< Ayub 39 >

1 “Bende ingʼeyo kinde ma diek manie got nywolie? Bende iseneno gi wangʼi ka ngao nywolo nyathine?
Kennst du die Zeit, da die Steinböcke gebären, oder hast du beobachtet, wann die Hindinnen werfen?
2 Bende inyalo ngʼeyo dweche ma igi pongʼie? Bende ingʼeyo sa ma ginywolie?
Zählst du die Monde, die sie erfüllen sollen, und weißt du die Zeit ihres Gebärens?
3 Gigoyo chonggi piny ka ginywol, kendo muoch makayogi rumo bangʼ mano.
Sie legen sich nieder, werfen ihre Jungen und sind ihrer Wehen los.
4 Nyithindgi dongo motegno kendo mopugno ka gin e thim; kendo giwuok to ok giduogi.
Ihre Jungen erstarken, wachsen im Freien auf, verlassen sie und kommen nicht mehr zurück.
5 “En ngʼa mane ogonyo kanyna e bungu? En ngʼa mane ogonyo tonde mane otweyego?
Wer hat den Wildesel frei laufen lassen, und wer hat die Bande des Wildlings aufgelöst,
6 Ne amiye thim motwo kaka dalane, kendo namiye kuonde motimo chumbi mondo odagie.
dem ich die Steppe zur Wohnung angewiesen habe, das salzige Land zum Aufenthalt?
7 Gidak mabor gi mier, omiyo ok giwinj koko ma ji goyo; kendo ok owinj koko mar jariembo.
Er lacht der lärmenden Stadt, und das Geschrei des Treibers hört er nicht;
8 Okwayo ewi gode eka oyud lum mochamo kendo omanyo gimoro amora mangʼich.
er ersieht die Berge zu seiner Weide und läuft allen grünen Kräutern nach.
9 “Bende jowi ma e thim yie tiyoni? Bende inyalo kete mobed mos e kund jambi gotieno?
Wird der Büffel willig sein, dir zu dienen? Bleibt er an deiner Krippe über Nacht?
10 Bende inyalo boye moluni opara tir? Bende onyalo puroni kuonde modongʼ bangʼi ma ok opurore maber?
Kannst du den Büffel mit einem Stricke binden, daß er dir Furchen mache oder hinter dir her den Talgrund egge?
11 Bende diket genoni kuom tekone mangʼenygo? Bende inyalo weye ne tiji matek mondo otimni?
Vertraust du ihm wegen seiner großen Kraft und überlässest du ihm deine Arbeit?
12 Bende in-gi adiera ni onyalo tingʼoni cham misekayo mokelni dala mi okelgi kar dino?
Rechnest du auf ihn, daß er dir deine Ernte einbringe oder deine Tenne fülle?
13 “Udo kwadho bwombene gi mor, to ok onyal huyo moloyo magungu kod nyamnaha.
Die Straußin schwingt fröhlich ihre Flügel; sind es aber fromme Schwingen und Federn?
14 Onywolo tonge piny e lowo kendo oweyogi ewi kuoyo mondo giyud liet,
Nein, sie überläßt ihre Eier der Erde und läßt sie im Sande ausbrüten.
15 kendo ok odew ni gimoro kata le mar bungu nyalo nyonogi mi gitore.
Sie vergißt, daß ein Fuß sie zertreten und ein wildes Tier sie verderben kann.
16 Ojwangʼo nyithinde ma pod yom, ka gima ok gin mage owuon; to bende ok odew rem mane owinjo konywologi;
Sie ist hart gegen ihre Jungen, als gehörten sie ihr nicht; es macht ihr keinen Kummer, wenn sie sich umsonst abgemüht hat;
17 nikech Nyasaye ne ok omiye rieko kata paro mar pogo gima ber.
denn Gott hat ihr die Weisheit versagt und ihr keinen Verstand zugeteilt.
18 Kata kamano ka oyaro bwombene mondo oringi, to oyombo kata mana faras maringo matek moloyo ma jaithne riembo.
Zur Zeit, da sie ihre Flügel in die Höhe schlägt, verlacht sie Roß und Reiter.
19 “In ema imiyo faras teko ma en-go koso in ema ne irwakone pien man-gi yier maboyo e ngʼute?
Hast du dem Roß Stärke verliehen und seinen Hals mit der flatternden Mähne umhüllt?
20 In ema imiyo ochikore ka bonyo, kobwogo ji gi giro mar sunga?
Lehrst du es springen wie eine Heuschrecke, daß sein stolzes Schnauben furchtbar klingt?
21 Ogwetho piny gi mirima gi tekre duto, kendo ogiro gi tekre duto kochomo kar lweny.
Es scharrt den Boden, freut sich seiner Stärke und läuft den Waffen entgegen;
22 Ok oluor kendo onge gima goye kibaji, kendo kata mana ligangla ok obadhrene.
es lacht der Furcht, ist unverzagt und weicht vor dem Schwerte nicht zurück;
23 Pien motingʼie asere tuomore e bathe kama oliere, kaachiel gi tongʼ mamil kod bidhi.
über ihm klirrt der Köcher, blitzen Speer und Wurfspieß.
24 Ogwetho koikore ne lweny; nikech ok onyal lingʼ mos ka turumbete oseywak.
Es scharrt den Boden mit Ungestüm und bleibt nicht stehen, wenn die Posaune ertönt;
25 Ochur seche duto mowinjo ka turumbete ywak! Owinjo tik lweny gi kuma bor, kendo koko mar jochik lweny kod mano mar lweny owinjo chon.
sobald die Posaune erklingt, spricht es: Hui! Von ferne wittert es die Schlacht, die Donnerstimme der Führer und das Feldgeschrei.
26 “Riekoni bende nyalo miyo ongo ringi mi oyar bwombene kochomo yo milambo?
Macht es dein Verstand, daß der Habicht fliegt und seine Flügel gen Süden ausbreitet?
27 Bende inyalo chiko ongo mi fu kochomo polo, kata miyo oger ode ewi yien?
Schwingt sich auf dein Geheiß der Adler empor und legt sein Nest in der Höhe an?
28 Odak ewi lwendni maboyo kendo odak kuno nyaka otieno; kendo kind lwendni e kare mar pondo.
Er wohnt in Felsspalten und horstet auf Klippen und Bergesspitzen.
29 Kanyo ema omanye chiembe kendo wengene nyalo nene gi kuma bor.
Von dort aus erspäht er sich Beute, seine Augen schweifen weit umher;
30 Nyithinde matindo to remo e chiembgi, kendo kama gima otho nitie, ema iyudogie.”
seine Jungen schlürfen Blut, und wo ein Aas ist, da ist er.

< Ayub 39 >