Luka 20
1 Chiengʼ moro achiel kane opuonjo ji ei laru mar hekalu, kendo noyalo Injili, jodolo madongo gi jopuonj chik, kaachiel kod jodongo nobiro ire.
En dag da Jesus underviste folket på tempelplassen og talte til dem om det glade budskapet fra Gud, kom øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere bort til ham.
2 Negiwachone niya, “Nyiswa ni en teko mane ma itimogo gigi. En ngʼa momiyi teko ma in-goni?”
De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.
3 Nodwoko niya, “An bende abiro penjou penjo. Nyisauru:
”Det skal jeg snart si dere”, sa Jesus,”dersom bare dere først svarer meg på et annet spørsmål.
4 Uparo ni batiso mar Johana noa e polo koso noa kuom dhano?”
Hva mener dere om dette: Var døperen Johannes sin dåp fra Gud eller ikke?”
5 Negiwuoyo kuom wachni e kindgi giwegi kendo giwacho niya, “Ka wawacho ni, ‘Noa e polo,’ to obiro penjowa ni, ‘Angʼo momiyo nutamoru yie kuome?’
De begynte straks å diskutere med hverandre og sa:”Dersom vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på ham.
6 To ka wawacho ni, ‘Noa kuom dhano,’ ji duto biro chielowa gi kite, nikech ne giyie ni Johana ne en janabi.”
Men om vi sier at Gud ikke hadde sendt ham, da kommer folket til å steine oss. De er jo helt overbevist om at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.”
7 Omiyo negidwoko niya, “Ok wangʼeyo kuma ne oaye.”
Derfor svarte de til slutt:”Vi vet ikke.”
8 Yesu nowachonegi niya, “An bende ok abi nyisou kuma agole teko ma atimogo gigi.”
Da sa Jesus:”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
9 Yesu nodhi nyime kogoyonegi ngero niya, “Ngʼat moro ne opidho mzabibu, ne okete e lwet jopur moko kendo nodhi kamoro kuom ndalo mangʼeny.
Jesus vendte seg til folket og fortalte et bilde for dem. Han sa:”En mann plantet en vingård og forpaktet den ut til noen som dyrket druer mens han selv reiste til utlandet og var borte i mange år.
10 E kinde mar keyo nooro jatichne moro ir jopur puodho mondo gimiye olemo moko mane ochiek e puoth mzabibu. To jopur puodho nogoye kendo noriembe gi lwete nono.
Da tiden for å høste var inne, sendte han en av tjenerne sine til forpakterne for å hente den delen av avlingen som var hans. Men de overfalt tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake.
11 Nochako ooro jatich machielo, to ngʼatni bende negigoyo kendo timo ne tim wichkuot, ka giriembe gi lwete nono.
Eieren sendte da en annen tjener, det samme gjentok seg med ham. Han ble mishandlet, forulempet og ble sendt bort uten å ha fått noe.
12 Nooro kendo ngʼat mar adek, to ne gihinye ma giriembe oko.
Også en tredje tjener ble sendt, men også ham skamslo de og jaget bort.
13 “Eka wuon puoth mzabibu nowacho ni, ‘Abiro timo angʼo? Abiro oro wuoda mahero, kamoro dipo ginyalo winje!’
’Hva skal jeg gjøre?’ sa eieren.’Jo, nå vet jeg det! Jeg sender min egen elskede sønn. Han må de vel ha respekt for.’
14 “To ka jopur nonene, ne giwuoyo kuome kagiwacho ni, ‘Ma e jacham girkeni. Wanegeuru, to mondo girkeni odongʼnwa!’
Men da forpakterne fikk se sønnen, sa de til hverandre:’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’
15 Omiyo negidhire gigole oko mar puoth mzabibu kendo neginege. “Angʼo ma wuon puoth mzabibu notimnegi?
De dro sønnen ut av vingården og drepte ham.””Hva tror dere eieren gjør med disse forpakterne?” spurte Jesus.
16 Obiro biro moneg jopur puodhogo mi ogol puoth mzabibuno e lwetgi mi enomi joma moko.” Kane ji owinjo wachno, negiwacho niya, “Mad gima kama kik timre!”
”Jo, han vil selv komme dit, og da henretter han de kriminelle bøllene og gir vingården til andre.” Da folket hørte dette, protesterte de høylytt:”Nei! Det kommer aldri til å skje!”
17 Yesu nongʼiyogi kochomo wangʼe kuomgi kendo nopenjo niya, “Kara ere tiend gino mondiki: “‘Kidi mane jogedo odagi osedoko kidi motegno moriwo kor ot.’
Men Jesus møtte blikket deres og sa:”Hva betyr det som står i Skriften:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, den har blitt til selve hjørnesteinen.’
18 Ngʼato ka ngʼato mopodho kuom kidino notur matindo tindo, to ngʼatno ma kidino ogore kuome noregre ka buru.”
Den som snubler på denne steinen, blir skadet, og den som denne steinen faller på, blir fullstendig knust.”
19 Jopuonj chik kod jodolo madongo nochako manyo yo mane ginyalo makego mapiyo, nikech negingʼeyo ni ogetogi kod ngeroni. To negiluoro ji.
Øversteprestene og de skriftlærde ville arrestere Jesus direkte, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket.
20 Kane girite ma ok giweyone thuolo, negioro jombetre, mane wuondore ni gin jo-adiera maonge wach marach. Negigeno niginyalo mako Yesu e gimoro mowacho mondo omi gimake gitere e bwo loch kod teko mar ruoth.
Mens myndighetene holdt Jesus under oppsikt og ventet på sin anledning, sendte de noen menn som skulle late som om de var nøye med å følge Guds vilje, men i virkeligheten var de ute etter å ta Jesus for noe de kunne arrestere ham for. De ville etterpå overgi ham til de romerske myndighetene.
21 Omiyo jombetrego nopenje niya, “Japuonj, wangʼeyo ni iwacho kendo ipuonjo yor Nyasaye kaluwore gi adierane.
”Mester”, sa de til ham.”Vi vet hvor ærlig du er når du underviser. Du gir ikke etter for det andre mener og tenker, men sier rett ut det som er Guds vilje.
22 Bende en gima kare mondo wagol osuru ne Kaisar koso ok owinjore?”
Fortell oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren?”
23 Noneno obadho mane gichikone to nowachonegi niya,
Jesus gjennomskuet den listige falskheten deres og sa:
24 “Tangʼnauru pesa ma un-go. Kido kod nying man kuome gin mag ngʼa?” Negidwoko niya, “Mag Kaisar.”
”Vis meg en romersk mynt. Hvem sitt bilde er det på den, og hvem sin signatur står under?””Keiseren”, svarte de.
25 Nowachonegi niya, “Udwoko kare, koro miuru Kaisar gige Kaisar, to miuru Nyasaye gige Nyasaye.”
”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
26 Ne ok ginyal make kuom gima nosewacho kanyo e nyim ji kendo ka giwuoro dwokone, negilingʼ thi.
De klarte altså ikke å sette ham fast for noe av det han sa mens folket hørte på. Tvert imot var de så overrasket over svarene hans, at de ble helt tause.
27 Jo-Sadukai moko, mawacho ni chier onge, nobiro ir Yesu kod penjo moro.
Noen saddukeere oppsøkte ham. Det er de som påstår at de døde ikke skal stå opp igjen, og derfor spurte de:
28 Negipenje niya, “Japuonj, Musa nondikonwa ni ka ngʼato owadgi otho moweyo dhako ma pod onge gi nyithindo, to ngʼatno nyaka kend dhako ma chwore othono mondo onywolnego nyithindo.
”Mester, i Moseloven står det at om en mann dør barnløs, da skal broren hans gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan gi ham etterkommere.
29 Koro ne nitie owete moko abiriyo. Wuowi makayo nokendo dhako, to notho ka ok onywolo nyathi.
Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg og døde barnløs.
30 Wuowi mar ariyo
Da giftet bror nummer to seg med enken, men heller ikke han fikk noen barn.
31 kendo bangʼe wuowi mar adek ne jokende, to machalre kamano nyaka wuowi mar abiriyo notho, ma ok ginywolo nyithindo.
På samme måten gikk det med den tredje, og så fortsatte det til alle sju hadde vært gift med henne og var døde uten å etterlate seg noen barn.
32 Gikone, dhakoni bende notho.
Til slutt døde også kvinnen.
33 Koro, chiengʼ chier dhakoni nobed chi ngʼa, nimar ji abiriyogo nokende?”
Hva skal skje med henne når de døde står opp igjen? Hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”
Jesus svarte saddukeerne:”Det er bare her på jorden at menn og kvinner gifter seg. (aiōn g165)
35 To jogo mowal ni owinjore mondo obed e piny mar tiengʼ mabiro bangʼ chier aa kuom joma otho ok nokendi kata nokendgi ngangʼ, (aiōn g165)
De som er verdige til å være med i den kommende verden, etter at de har stått opp fra de døde, kommer ikke til å gifte seg. (aiōn g165)
36 to bende ok ginitho kendo ngangʼ, nimar gichalo gi malaike. Gin nyithind Nyasaye, nikech gin nyithind chierno.
De skal heller ikke dø, men blir som englene. De er Guds barn, for de har stått opp fra de døde til et nytt liv.
37 To kuom bungu maliel, Musa nonyiso bende ni joma otho chier, nimar oluongo Ruoth Nyasaye ni, ‘Nyasach Ibrahim, kendo Nyasach Isaka kod Nyasach Jakobo.’
At de døde står opp beviser Moses når han forteller om hvordan Gud viste seg for ham i den brennende tornebusken. Han kaller Gud for Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.
38 Ok en Nyasach joma otho, to mar joma ngima, nikech kuome ji duto ngima.”
Gud er altså ikke en gud for døde, men for levende. Alle mennesker er levende for ham.”
39 Jopuonj chik moko nodwoko niya, “Iwacho maber, japuonj.”
”Det var bra svart, Mester”, sa noen av de skriftlærde som sto der.
40 Omiyo onge ngʼato kata achiel manohedhore penje penjo moro kendo.
Og nå våget ingen å stille flere spørsmål til ham.
41 Eka Yesu nowachonegi niya, “Ere kaka giwacho ni Kristo en Wuod Daudi?
Jesus spurte:”Hvordan kan dere påstå at Messias, den lovede kongen, er etterkommer av kong David?
42 Daudi owuon wacho maler e Kitabu mar Zaburi niya, “‘Ruoth Nyasaye nowachone Ruodha ni, “Bed e bada korachwich,
David selv skrev jo i Salmenes bok:’Gud sa til min Herre: Kom og sitt på min høyre side for å regjere,
43 nyaka aket wasiki e bwo tiendi.”’
til jeg har lagt dine fiender som en skammel under føttene dine.’
44 Daudi luonge ni ‘Ruoth.’ Ere kaka onyalo bedo wuode kendo?”
Mener dere virkelig at David ville kalle en av sine etterkommere for Herre?”
45 Kane ji duto winjo, Yesu nowachone jopuonjrene niya,
Mens folket lyttet, vendte Jesus seg mot disiplene og sa:
46 “Beduru motangʼ ni jopuonj chik. Gihero wuotho koni gi koni ka girwako lewni maboyo mayware piny kendo gihero ni omosgi e chirni kendo gihero bedo e kombe moyiedhi manie sinagoke kod kuonde ma imiyoe ji duongʼ e sewni.
”Ta dere i vare for de skriftlærde, som elsker å gå omkring i lange kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget. Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste rekke, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene.
47 Giyako ute mon ma chwogi otho kendo gilamo lamo moyware mondo ginyisrego ni ji kaka gilony e lamo. Joma kamagi ibiro kum malit moloyo.”
I sin griskhet bedrar de hjelpeløse enker og tar alt de eier, mens de later som om de lever etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre kan høre på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”
