kom og viste dere hvordan dere skal leve etter Guds vilje, men dere trodde ikke på ham. Tollerne og de prostituerte derimot gjorde som han sa. Men til tross for at dere så dette, angret dere ikke og begynte å tro på budskapet hans.”
33 “Winjuru ngero machielo. Ne nitie wuon puodho moro mane opidho mzabibu e puothe. Nochiele gi ohinga, mi okunyo bugo mibiyoe olemo mochiek e iye, kendo ogero ne osuch ngʼicho. Eka ne oketo puothe mar mzabibuno e lwet jopur moko, bangʼe nowuok odhi e wuoth moro mabor.
”Jeg skal fortelle et annet bilde for dere”, sa Jesus.”En jordeier plantet en vingård. Han bygget en mur rundt den og gravde en fordypning i bakken der de kunne presse saften av druene. Han bygget også et vakttårn. Så forpaktet han bort vingården til noen dyrket druer mens han selv reiste langt bort.
34 Kane kinde keyo koro chiegni, nooro jotichne ir jorit puothego mondo oomne olembe mowuok e puothe.
Da det ble tid til å høste avlingen, sendte han noen tjenere til de som produserte vinen for å hente den delen av avlingen som var hans.
35 “To jopur puodhogo nomako jotichnego mi ogoyo achiel, to machielo ginego to mar adek gichielo gi kite.
Men de overfalt tjenerne. De mishandlet en, drepte en annen og steinet en tredje.
36 Eka nochako ooro jotich mamoko irgi; jotich mangʼeny moloyo mago mane ooro mokwongo, kendo gin bende negitimonegi machalre.
Da sendte jordeieren andre tjenere, men det samme skjedde med dem.
37 Mogik tik ne ooro negi wuode, koparo ni, ‘Wuoda to gibiro miyo luor.’
Til slutt sendte eieren sin egen sønn. Han tenkte:’Sønnen min vil de vel i det minste ha respekt for.’
38 “To ka jopur puodhogo noneno wuod wuon puodho, negiwacho e kindgi giwegi ni, ‘Ma e jacham girkeni. Biuru mondo wanege mondo girkeni odongʼnwa.’
Men da de som leide vingården fikk se sønnen, sa de til hverandre:’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’
39 Omiyo negimake mi gidire oko mar puoth mzabibu kendo neginege.
De fanget sønnen, slepte han ut av vingården og drepte ham.”
40 “Koro, uparo ni ka wuon puoth mzabibu obiro to angʼo mobiro timo ne jopur puothego?”
”Hva tror dere eieren gjør med disse svindlerne når han kommer tilbake?” spurte Jesus.
41 Negidwoke niya, “Obiro nego joma achachgo gi nek marach bangʼe oketo puothe mar mzabibuno e lwet jopur mamoko, manyalo miye olembege, ka kinde keyo ogik.”
Øversteprestene og lederne i folket svarte:”Han kommer helt sikkert til å drepe dem, og etterpå forpakter han bort vingården til andre som holder avtalen og gir ham sin del av avlingen som betaling når høsttiden kommer.”
42 Yesu nowachonegi niya, “Donge usesomo Ndiko mawacho niya, “‘Kidi mane jogedo odagi osedoko kidi motegno moriwo kor ot, Jehova Nyasaye ema osetimo mano, kendo en gima iwuoro ka waneno?’
Da sa Jesus til dem:”Har dere aldri lest det som står i Skriften:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, har blitt selve hjørnesteinen. Herren har valgt den ut, og den er perfekt i våre øyne!’
43 “Emomiyo anyisou ni pinyruodh Nyasaye ibiro gol kuomu kendo mi oganda machielo ma biro nyago olemo mare.
Det jeg mener å si med dette er at de privilegier dere har som Guds folk, skal bli tatt fra dere og gitt til alle som følger Guds vilje.
44 Ngʼato angʼata mopodho kuom kidino notur matindo tindo, to ngʼatno ma kidino ogore kuome noregre ka buru.”
Den som snubler mot denne steinen, blir skadet, men den som steinen faller på, blir fullstendig pulverisert.”
45 Ka jodolo madongo gi jo-Farisai nowinjo ngeche mag Yesu, negingʼeyo ni gin ema nowuoyo kuomgi.
Da øversteprestene og fariseerne hørte det Jesus fortalte, forsto dem at det var de selv han snakket om.
46 Negichako manyo yo mane ginyalo makego, to negiluoro oganda, nikech ji nokawe ni en janabi.
Derfor ville de straks arrestere ham, men de var redde for folket, som mente at Jesus var en profet som bar fram Guds budskap.
