Johana 13
1 Kane Sap Pasaka okayo machiegni, Yesu nongʼeyo ni sane osechopo mar wuok e pinyni mondo odog ir Wuoro. Kaka nosehero joge owuon mane ni e pinyni, koro noikore nyisogi herane matut mogik.
Påskehøytiden skulle snart begynne. Jesus visste at den tiden som hans Far i himmelen hadde bestemt, nå var kommet. Han skulle forlate jorden og vende tilbake til sin Far i himmelen. Jesus ga derfor et siste bevis på hvor høyt han elsket disiplene.
2 E kinde mane gichano chiemb odhiambo, noyudo Jachien oseketo paro marach e chuny Judas Iskariot, ma wuod Simon, mondo ondhog Yesu.
Jesus og disiplene var samlet for å spise sammen. Djevelen hadde allerede gitt Judas, han som var sønn til Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde Jesus.
3 Yesu nongʼeyo ni Wuoro noseketo gik moko duto e bwo tekone, kendo ni noa ka Nyasaye kendo nobiro dok ir Nyasaye;
Jesus visste at Far i himmelen hadde gitt alt over i hans hånd, og at han selv var kommet fra Gud og skulle vende tilbake til Gud.
4 omiyo noa malo oweyo chiemo, kendo nongʼwano kandhone bangʼe otweyo taulo e nungone.
Jesus reiste seg fra bordet, tok av seg kappen og bandt et håndkle om livet.
5 Bangʼ timo kamano, noolo pi e karaya bangʼe ochako luoko tiend jopuonjrene, kendo noyweyo tiendegi gi taulo mane oyudo otweyo e nungone.
Han helte vann i et fat og begynte å vaske disiplene sine føtter og tørke dem med håndkleet som han hadde bundet om seg.
6 Kane obiro ir Simon Petro, Petro nowachone niya, “Ruoth, idwaro luoko tienda adier?”
Da han kom til Simon Peter, sa Simon til ham:”Herre, du skal ikke vaske føttene mine.”
7 Yesu nodwoke niya, “Ok inyal winjo tiend gima atimo, to ibiro winjo tiende bangʼe.”
Da svarte Jesus:”Akkurat nå forstår du ikke det jeg gjør, men det kommer en dag du skal skjønne meningen med det.”
8 Petro nonyise koramo niya, “Ooyo, Ruoth, ok inyal luoko tiendena ngangʼ.” Yesu nodwoke niya, “Ka ok aluoko tiendi, to ok iwinjori bedo koda e kanyakla mar jopuonjrena.” (aiōn g165)
”Nei”, protesterte Peter,”aldri i livet om du skal vaske føttene mine!” Jesus sa til ham:”Dersom jeg ikke gjør deg ren, kan du ikke tilhøre meg.” (aiōn g165)
9 Simon Petro nodwoke niya, “Ruoth, ka kamano, to kik ilwok mana tienda kende, to luok bedena kod wiya bende!”
Da ropte Peter:”Herre, vask ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.”
10 Yesu nodwoke niya, “Ngʼat moseluokore onego olwok mana tiendene kende, nimar dende duto ler. Un usedoko maler, makmana ngʼato achiel kuomu kende ema ok ler.”
Jesus sa til ham:”Den som har badet, trenger bare få føttene vasket for å være ordentlig ren. Dere er rene, men det gjelder ikke alle.”
11 Nikech nongʼeyo ngʼat mane biro ndhoge, mano emomiyo nowachonegi ni ok giler giduto.
Jesus visste nemlig hvem som skulle forråde ham. Det var derfor han sa at ikke alle var rene.
12 Kane osetieko luoko tiendegi, norieyo kandhone bangʼe nodok obet piny. Nopenjogi niya, “Bende ungʼeyo tiend gima asetimonuno?
Da Jesus hadde vasket føttene deres, tok han på seg kappen igjen og tok plass ved bordet. Han spurte dem:”Forstår dere det jeg har gjort med dere?
13 Uluonga kare ni ‘Japuonj’ kendo ni ‘Ruoth,’ kendo utimo kare, nikech mano e ngʼama an.
Dere kaller meg Mester og Herre, og det gjør dere rett i, for det er nettopp det jeg er.
14 Koro ka an ma an Ruodhu kendo Japuonju ema aselwoko tiendeu, un bende nyaka ulwok tiendeu ngʼato gi ngʼato.
Dersom nå jeg, som er deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, da er også dere skyldige i å vaske føttene til hverandre.
15 Aseketonu ranyisi mondo utim kaka asetimonu.
Jeg har gitt dere et eksempel til å følge: Gjør som jeg har gjort mot dere.
16 Awachonu adier ni onge jatich maduongʼ moloyo ruodhe motiyone, kata jaote ok duongʼ moloyo ngʼama oore.
Jeg forsikrer dere at en tjener står ikke over sin herre, og en utsending står ikke over han som har sendt ham.
17 Nikech koro ungʼeyo wechegi, nogwedhu kutiyo kodgi.”
Når dere nå vet dette, da er dere lykkelige dersom dere også praktiserer det.”
18 Yesu nomedo wuoyo kodgi niya, “Ok awuo kuomu un uduto, nimar angʼeyo joma aseyiero. To mano osetimore mondo ochop Ndiko mawacho ni, ‘Ngʼat machiemo koda bende osendhoga.’
Jesus fortsatte:”Jeg snakker ikke om dere alle. Jeg kjenner dere som jeg har valgt ut til mine nærmeste disipler, men det må bli til virkelighet som Gud har forutsagt i Skriften:’Den som spiste sammen med meg, han har vendt seg mot meg.’
19 “Koro anyisou wachni chon kapok otimore mondo kotimore, to ubiro yie ni An e Kristo.
Jeg sier det allerede nå, for at når det skjer, skal dere kunne tro at jeg er den jeg er.
20 Awachonu adier, ni ngʼato angʼata morwako ngʼama aoro, orwaka, kendo ngʼama orwaka orwako jal ma noora.”
Jeg forsikrer dere at den som tar imot dem som jeg sender, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”
21 Bangʼ kane osewacho mano, Yesu nochandore gie chunye mi nohulonigi niya, “Awachonu adier, ni achiel kuomu biro ndhoga.”
Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sitt innerste og utbrøt:”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg!”
22 Jopuonjrene dhogi nomoko, kendo ne gingʼiyore kendgi ka giparo ni en ngʼa kuomgi ma nowuoyo kuome.
Disiplene så på hverandre og undret seg over hvem han mente.
23 To noyudo japuonjre mane Yesu ohero, ne chiemo kobedo bute machiegni.
En av disiplene, han som Jesus elsket, satt nærmest Jesus ved bordet.
24 Simon Petro nogwelo japuonjreno kawacho niya, “Penje ane ngʼama owuoyo kuome.”
Simon Peter gjorde derfor tegn til ham om å spørre Jesus hvem han snakket om.
25 Nolokore motenore kuom Yesu mopenje niya, “Ruoth, en ngʼa?”
Disippelen bøyde seg da mot Jesus og spurte:”Herre, hvem er det?”
26 Yesu nodwoke niya, “En ngʼama abiro miyo makatini bangʼ ka aselute e kado.” Eka, bangʼ luto makati e kado, nomiye Judas Iskariot wuod Simon.
Jesus svarte:”Det er ham som får den biten brød som jeg nå dypper i fatet.” Han dyppet biten og ga det til Judas, som var sønn til Simon Iskariot.
27 To kane Judas osekawo makatino, Satan nodonjo kuome. Yesu nokone niya, “Gima idwaro timono, tim piyo.”
I samme øyeblikk som Judas fikk brødet, for Satan inn i ham. Jesus sa:”Skynd deg, gjør det du skal!”
28 To kuom joma ne chiemo kanyo, onge ngʼama nongʼeyo gimomiyo nowachone kamano.
Ingen av de andre ved bordet forsto hvorfor Jesus sa det på denne måten til Judas.
29 To kaka Judas ne en jakeno mar pesa, jomoko ne paro ni Yesu nonyise mondo odhi ongʼiew gik mane dwarore e sawo, kata ni mondo ochiw gimoro ni jodhier.
Noen trodde at han ba ham å gå ut og kjøpe det de trengte til påskehøytiden eller at han skulle gi noe til de fattige. Det var Judas som var kasserer for den felles pengebeholdningen de hadde.
30 Mapiyo bangʼ ka Judas nosekawo makatino, nowuok oweyogi. Koro ne en seche mag otieno.
Da Judas hadde fått brødet, reiste han seg straks og gikk ut. Og det var natt.
31 Kane Judas osedhi, Yesu nowacho niya, “Wuod Dhano koro imiyo duongʼ sani kendo Nyasaye bende yudo duongʼ kuome.
Så snart Judas hadde gått, sa Jesus:”Jeg, Menneskesønnen, skal nå vende tilbake til herligheten min i himmelen, og Gud skal bli opphøyd og æret ved det som hender meg.
32 Ka Nyasaye oyudo duongʼ kuome, eka Wuowi bende biro yudo duongʼ kuome, kendo obiro miye duongʼ sani sani.
Ja, Gud skal ganske snart la meg vende tilbake til herligheten min.
33 “Nyithinda, pod abiro bedo kodu kuom thuolo matin. Bangʼe ubiro manya, to mana kaka ne anyiso jo-Yahudi e kaka anyisou sani, ni kama adhiye un ok unyal bire.
Mine kjære barn, jeg skal bare være hos dere en kort tid til. Etterpå vil dere lete etter meg uten å finne meg, etter som jeg går til et sted der dere ikke kan komme. Det var det samme jeg sa til de religiøse lederne.
34 “Amiyou chik manyien mawacho kama: Herreuru ngʼato gi ngʼato. Mana kaka aseherou e kaka nyaka uherru ngʼato gi ngʼato.
Jeg gir dere instruks om noe nytt: At dere skal elske hverandre. Ja, elske hverandre like mye som jeg har elsket dere.
35 Mano ema biro miyo ji duto ngʼeyo ni un jopuonjrena adier, ka uheroru ngʼato gi ngʼato.”
Gjennom det at dere elsker hverandre skal menneskene skjønne at dere er disiplene mine.”
36 Simon Petro nopenje niya, “Ruoth, idhi kanye?” Yesu nodwoke niya, “Kuma adhiye ok inyal luwae sani, to ibiro luwa kuno bangʼe.”
Simon Peter spurte Jesus:”Herre, hvor går du?” Jesus svarte:”Dit jeg går, kan du ikke følge med nå, men seinere skal du følge meg.”
37 Petro nopenje niya, “Ruoth, angʼo momiyo ok anyal luwi sani? Aikora chiwo ngimana nikech in.”
Peter undret:”Hvorfor kan jeg ikke følge med nå? Jeg er beredt til å dø for deg.”
38 Eka Yesu nodwoke niya, “Bende inyalo chiwo ngimani nikech an adier? Anyisi ni kapok thuon gweno okok, wangʼ inikweda nyadidek!
Da svarte Jesus:”Dø for meg, sier du? Jeg forsikrer deg at før hanen rekker å gale i morgen tidlig, har du nektet tre ganger på at du kjenner meg!”
