Wuok 35
1 Musa noluongo ogendini mag jo-Israel duto kanyakla mi owachonegi niya, “Gik ma Jehova Nyasaye ochikou mondo utim e magi:
Og Moses kalla i hop heile Israels lyden, og sagde med deim: «Høyr no kva Herren vil de skal gjera:
2 Kuom ndalo auchiel nyaka uti to odiechiengʼ mar abiriyo nobed odiechiengu maler, ma en Sabato mar yweyo ni Jehova Nyasaye. Ngʼato angʼata motimo tich chiengʼ Sabato nyaka negi.
Seks dagar lyt de arbeida og vera onnuge, men den sjuande dagen skal de halda heilag; han skal vera ein kviledag, vigd åt Herren. Kvar den som då gjer noko arbeid, skal lata livet.
3 Kik umok mach e kar daku moro amora chiengʼ Sabato.”
Ingen av dykk må kveikja upp eld i huset sitt på kviledagen.»
4 Musa nowacho ni oganda jo-Israel duto niya, “Ma e gima Jehova Nyasaye ochiko:
Og endå sagde Moses med heile Israels-lyden: «Høyr no kva Herren segjer og vil:
5 Teruru chiwo ne Jehova Nyasaye kuom gik moko duto ma un-go. Ngʼato angʼata ma chunye oyie nyaka kel ne Jehova Nyasaye chiwo mag: “dhahabu, fedha kod mula;
«Tak ut ei reide til Herren av det som de eig! Alle som hev hjartelag til å gjeva noko, lyt koma med det, med reida til Herren: gull og sylv og kopar
6 law marambulu, maralik, marakwaro, law mayom kod law mar yie diek;
og purpur og skarlak og karmesin og kvitt lingarn og geiteragg
7 piende rombe molok gi range makwar, piende monyongʼ mayom mag le mag nembe, yiend siala;
og raudlita verskinn og markuskinn og akazietre
8 mor zeituni miolo e taya mondo okel ler, gik mangʼwe ngʼar milosogo mor pwodhruok kod ubani mangʼwe ngʼar;
og olje til ljosestaken og kryddor til salvingsoljen og til den angande røykjelsen
9 gi oniks kod kite moko miketo kuom law mayom mar dolo miluongo ni efod kod law akor.
og sjohamsteinar og andre dyre steinar til å setja på messehakelen og bringeduken.
10 “Jotich duto molony mantie e kindu nyaka bi mondo olos gik moko duto ma Jehova Nyasaye osechiko kaka:
Og dei av dykk som hev kunstgivnad, skal koma og gjera alt det som Herren hev sagt:
11 “Hemb Romo kod hembene ma oko, gi raumne, gi ramakine, gi sirnine gi bepene miriwo kod sirni gi rachungigi,
huset med raggetæpi og taket og krokarne og plankarne og tverstokkarne og stolparne og stabbarne,
12 gi Sandug Muma, gi ludhene, gi raum mar kar pwodhruok kod pasia mogengʼe;
kista og stengerne som ho skal berast etter, og kisteloket og forhengtæpet,
13 gi mesa kod ludhene kaachiel gi gigene duto mag tich kod makati miketo e nyim Jehova Nyasaye;
bordet med berestengerne og alt anna som til høyrer, og skodebrødi,
14 bende gilos rachungi taya kod gigene duto kaka techene gi mo milielgo;
den skinande ljosestaken med det som høyrer til, og lamporne og oljen til ljosestaken,
15 gi kendo mar misango miwangʼoe ubani, kaachiel gi ludhene, kod mor pwodhruok gi ubani mangʼwe ngʼar, gi pasia molier e dhood Hemb Romo,
røykjelsealtaret med berestengerne, som høyrer attåt, og salvingsoljen og den angande røykjelsen, og dørtæpet til husdøri,
16 kod kendo mar misango miwangʼo pep, gi singʼengene molos gi mula man kod ludhene gi gik moko duto mitiyogo e kendono kaachiel gi karaya kod rachungine,
brennofferaltaret med kopargrindi og berestengerne og alt anna som høyrer til, balja med foten under,
17 kod pasia mag laru gi sirnine kod rachungigi kod pasia moumo kar donjo mar laru,
lereftsgarden, som skal vera kring tunet, med stolparne som høyrer attåt, og stabbarne som dei skal standa på, og tæpet til tunporten,
18 loye mag hema gi loye mag laru gi tonde motwegigo,
pålarne til huset og til lereftsgarden og togi som skal bindast i deim,
19 kaachiel gi lewni mochwe mag tij dolo mitiyogo e kama ler mar lemo ma gin lewni mag Harun jadolo kod lep yawuote ka gitiyogo kaka jodolo.”
embætsskrudet til tenesta i heilagdomen, den heilage klædebunaden åt Aron, presten, og presteklædi til sønerne hans.»»
20 Eka oganda mar jo-Israel duto noa e nyim Musa,
So gjekk heile Israels-lyden burt frå Moses,
21 kendo ji duto mane oyie kendo chunygi oelore nobiro mokelo mich ni Jehova Nyasaye kuom tich mar Hemb Romo gi tijene duto gi lewni mopwodhi mag dolo.
og sidan kom dei, so mange som hjarta mana og hugen dreiv, og bar fram reidor åt Herren til arbeidet på møtetjeldet og til all tenesta der og til dei heilage klædi.
22 Ji duto mane oyie, chwo kod mon, nobiro mokelo bangli gi sitadi mag dhahabu. Ji duto nokelo ne Jehova Nyasaye misango mifwayo mar dhahabu,
Dei kom både menner og kvende, alle som hjarta dreiv, og hadde med seg allslags gull: spenne og øyreringar og fingerringar og kulelekkjor; og sameleis kom alle dei som vilde vigja eit gulloffer åt Herren.
23 to jomoko to nokelo law marambulu, kata maralik, kata marakwaro, kata yie diek, kata piende rombe molok makwar, kata piende monyongʼ mayom mag le mag nembe.
Og alle som hadde purpur eller skarlak eller karmesin eller kvitt lingarn eller geiteragg eller raudlita verskinn eller markuskinn, dei kom med det.
24 Jogo mane kelo chiwo mar dhahabu kata fedha kata mula nokelogi kaka chiwo ni Jehova Nyasaye kendo ngʼato angʼata mane nigi yiend siala ne tich moro amora nokelo.
Alle som vilde gjeva ei sylvreida eller ei koparreida, kom til Herren med reida si, og alle som hadde akazietre til noko av det som skulde arbeidast, dei kom med det.
25 Dhako moro amora molony e twengʼo kod chwecho nokelo law marambulu, maralik kod marakwaro.
Kvar ei kona som skyna seg på sovore arbeid, spann med sine eigne hender, og kom med spunen: purpur og skarlak og karmesin og kvitt lingarn.
26 Kendo mon duto mane chunygi oyie kendo olony e twengʼo nokelo yie diek.
Og alle kvende som hadde hug og dug til det, spann geiteragget.
27 Jotelo nokelo kite mag oniks kod kite mamoko miketo e law mayom mar dolo miluongo ni efod kendo kuom law akor.
Hovdingarne kom med sjohamsteinar og andre dyre steinar til å setja på messehakelen og bringeduken,
28 Bende negikelo gik madum mangʼwe ngʼar gi mor zeituni miolo e taya to gi mor pwodhruok kod ubani mangʼwe ngʼar.
og med kryddor og olje til ljosestaken og til salvingsoljen og den angande røykjelsen.
29 Jo-Israel duto machwo gi mamon mane chunygi oyie nokelo ni Jehova Nyasaye chiwo mar hera ne tich duto mane Jehova Nyasaye ochiko Musa mondo otim.
Kvar mann og kona av Israels-folket som hjarta dreiv til å hjelpa til med det store verket som Herren hadde sett Moses til å gjera, dei kom viljugt med ei gåva til Herren.
30 Eka Musa nowacho ne jo-Israel niya, “Winjuru, Jehova Nyasaye oseyiero Bezalel wuod Uri, ma wuod Hur, maa e dhood Juda,
So sagde Moses til Israels-folket: «Høyr her! Herren hev kåra og kalla Besalel, son åt Uri Hursson, av Juda-ætti,
31 kendo osepongʼe gi Roho mar Nyasaye, mondo obed gi lony, gi rieko, gi nyalo kod ngʼeyo tije duto mag lwedo;
og fyllt honom med guddomsånd, med kunstgivnad og vit og kunnskap og godt lag til alt handverk,
32 mondo omi ogor kido mabeyo mag dhahabu gi fedha kod mula,
so han kann emna til fagre ting og smida deim ut i gull og i sylv og i kopar,
33 kendo ongʼad kite duto gi payo bao kendo mondo otim kit tije, duto mag lwedo.
og ferda til glimesteinarne som skal setjast på presteskrudet, og skjera ut i tre, og greida allslags kunstarbeid.
34 Kendo osemiyo Bazalel, wuod Uri, ma wuod Hur, maa e dhood Juda kaachiel gi Oholiab wuod Ahisamak maa e dhood Dan rieko mar puonjo jomoko.
Og gåva til å læra frå seg hev han lagt både i honom og Åhåliab, son åt Akhisamak, av Dans-ætti.
35 Osemiyogi rieko mar tiyo tije machalo kaka pecho, goro, chweyo lewni marambulu, maralik, marakwaro kod lewni mayom, ma gin tich joma nigi lony.
Han hev fyllt deim med kunstnarånd, so dei kann både smida og snikra, og gjera åklæde med innvovne bilæte og rosor av purpur og skarlak og karmesin og kvitt lingarn, og veva kva dei vil, alt arbeid kann dei greida, og kunstverk kann dei skapa.
