Jakobo 2
1 Jowetena, kaka un joma oyie kuom Ruodhwa Yesu Kristo ma en Ruodh duongʼ, kik udew wangʼ ji.
Kjære søsken, dere tror på Herren Jesus Kristus, han som har del i Guds makt og herlighet. Bli derfor ikke imponert av den status enkelte mennesker har, men gjør likt mot alle.
2 Wakaw ni ngʼato odonjo e chokruok maru korwako bangli mar dhahabu gi lewni mabeyo, to ngʼat moro modhier morwako lewni mokidhore okidhore bende odonjo kode.
La meg bruke et eksempel: Tenk dere at dere er samlet til gudstjeneste. Plutselig kommer det inn to personer. Den ene har vakre, kostbare klær og en ring av gull på fingeren. Den andre er en fattig person i skitne klær.
3 Kapo ni ngʼat morwakore gi lewni mabeyo ema umiyo luor, kuwachone niya, “Eri, kaw kom maberni ema ibedie,” to ngʼat modhier to unyiso niya, “In chungʼ chien kucha,” kata niya, “Bedi piny e lowo e tienda ka,”
Straks tar dere hånd om den rike mannen og fører ham til den beste plassen i rommet. Til den fattige sier dere:”Du kan stå der borte”, eller”Sett deg her på gulvet ved siden av stolen min.”
4 donge mano nyiso ni useketo kiewo e dieru un uwegi, ka ubedo jongʼad bura ma pachgi richo?
Har dere ikke da en feil innstilling når dere på denne måten vurderer personer etter ytre status?
5 Winjuru wachni jowetena mageno: Donge Nyasaye oseyiero joma piny kwano ni odhier mondo obed joma omew e yie margi kendo mondo ocham mwandu mag pinyruoth mosesingo ni joma ohere?
Lytt til det jeg sier, mine kjære søsken! Har ikke Gud innbudt dem som er fattige i verdens øyne til å være hans og få del i et rikt liv når de tror på Herren Jesus? De skal være Guds eget folk, på samme måte som Gud har lovet alle som elsker ham.
6 Un to usechayo joma odhier! Donge gin jo-mwandu ema mayou giu kendo materou e ute mag ngʼado bura mondo okumu?
Hvorfor behandler dere da de fattige så dårlig? Er det ikke de rike som undertrykker dere og trekker dere for domstolene?
7 Donge gin ema gijaro Nying moluor mar Jal muyie kuome?
Er det ikke de som håner Jesus, ham som dere tilhører?
8 Ka en adier ni umako chik mondik e Muma niya, “Her wadu kaka iherori iwuon,” to utimo maber.
Gud vil at dere skal følge det viktigste budet i hele Moseloven, det som i Skriften sier:”Du skal elske dine medmennesker som deg selv.”
9 To ka udewo wangʼ ji to utimo richo kendo bura oseloyou kaka joketh chik.
Dersom dere behandler menneskene forskjellig, da synder dere mot Gud. Dere er skyldige i å ha brutt loven.
10 Nikech ka ngʼato orito chik duto to opodho e Chik moro achiel kende to odoko jaketho mana ka gima oketho chik duto.
I følge loven er de enten skyldige eller skyldfrie. Den som har forbrutt seg mot et eneste bud, er like skyldig som den som har forbrutt seg mot alle.
11 Nikech Jal mane owacho niya, “Kik iterri,” ema nowacho bende niya, “Kik ineki.” Kaponi ok iterri to nek to ineko to isedoko jaketh chik.
Den Gud som sa:”Du skal ikke være utro i ekteskapet” har også sagt:”Du skal ikke drepe.” Dersom du dreper noen, er du skyldig ut fra lovens definisjon. Det gjelder like fullt om du ikke har vært utro i ekteskapet.
12 Wuouru kendo timuru gik mutimo kaka joma ibiro ngʼadnigi bura gi Chik achielno mamiyo ji bedo thuolo,
Hver gang dere sier eller gjør noe, skal dere handle som dem som en dag skal få evig liv på grunn av frihetens lov, det budskapet som gjør oss fri fra synden.
13 nikech nongʼad bura maonge kech ni ngʼato angʼata maonge kech. To kech loyo ngʼado bura.
Den som ikke viser medfølelse med andre, vil på dommens dag heller ikke få noe medfølelse av Gud. Den som derimot viser medfølelse, vil selv få medfølelse.
14 Jowetena, ere konyruok ma ngʼato yudo ka owacho ni en gi yie to oonge gi tim? Bende yie machal kamano nyalo rese?
Kjære søsken, hva nytte er det i å si at vi tror på Gud, dersom vi ikke omsetter troen til praktisk handling? Kan en slik tro frelse noen?
15 Wakaw ane kaka ranyisi ni owadwa kata nyaminwa kuom Kristo moro wuotho duk kendo oonge gi chiemo monyalo chamo.
La meg bruke et eksempel: Dersom dere har noen fattige medlemmer i menigheten som verken har mat eller klær.
16 Ka ngʼato achiel kuomu nyalo wachone niya, “Dhi gi kwe, Nyasaye mondo ogwedhi, kendo koyo kik chami, kendo ichiem maber,” to ok otimo gimoro mokonyo ngʼatni, to ere berne?
Rekker det da med å si til dem:”Gud vil ta hånd om dere. Kle dere varmt og spis skikkelig mat?” Vil ordene fra dere hjelpe disse som er i nød? Må dere ikke også gi dem det de trenger?
17 Mano e kaka yie bende chalo: ka oonge gi tim to en yie motho.
Slik er det altså med troen. Dersom den ikke er blitt omsatt til praktisk handling, er den død, bare en masse tomme ord.
18 To ngʼato nyalo wacho niya, “In to in-gi yie, to an to an-gi tim.” Ngʼat ma wuoyo kamano mondo onyisa ane yie ma en-go maonge tim, mondo eka anyise yie ma an-go kuom timbe ma atimo.
Nå vil kanskje noen protestere og si:”Tro er en ting, og gode gjerninger noe helt annet. Disse to forhold har ikke noe med hverandre å gjøre.” Da svarer jeg:”Hvordan kan du bevise at du tror, dersom du ikke omsetter troen til praktisk handling? Det er handlingene som viser hvilken substans troen har.”
19 Iyie ni nitiere Nyasaye achiel. Mano ber ahinya! To ngʼe ni kata mana jochiende bende yiegino miyo gitetni ka giluor.
Innbiller du deg at det rekker med å tro at det bare finnes den ene Gud? Dette vet til og med de onde åndene og skjelver av skrekk for ham.
20 In ngʼat mofuwoni idwaro mondo omed nyisi kaka yie maonge tim en gima nono?
Nei, vær ikke så dum. Du må innse at troen er uten mening i tilfelle du ikke omsetter den til praktisk handling.
21 Donge Ibrahim kwarwa ne Nyasaye okwano kaka ngʼama kare kuom gima notimo kane ochiwo wuode ma Isaka ewi kendo mar misango.
Tenk på vår stamfar Abraham, som var villig til å ofre sønnen sin Isak på alteret. Abraham var lydig mot Gud, og det var denne handlingen som gjorde at han ble akseptert av Gud.
22 Inyalo neno kaka yie mane en-go kod timne ne tiyo kaachiel, mi yiene nobedo kare chuth kuom gima notimo.
Troen fikk Abraham til å handle i tråd med Guds vilje. Han beviste troen ved å omsette den til praktisk handling.
23 Omiyo Ndiko nochopo kare, mawacho niya, “Ibrahim noyie kuom Nyasaye, kendo mano nomiyo Nyasaye okwane kaka ngʼama kare.” Kuom mano, Ibrahim ne iluongo ni osiep Nyasaye.
Gjennom dette ble det som står i Skriften oppfylt:”Abraham trodde på Gud. Derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.” Ja, Abraham ble til og med kalt Guds venn.
24 Koro nenore malongʼo ni ngʼato doko ngʼat makare kuom gima otimo, to ok kuom yie kende.
Dere ser altså at menneskene blir skyldfri innfor Gud på grunn av handlingene sine. Det rekker ikke bare med å tro.
25 Kamano bende Rahab dhako mane jachode nokwan kaka ngʼama kare kuom gima notimo kane orwako jombetre kendo okonyogi tony gi yo machielo.
Rahab, den prostituerte kvinnen i Jeriko, er et annet eksempel på dette. Hun tok imot de israelske utsendingene i huset sitt og slapp dem ut en annen vei. På grunn av denne handlingen ble hun akseptert av Gud.
26 Mana kaka ringruok maonge muya otho, e kaka yie maonge tim bende otho.
En tro som ikke blitt omsatt til praktisk handling, er altså død og tom, akkurat som en kropp er død dersom det ikke finnes noen pust i den.
