Ayub 21
1 Eka Ayub nodwoko niya,
Da tok Job til orde og sa:
2 “Chikuru itu mondo uwinj wechena; yie utimna ngʼwono mondo uwinja.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 An bende miyauru thuolo mondo awuo, to ka asetieko wuoyo, to udhi nyime gijara.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 “Uparo ni aywagora ne dhano? En angʼo ma dimi abed mos?
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Rangauru ane ka ok dubwogi; kendo ka ok dumak dhou ka uhum.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 Ka aparo kuom kaka achal, to angʼengʼ angʼengʼa; kendo denda duto tetni.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 Angʼo momiyo joma timbegi richo ngima angima, angʼo momiyo gidak amingʼa, kendo tekregi osiko medore ameda?
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 Nyithindgi dongo maber mi bed gi keregi e diergi kendo nyikwagi bende nyaa ka pod gingima.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Miechgi oriti maber maonge gima bwogogi; kendo kum mar Nyasaye onge kuomgi.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 Rwethgi koluwo dhok mamon to nyaka nywol; dhogegi nywolo nyiroye madongo duto kendo onge minywolo kobwogi.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 Nyithindgi wuotho kanyakla ka jamni; to nyithindgi matindo giro ka nyiroye.
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 Giwer ka gigoyo oyieke gi asili; kendo gimiel ka gigoyo orutu.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
14 To gingʼanyone Nyasaye kagiwacho niya, ‘Wewa mos!’ Waonge gi gombo moro amora mar ngʼeyo yoreni.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 Jehova Nyasaye Maratego to en ngʼa, ma dwatine? Koso en ohala mane mwabiro yudo kwalame?
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 Kata kamano mwandugigo ok giyudo gi tekregi giwegi, emomiyo apogora mabor gi pach joma richogo.
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 “To kata kamano, donge joricho manok ema tho piyo? Donge ji matin kuomgi kende ema masira mako; ma en masira ma mirimb Nyasaye ema okelo?
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 Bende gi chalo gi lum ma yamo yiengo, kata gi mihudhi ma yamo tero?
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 Wachore ni Nyasaye kano kum monego okumgo ngʼato ne yawuote. An to awacho ni ber moloyo ka Nyasaye okumo jaketho owuon, mondo eka ngʼama oketho opuonjre.
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 Ber mondo one chandruok ma en owuon ema okelo; kendo mondo orom gi Jehova Nyasaye Maratego.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 Nimar ok lichne kata ka otho moweyo joge ka giko ndalo mar ngimane ochopo.
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 “Bende nitiere ngʼama nyalo ngʼadone Nyasaye rieko, ka en owuon ema ongʼado bura nyaka ne joma ni malo mogik?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 Ngʼat moro tho ka pod otegno kodak maber kendo owinjo maber chuth,
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 ka dende orito maber, kendo chokene otegno.
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 To ngʼat machielo to tho ka chunye opongʼ gi lit, ma ok oneno ber moro amora e ngimane duto.
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 Kata kamano giduto iyikogi machalre e lowo kendo kute nur kuomgi machalre.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 “Angʼeyo maber gik ma uparo, angʼeyo gik muchano e chunyu mondo ukinyago.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 Uwacho niya, ‘Dak koro wane od ruodheno, hembe mane joma richo odakiego koro ere?’
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 To donge usepenjoe joma osedak amingʼa? Pod ok uyudo konyruok kuom weche ma gisebedo ka ginyisou,
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 ni ngʼama rach tony ka masira obiro kendo ni iresega chiengʼ mirima?
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 En ngʼa makwere e wangʼe koketho? Koso ngʼa machule kuom gima osetimo?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 Chiengʼ ma iyike e liel to liende irito maber.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 Sa ma idhi yike to ji duto kowe, kendo lowo lwar kuome mos.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 “Ka en kamano, to kara koro ere tiende hoya gi wecheu manonogo? Onge adiera kata achiel modongʼ kuom dwokougo, makmana miriambo lilo!”
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
