< Isaya 66 >

1 Ma e gima Jehova Nyasaye wacho: “Polo e koma mar duongʼ, to piny e raten tienda. Koro ere kama dugerna e ot? To kar yweyo mara nobed kanye?
So segjer Herren: Himmelen er min stol, og jordi mi fotskor. Kva hus vil de då byggja åt meg, og kvar skulde vera min kvilestad?
2 Donge lweta ema osechweyo gigi duto momiyo gibedo mangima?” Jehova Nyasaye ema owacho. “Ma e ngʼat ma ayiego ma en ngʼat ma hore kendo man-gi chuny motur, kendo ngʼama oluoro wachna.
Alt dette skapte eg med mi hand, og soleis vart alt dette til, segjer Herren. Den som eg vil sjå til, er den arme og hugbrotne, og den som skjelv for mitt ord.
3 To ngʼato angʼata moyangʼo rwath katimogo misango chal gi ngʼat monego dhano, kendo ngʼato angʼata motimo misango mar rombo, chal gi ngʼama oturo ngʼut guok, kendo ngʼato angʼata mochiwo misango mar cham chal gi ngʼat mochiwo remb anguro, bende ngʼato angʼata mowangʼo ubani mangʼwe ngʼar mar rapar, chal gi ngʼama lamo nyiseche manono. Giseyiero yoregi giwegi kendo chunygi mor gi timbegi mag rondogo;
Slagta ein stut er som drep ein mann, ofra eit lamb som å tyna ein hund, ofra grjonoffer som ofra svineblod, brenna røykjelse som hylla ein avgud. Som dei hev valt sine eigne vegar, og dei likar si ufysna,
4 omiyo an bende abiro yieronegi masiche mondo omakgi kendo abiro kelo kuomgi gik ma giluoro. Nimar kane aluongo, to onge ngʼat mane odwoka, kendo kane awuoyo, to onge ngʼat mane owinjo. Negitimo timbe mamono e nyima, kendo ne giyiero mana gik mamorogi.”
so vil eg og velja deira vanlukka og føra yver deim det som dei ræddast, for di ingen svara då eg ropa, og dei høyrde ikkje då eg tala, men gjorde det vonde i mine augo og valde det som eg ikkje lika.
5 Winjuru wach Jehova Nyasaye, un jogo matetni kuwinjo dwonde: “Oweteni mochai kendo ok kwani ka gimoro nikech ihero nyinga osewacho niya, ‘Mad Jehova Nyasaye mi duongʼ, mondo omi wane morni!’ Kata kamano gin giwegi ema ginine wichkuot.
Høyr då Herrens ord, de som skjelv for hans ord! Dykkar brøder som hatar dykk, segjer, dei som støyter dykk burt for mitt namn skuld: «Lat Herren syna seg herleg, so me kan sjå dykkar gleda!» Men dei skal verta til skammar.
6 Winjuru kaka nduru wuok e dala maduongʼ, kendo winjuru kaka kokono wuok e hekalu! Ma en dwond Jehova Nyasaye kochulogo kuor ne wasike moromo gi timbegi.
Høyr gnyen frå byen! Høyr omen frå templet! Høyr, Herren gjev sine fiendar lika for deira verk!
7 “Kapok muoch ochako kaye, to osenywolo nyathi; kapok owinjo rem to osenywolo wuowi.
Fyrr ho vert barnsjuk, hev ho født, fyrr riderne kjem, hev ho fenge ein gut.
8 En ngʼa mosewinjo wach machal kamano? En ngʼa moseneno gik machalo kamano? Bende piny dichwe godiechiengʼ achiel koso ogendini dichok dichiel? To mana e seche mane muoch ochako kayo Sayun ema nonywoloe nyithinde.
Kven hev høyrt um slikt? Kven hev sovore set? Kjem eit land til verdi på ein einaste dag? Kann eit folk verta født med ein einaste gong? For Sion vart barnsjuk og fødde med same sønerne sine.
9 Bende dawe sa ma dhako nywolie chopi mak amiye teko mar nywol?” Jehova Nyasaye owacho. “Bende dadin ich kochopo sa mar chiwo nyathi?” Nyasachi owacho.
Skuld’ eg opna morsliv og ei gjeva føding? segjer Herren. Eller gjeva føding, og so halda fosteret att? segjer din Gud.
10 “Moruru gi Jerusalem kendo bed mamor kode, un duto muhere; beduru gi ilo maduongʼ, un duto man-gi kuyo nikech en.
Gled dykk med Jerusalem og jubla yver henne, alle som hev henne kjær! Fegnast storleg med henne, alle de som ber sorg for henne!
11 Nimar ibiro piru maber kudhodho thunde; kendo unumethi gi ilo mi ubed gi mor mogundho.”
So kann de suga og mettast av hennar hugsvalande barm, so de kann drikka og kveikjast av hennar herlege rikdom.
12 Nimar ma e gima Jehova Nyasaye wacho: “Abiro miyo kwe ma en-go mol ka aora kendo mwandu mag pinje namiye mamol ka oula; unubed mamor ka odhodhou kotingʼou e bade kendo kopirou e chonge.
For so segjer Herren: Sjå, eg leider fred til henne som ei elv, og herlegdomen hjå folki som ein fløymande bekk, og de skal få suga; dei skal bera dykk på armen, setja dykk på fanget og kjæla med dykk.
13 Mana kaka miyo hoyo nyathine, e kaka abiro hoyou; kendo noho chunyu e Jerusalem.”
Som mori trøystar sin son, soleis skal eg trøysta dykk, ja, i Jerusalem skal de få trøyst.
14 Ka uneno ma, to chunyu nobed gi mor, kendo dendu nobed maber mana ka lum matwi ndalo chwiri; lwet Jehova Nyasaye nofwenyre ne jotichne, to mirimbe to none kuom wasike.
De skal sjå det, og hjarta dykkar skal fegnast, og beini dykkar skal friskna som graset, og merkast skal Herrens hand hjå hans tenarar, men hans harm er yver hans fiendar.
15 To nee, Jehova Nyasaye biro gi mach, kendo gechene mag lweny chalo ka kalausi; obiro kelo mirimbe makakni, kendo chwat mare nopilre ka mach.
For sjå, Herren kjem i eld, og hans vogner er som ein storm, hans vreide skal råka med brennande harm, hans trugsmål med logande eld.
16 Nimar mach kod ligangla ema Jehova Nyasaye noyalgo ji duto, kendo joma Jehova Nyasaye nonegi nobed mangʼeny.
For Herren held dom med eld, og med sverdet sitt yver alt kjøt, og mange vert dei som Herren hev drepe.
17 Jehova Nyasaye wacho niya, “Joma pwodhore kendo bedo maler mondo odhiye puothe, kamoro ka moro luwo wadgi kendo chamo ring anguro, oyieyo kod gik moko duto makwero norum duto dichiel.
Dei som helgar og reinsar seg for hagarne etter ein som er midt millom deim, dei som svinekjøt et og ufysne dyr, ja myser, dei skal tynast alle i hop, segjer Herren.
18 “An Jehova Nyasaye angʼeyo timbeni gi paroni achiegni biro mondo achok ogendini duto kod dhoudi mawacho dhok mopogore opogore kendo ginibi mi ginine duongʼ mara maler.
Eg kjenner deira gjerningar og deira tankar. Den tid kjem då eg samlar alle folk og tungemål, og dei skal koma og sjå min herlegdom.
19 “Anatim ranyisi e kindgi kendo anaor jomoko manok ma notony mane pok owinjo humba kata mane pok oneno duongʼ mara maler ma gin: Tarshish, Libya, Lud (mongʼere gi nying mar jolweny mongʼeyo kedo gi asere), jo-Tubal kod jo-Yunani kaachiel gi joma odak e dho nembe man kuonde maboyo. Gibiro nyiso duongʼna e kind ogendini.
Eg vil gjera eit teikn imillom deim, og nokre av deim som vert berga, vil eg senda til heidningfolki, til Tarsis og Pul og Lud, bogeskyttarane, til Tubal og Javan, til øylandi langt burte, som ikkje hev høyrt gjetordet um meg og ikkje hev set min herlegdom, og dei skal kunngjera min herlegdom millom folki.
20 Kendo ginikel oweteni duto koa e ogendini duto, e goda maler ma en Jerusalem kaka gir misango ne Jehova Nyasaye ka moko oidho farese, geche lweny, pundane kod ngamia,” Jehova Nyasaye owacho. “Gibiro kelogi mana kaka jo-Israel kelo misengini e od Jehova Nyasaye, ka gitingʼogi e tewni maler.
Og dei skal koma med alle brørne dykkar frå alle folkeslagi til offergåva åt Herren, på hesteryggen, på vogner, i berestolar, på muldyr og på kamelar, upp til mitt heilage fjell i Jerusalem, segjer Herren, liksom Israels-borni kjem med offergåva i reine skåler til Herrens hus.
21 Kendo moko kuomgi bende nayier mondo obed jodolo kod jo-Lawi,” Jehova Nyasaye owacho.
Og jamvel av deim vil eg taka ut levitiske prestar, segjer Herren.
22 Jehova Nyasaye wacho niya, “Mana kaka polo manyien machweyo gi piny manyien nosiki e nyima, e kaka nyingi kod nying nyikwayi nosiki.
For liksom den nye himmelen og den nye jordi som eg skaper, skal standa for mi åsyn, segjer Herren, so skal og dykkar ætt og dykkar namn standa.
23 Mana kaka dwe por kendo podho kendo machielo por, bende mana kaka chiengʼ Sabato nyaka chiengʼ Sabato machielo e kaka ji duto biro bedo kendo kulore e nyima,” Jehova Nyasaye owacho.
Kvar månad på nymånedagen og kvar vika på kviledagen skal alt kjøt koma og kasta seg ned for mi åsyn, segjer Herren.
24 “Giniwuogi mi gine ringre joma otho mosepiem koda, kudni machamogi ok notho kata mach mawangʼogi ok notho kendo ginibed gik ma piny ngima ojokgo.”
Og dei skal ganga ut og sjå på liki åt dei menner som hev falle frå meg; for makken deira skal ikkje dauda, og elden deira skal ikkje slokna, og dei skal vera ei gruv for alt kjøt.

< Isaya 66 >