Chakruok 14
1 E kindeno Amrafel ruodh Shinar, Ariok ruodh Elasar, Kedorlaomer ruodh Elam kod Tidal ruodh Goyim
I den tid da Amrafel var konge i Sinear, Arjok konge i Ellasar, Kedorlaomer konge i Elam, og Tideal konge over Gojim,
2 nodhi kedo gi Bera ruodh Sodom, Birsha ruodh Gomora, Shinab ruodh Adma, Shemeber ruodh Zeboim kod ruodh Bela (ma tiende ni Zoar).
da hendte det at disse konger førte krig med Bera, kongen i Sodoma, og Birsa, kongen i Gomorra, og Sineab, kongen i Adma, og Semeber, kongen i Sebo'im, og kongen i Bela, det er Soar.
3 Ruodhi abichgi duto noriwo jolwenjgi ne kedo e Holo mar Sidim (miluongo ni Nam chumbi).
Alle disse slo sig sammen og drog til Siddim-dalen, der hvor Salthavet nu er.
4 Kuom higni apar gariyo negisebedo e bwo loch Kedorlaomer, to e higa mar apar gadek ne gingʼanyo.
Tolv år hadde de tjent Kedorlaomer, men i det trettende år var de falt fra.
5 E higa mar apar gangʼwen, Kedorlaomer kod ruodhi mane oriwore kode nodhi omonjo kendo oloyo jo-Refai man Ashteroth Karnaim, jo-Zuzim e Ham gi jo-Emi man Shave Kiriathaim,
Og i det fjortende år kom Kedorlaomer og de konger som var med ham, og slo refa'ittene i Asterot-Karna'im og susittene i Ham og emittene i Sjave-Kirjata'im
6 kendo jo-Hori manie gode mag Seir, mane ochwe nyaka El-Paran machiegni gi piny motimo ongoro.
og horittene på deres fjell - Se'ir-fjellene - like til El-Paran ved utkanten av ørkenen.
7 Eka negidwogo chien kendo gidhi nyaka En Mishpat (ma tiende ni Kadesh), kendo negikawo piny jo-Amalek duto gi piny jo-Amor manodak Hazazon Tamar.
Derefter vendte de om og kom til En-Mispat, det er Kades, og la under sig hele amalekittenes land og likeså amorittene, som bodde i Haseson-Tamar.
8 Eka ruodh Sodom, ruodh Gomora, ruodh Adma, ruodh Zeboim kod ruodh Bela (ma tiende ni Zoar) nowuok kendo oikore kedo moriedo jolwenjgi e Holo mar Sidim,
Da drog kongen i Sodoma ut og kongen i Gomorra og kongen i Adma og kongen i Sebo'im og kongen i Bela, det er Soar, og stilte sig i fylkning mot dem i Siddim-dalen,
9 mondo oked gi Kedorlaomer ruodh Elam, Tidal ruodh Goyim, Amrafel ruodh Shinar kod Ariok ruodh Elasar mi ruodhi angʼwen-go nokedo gi ruodhi abich.
mot Kedorlaomer, kongen i Elam, og Tideal, kongen over Gojim, og Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar, fire konger mot fem.
10 Holo mar Sidim nopongʼ gi buche mag chwodho, kendo kane ruodhi mag Sodom kod Gomora ringo, moko nopodho e buchego to moko noringo otony e gode.
Men Siddim-dalen var full av jordbek-gruber, og kongene i Sodoma og Gomorra måtte flykte og falt da i dem; og de som blev igjen, flyktet op i fjellene.
11 Ruodhi angʼwen-go noyako gik moko duto mag Sodom kod Gomora kod chiembgi duto mi gidhi.
Så tok de alt godset i Sodoma og Gomorra og all deres mat og drog bort.
12 Bende negikawo Lut, wuod owadgi Abram kod mwandune duto nikech noyudo odak Sodom.
De tok også med sig Abrams brorsønn Lot og hans gods og drog bort; for han bodde i Sodoma.
13 Ngʼat achiel mane oyudo otony nobiro kendo onyiso Abram ja-Hibrania wachni. E ndalogo Abram nodak e tiend yiende madongo mag Mamre ja-Amor mane omin Eshkol kod Aner, osiepe Abram.
Da kom det nogen som var undsloppet, og fortalte det til hebreeren Abram; han bodde ved den terebinte-lund som tilhørte amoritten Mamre - Mamre var bror til Eskol og Aner, og de hadde alle gjort en pakt med Abram.
14 Kane Abram owinjo ni watne oseter e twech, noluongo jotichge machwo motiegore mia adek gapar gaboro kendo olawogi nyaka Dan.
Da nu Abram hørte at hans frende var bortført som fange, lot han sine våbenvante folk, som var født i hans hus, tre hundre og atten i tallet, dra ut og forfulgte dem like til Dan.
15 Gotieno Abram nopogo jotichnego e migepe mondo omonj ruodhigo kendo negiriembogi mi gilawogi nyaka Hoba, ma yo nyandwat mar Damaski.
Der delte han sine folk og overfalt dem om natten og slo dem; og han forfulgte dem like til Hoba, som ligger i nord for Damaskus.
16 Abram nodhi moomo gik moko duto mane joka odhigo kendo noreso Lut wuod owadgi kod mwandune duto kaachiel gi mon kod ji mamoko.
Så tok han tilbake alt godset; Lot, sin frende, og hans gods tok han også tilbake, og likeså kvinnene og folket.
17 Bangʼ ka Abram noduogo koseloyo Kedorlaomer kod ruodhi mane oriwore kode, ruodh Sodom nobiro mondo orom kode ei Holo mar Shave (ma tiende ni Holo mar Ruoth).
Da han så vendte tilbake efter å ha slått Kedorlaomer og de konger som var med ham, gikk kongen i Sodoma ham i møte til Sjave-dalen, det er Kongedalen.
18 Eka Melkizedek ruodh Salem nokelo makati gi divai. Ne en jadolo mar Nyasaye Man Malo Moloyo,
Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin; han var prest for den høieste Gud.
19 kendo nogwedho Abram kowacho niya, “Nyasaye Man Malo Moloyo, Jachwech polo kod piny ogwedhi, in Abram.
Og han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av den høieste Gud, som eier himmel og jord!
20 Kendo ogwedh Nying Nyasaye Man Malo Moloyo mane oketo wasiki e lweti.” Eka Abram nomiye achiel kuom apar mar gik moko duto.
Og lovet være den høieste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd! Og Abram gav ham tiende av alt.
21 Ruodh Sodom nowacho ne Abram niya, “Miya ji to idongʼ gi gik moko duto.”
Og kongen i Sodoma sa til Abram: Gi mig folket, og ta du godset!
22 To Abram nowacho ne ruodh Sodom, “Asetingʼo lweta ne Jehova Nyasaye, ma en Nyasaye Man Malo Moloyo, Jachwech polo gi piny kendo asekwongʼora
Da sa Abram til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til Herren, den høieste Gud, som eier himmel og jord:
23 ni ok nakaw giri moro, kata mana tol kata pat kira, mondo kik chiengʼ moro iwachi ni, ‘An ema ne amiyo Abram obedo jamoko.’
Jeg vil ikke ta så meget som en tråd eller en skorem av alt som ditt er, forat du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.
24 Ok abi kawo gimoro to mana ma joga osechamo kod pok ma joga kaka Aner, Eshkol kod Mamre onego oyudi. Onego giyud pokgi.”
Jeg vil intet ha, bare det som mine folk har fortært; og det som faller på de menn som drog med mig, Aner, Eskol og Mamre - la dem få sin del.
