< Ayub 20 >

1 Eka Zofar ja-Namath nodwoko niya,
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 “Pacha chuna ni nyaka adwoki nikech gima iwacho chando chunya.
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
3 Asewinjo kwer mikwerago, manyisa ni ichaya, omiyo kaluwore gi ngʼeyo ma an-go, to chuna ni nyaka adwoki.
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
4 “Ingʼeyo maber chal gik moko nyaka aa chon, chakre kinde mane oket dhano e piny,
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
5 ni tingʼruok ma joma timbegi richo tingʼorego rumo piyo, kendo mor mar joma okia Nyasaye ok bed amingʼa.
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
6 Kata bed ni sungane chopo nyaka e polo kendo wiye mulo boche polo,
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
7 to ibiro yweye molal nono mana ka buru; joma yande ongʼeye nopenj ni, ‘Kare tinde erego?’
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
8 Olal nono mana ka lek, kendo ok chak yud ndache iriembe modhi mabor, mana ka lek mar otieno.
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9 Wenge ma yande nene ok nochak onene; kendo kama nodakie ok nochak onene.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10 Nyithinde nyaka dwok gik mane okwalo kuom jodhier, adier nyithinde nyaka dwok mwandu mane omayo ji.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11 Tekone duto kaka ngʼama pod tin biro dhi kode e bur.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
12 “Kata obedo ni richo mitne e dhoge mopando moko e lembe,
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13 kata obedo ni ok onyal pogore kode kendo okane ei dande iye,
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14 to chiembe biro lokore makech gie iye; obiro lokore kwiri marach mag thuonde madongo manie iye.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15 Nyasaye biro ngʼulo mwandu mane omwonyo oko; obiro miyo ongʼogogi oko ka chiemo mocham.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16 Obiro nyodho kwiri mag thuonde madongo; kendo leke thuond fu man-gi kwiri maricho biro nege.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17 Ok enobed mangima ma one mo mar kich gi chak mamol ka aore.
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18 Gik mane oyudo kuom tichne matek obiro weyo kendo ok obi yudo thuolo mar bedo mamor kuom ohala mosechoko.
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19 Nikech ne othiro joma odhier, kendo nomayogi gigegi mi gidongʼ nono osemayo ji udi ma en ne ok ogero.
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20 “Adier, ok obi yudo yweyo kuom gombone malach; nikech ok onyal warore owuon gi mwandu mangʼeny mokano.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21 Onge gima odongʼne makoro onyalo yako; mwandune ok bi siko.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
22 Kata bed ni oseyako mwandu mangʼeny kamano; to mwandugo ema biro kelone masira; kendo midhiero maduongʼ biro biro kuome mi hewe.
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23 Kosechiemo moyiengʼ, to Nyasaye biro olo kuome mirimbe maliel ka mach, kendo biro kelo kuome kum malich.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
24 Kata otem ringo mondo otony ne gir lweny molos gi chuma, to asere ma dhoge olos gi mula biro chwowe.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
25 Opudho asereno mondo owuog oko gi yo ka die ngʼeye, ka lew asere mabithno to osechwoyo adundone. Kihondko biro biro kuome,
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26 nikech mwandune duto oserumo. Mach ma lwet dhano ok omoko biro wangʼe molokre buru kendo biro tieko gimoro amora modongʼ e hembe.
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
27 Polo biro bedo janeno kuom timbene mamono duto; to piny nongʼadne bura.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
28 Ohula maduongʼ biro yweyo ode mi dhigo, adier, pi maringo matek biro tere chiengʼ ma Nyasaye noolie mirimbe mager.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
29 Mano e gima Nyasaye ochano ne joma timbegi richo, mano e girkeni ma Nyasaye oikonegi.”
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

< Ayub 20 >