Mariko 4
1 Kendo Yesu nochako puonjo e dho nam. To oganda maduongʼ nochokore molwore omiyo nodonjo ei yie mi obetie ka ji duto to ochungʼ oko e dho nam.
Noe seinere begynte Jesus på nytt å undervise nede ved sjøen. Folkemassen som samlet seg rundt ham var så stor at han ble tvunget til å stige om bord i en båt og sitte i den ute på vannet mens han talte til folket som sto på stranden.
2 Yesu nopuonjogi gik mangʼeny e yor ngeche. E puonjnego nowacho niya,
Han underviste dem ved å fortelle mange bilder, som for eksempel dette. Han sa:
3 “Winjauru! Japur moro nodhi chwoyo kodhi,
”Lytt! En bonde gikk ut på åkeren sin for å så.
4 kane oyudo ochwoyo, kodhi moko nolwar e dir yo, mi winy nobiro mochamogi duto.
Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren, og fuglene kom og spiste det opp.
5 Kodhi moko nolwar kuonde motimo lwendni, ma lowo operoree mine gitwi piyo piyo, nikech lowo ne thany thany.
Noe korn falt der jorden var steinete og jordlaget tynt. Plantene vokste raskt opp,
6 To ka chiengʼ nowuok, chamgo nowangʼ, kendo nikech ne gionge tiendegi, ne gitwo.
men i den steikende solen visnet de og tørket bort, etter som røttene var grunne.
7 Kodhi moko nolwar e kind kudho, to ka kudhogo nodongo, ne githungʼo chamgo mi gimonogi nyak.
Andre korn falt blant tistlene. Da tistlene vokste opp, kvalte de kornplantene slik at de ikke ga noen avling.
8 To kodhi moko to nolwar e lowo maber, mine gitwi kendo gichiego cham. Neginyago cham, moko nyadi piero adek, moko nyadi piero auchiel, kendo moko nyadi mia achiel.”
Mest korn falt i den fruktbare jorden og vokste opp og ga rik avling. Noe ga 30, 60 og til og med 100 ganger så mye som den mengden såkorn som hadde blitt sådd.”
9 Bangʼe Yesu nomedo wacho niya, “Ngʼat man-gi it mar winjo wach mondo owinji.”
Jesus sa:”Lytt nøye og forsøk å forstå!”
10 Kane odongʼ kende, jopuonjrene apar gariyo gi jomoko mane ni bute nopenje tiend ngechego.
Da Jesus seinere var alene med disiplene og de andre som fulgte ham, spurte de:”Hva betyr dette som du fortalte?”
11 Nowachonigi niya, “Un osemiu rieko mar ngʼeyo tiend gik mopondo mag pinyruoth Nyasaye. To joma moko, to iwuoyogo gi ngeche
Han svarte:”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. De som ikke tilhører Guds eget folk, oppfatter dette bare som bilder,
12 mondo mi, “‘gisik ka gingʼicho to ok ginine gimoro, kendo gisik ka giwinjo weche miwacho to wach ok nodonjnegi; nimar dipo ka gilokore mi owenegi richogi!’”
for at’de skal se hva jeg gjør, men likevel ikke fatte, og høre hva jeg sier, men likevel ikke forstå, og derfor kan de ikke vende om til Gud og få syndene sine tilgitt.’
13 Yesu nomedo loso kodgi kowachonegi niya, “Ere kaka ok unyal winjo tiend ngeroni? Ka kamano to bende ubiro winjo tiend ngero moro amora?
Dersom dere nå ikke forstår dette bildet om såkornet, hvordan skal dere da kunne skjønne de andre bildene mine?
14 Japur chwoyo kodhi ma en Wach.
Det bonden sår, er budskapet fra Gud.
15 Jomoko chalo gi kodhi molwar e dir yo, kama ichwoyoe Wach. E sa nogo ma jogi owinjoe Wach to Satan biro mi magi Wach ma giwinjono.
Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet til det menneske som hører budskapet, men som snaut nok har hørt det til ende før Satan kommer og forsøker å få den som lyttet, til å glemme alt sammen.
16 Jomoko to chalo mana kaka kodhi mochwo kuonde motimo lwanda. Gin giwinjo Wach kendo girwake sano gi mor.
Den grunne og steinete jorden er lik hjertet til det menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede,
17 To nikech gionge tiendegi Wach ok bedi eigi amingʼa. Ka chandruok kata sand obiro nigi nikech Wach Nyasaye to gipodho piyo piyo nono.
men som ikke har særlig dybde i seg slik at røttene kan utvikle seg. Etter en tid, når vanskelighetene eller forfølgelsene dukker opp på grunn av troen, da avtar entusiasmen, og den som tok imot, forlater troen.
18 Moko chalo kaka kodhi molwar e kind kudho.
Jorden som var dekket av tistler, kan sammenlignes med det menneske som hører budskapet,
19 To achien parruok kuom ngima mar pinyni gi wuond ma mwandu kelo kaachiel gi gombo mag pinyni ma gigombogo gik mathoth, thungʼo Wach mamone nyak. (aiōn g165)
men lar de daglige bekymringene, lengselen etter å tjene mange penger og begjæret etter andre ting, få komme inn i hjertet og kvele budskapet, slik at det til slutt ikke påvirker livet i det hele tatt. (aiōn g165)
20 Moko to chal mana gi kodhi mochuo e lowo maber, giwinjo Wach mi girwaki. Kendo ginyak maber mana ka kodhi manyak nyadi piero adek, nyadi piero auchiel, nyaka nyadi mia achiel.”
Den fruktbare jorden ligner hjertet til et menneske som hører budskapet, tar det til seg og lar det påvirke hele livet. Disse som hører og tar imot, gir en avling som er 30, 60 eller til og med 100 ganger så stor mengde korn som ble sådd i hjertets gode jord.”
21 Nowachonegi niya, “Bende ngʼato kuomu nyalo moko taya bangʼe to oume gi bakul kata okete e bwo kitanda? Donge okete ewi rachungi taya?
Videre sa Jesus:”Ingen tar fram en lampe og hvelver en eske over den eller setter den under en stol. Tvert imot! En lampe setter alle høyt og fritt, slik at den kan gi lys og være til nytte.
22 Ngʼeuru ni onge gimoro mopandi ma ok nofweny, to bende onge gimoro amora mitimo lingʼ-lingʼ ma ok noket e lela.
På samme måten skal alt som nå er skjult, en dag bli ført fram i lyset og være synlig for alle.
23 Ka ngʼato nigi it mar winjo wach to mondo owinji.”
Lytt nøye og forsøk å forstå!
24 Yesu nodhi nyime kawachonegi niya, “Chikuru itu maber mondo uwinj weche miwachonu, nimar rapim mupimogo ema ibiro pimnugo un bende, kendo moloyo kanyo.
Pass på at de ordene dere får høre, leder til handling. For jo mer dere omsetter ordene til praksis, desto mer kommer dere til å forstå hva jeg snakker om.
25 Ngʼat man-go nomedne mi nobed gi gik mogundho; to ngʼat ma ongego kata mano ma en-go nomaye.”
Ja, den som forstår undervisningen min, skal med tiden forstå mer og mer. Men den som forstår lite, skal til slutt miste også den minimale innsikten han hadde.”
26 Nowacho bende niya, “Ma e kaka pinyruoth Nyasaye chalo. Ngʼato chwoyo kodhi e lowo.
Jesus fortalte også et annet bilde. Han sa:”Der Gud regjerer, blir det som når en bonde strør ut såkornet sitt på åkeren.
27 Otieno kata odiechiengʼ, kata ka onindo kata oneno, to kodhigo twi atwiya mi dongi, ka jachwoyo ok ongʼeyo kaka mano timore.
Mannen sover og våkner, og alt etter som dagene går, begynner såkornet å gro og spire uten hans hjelp.
28 Lowo owuon ema golo kodhi; mokwongo tiendene wuok, eka wiye gulo oko kaeto bangʼe kodhi dongo mi chieg cham.
Det er jorden som får såkornet til å gro. Først trenger spirene seg fram, så blir aksene formet, og til slutt er hveten moden.
29 Ka cham osechiek to gikanyono wuon puodho kawo pand keyo mondo okayego.”
Da kommer bonden med sin sigd og høster hveten, etter som tiden til å høste er kommet.”
30 Nowacho kendo niya, “En yo mane ma wanyalo pimogo pinyruoth Nyasaye, kata en ngero mane manyalo nyisowa kite?
Jesus sa:”Hvordan kommer det til å bli der Gud regjerer? Hvilket bilde skal jeg bruke?
31 Ochal gi koth karadali ma en e kodhi matinie mogik mikomo e puodho.
Jo, der Gud regjerer, blir det som når noen sår et sennepsfrø. Til tross for at sennepsfrøet er det minste av alle frø, vokser det opp og blir større enn alle andre krydderurter, og får så store greiner at fuglene kan bygge reir og finne ly mellom bladene.”
32 To kata otin kamano to kosekome to odongo mi obed maduongʼ moloyo yiende mag puodho duto. Bedene yarore madongo mi winy mafuyo e kor polo biro ywe e tipone.”
33 Yesu nomedo wuoyonegi gi ngeche machal gi mago e thuolo moro amora mane ginyalo winje.
Jesus brukte titt og ofte slike bilder som dette for at folket skulle forstå, i den grad de nå var i stand til å forstå.
34 Ne ok owachonegi wach moro amora ma ok okonyore gi ngero. To ka thuolo noyudore mi odongʼ gi jopuonjrene kendgi to nonyisogi tiend weche duto.
Ja, han talte faktisk aldri uten å fortelle noen bilder, men når han seinere ble alene med disiplene forklarte han bildene for dem.
35 Chiengʼno godhiambo Yesu nowacho ne jopuonjrene niya, “Wadhiuru loka nam komachielo.”
Da det ble kveld, sa Jesus til disiplene:”Kom, nå drar vi over til den andre siden av sjøen.”
36 Omiyo ne giwuok giweyo oganda, mine gidhi kode mana kaka ne En-no, mi gichako kwangʼ kode ei yie. Ne nitie yiedhi mamoko bende mane kwangʼ kodgi e nam.
De trakk seg unna folket og reiste over sjøen i den båten der Jesus allerede satt. Flere andre båter fulgte også med.
37 Eka ahiti mangʼongo notugore mi apaka nochako tago yie koni gi koni mi pi nochako pongʼe.
Da de hadde kommet et stykke ut, blåste det opp en voldsom storm. Høye bølger slo inn i båten slik at den nesten ble fylt med vann.
38 Sechego noyudo Yesu nindo ewi raten man kachien yie. Jopuonjre nochiewe kagiwachone niya, “Japuonj, donge litni ka watho?”
Mens dette skjedde, lå Jesus og sov akter i båten med hodet på en pute. Disiplene vekket ham og ropte fortvilt:”Mester, merker du ikke at vi holder på å synke?”
39 Yesu nochiewo mokwero yamo. Nochiko apaka kowachone niya, “Kwe! Lingʼ thi!” Gikanyono yamo nokwe mi piny olingʼ thi.
Da reiste han seg opp og snakket strengt til vinden og sjøen og sa:”Ti! Bli stille!” Straks la sjøen seg, og det ble blikk stille.
40 Bangʼ mano Yesu nowachone jopuonjrene niya, “Angʼo momiyo uluor kamano? Pod uonge mana gi yie?”
Så spurte han disiplene:”Hvorfor er dere redde? Har dere fortsatt vanskelig for å tro?”
41 Luoro nomakogi mi gipenjore kendgi niya, “Ma en ngʼa, ma kata yamo gi apaka bende winje?”
Forskrekket sa de til hverandre:”Hvem er han? Til og med vinden og sjøen er lydige mot ham.”
