< Wuok 35 >

1 Musa noluongo ogendini mag jo-Israel duto kanyakla mi owachonegi niya, “Gik ma Jehova Nyasaye ochikou mondo utim e magi:
Og Moses kalte sammen hele Israels barns menighet og sa til dem: Dette er det som Herren har befalt at I skal gjøre:
2 Kuom ndalo auchiel nyaka uti to odiechiengʼ mar abiriyo nobed odiechiengu maler, ma en Sabato mar yweyo ni Jehova Nyasaye. Ngʼato angʼata motimo tich chiengʼ Sabato nyaka negi.
I seks dager skal der gjøres arbeid, men den syvende dag skal I holde hellig hvile, en høihellig sabbat for Herren; enhver som gjør noget arbeid på den dag, skal lide døden.
3 Kik umok mach e kar daku moro amora chiengʼ Sabato.”
I skal ikke tende op ild i nogen av eders boliger i sabbatsdagen.
4 Musa nowacho ni oganda jo-Israel duto niya, “Ma e gima Jehova Nyasaye ochiko:
Og Moses sa til hele Israels barns menighet: Dette er det som Herren har befalt:
5 Teruru chiwo ne Jehova Nyasaye kuom gik moko duto ma un-go. Ngʼato angʼata ma chunye oyie nyaka kel ne Jehova Nyasaye chiwo mag: “dhahabu, fedha kod mula;
Ta ut en gave til Herren av det I eier! Enhver som har hjertelag til det, skal komme med gaven til Herren, gull og sølv og kobber
6 law marambulu, maralik, marakwaro, law mayom kod law mar yie diek;
og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår
7 piende rombe molok gi range makwar, piende monyongʼ mayom mag le mag nembe, yiend siala;
og rødfarvede værskinn og takasskinn og akasietre
8 mor zeituni miolo e taya mondo okel ler, gik mangʼwe ngʼar milosogo mor pwodhruok kod ubani mangʼwe ngʼar;
og olje til lysestaken og krydderier til salvings-oljen og til den velluktende røkelse
9 gi oniks kod kite moko miketo kuom law mayom mar dolo miluongo ni efod kod law akor.
og onyksstener og andre edelstener til å sette på livkjortelen og brystduken.
10 “Jotich duto molony mantie e kindu nyaka bi mondo olos gik moko duto ma Jehova Nyasaye osechiko kaka:
Og enhver av eder som er kunstforstandig, skal komme og gjøre alt det Herren har befalt:
11 “Hemb Romo kod hembene ma oko, gi raumne, gi ramakine, gi sirnine gi bepene miriwo kod sirni gi rachungigi,
tabernaklet med dekke og varetak, med kroker og planker, tverrstenger, stolper og fotstykker,
12 gi Sandug Muma, gi ludhene, gi raum mar kar pwodhruok kod pasia mogengʼe;
arken med stenger, nådestolen og det dekkende forheng,
13 gi mesa kod ludhene kaachiel gi gigene duto mag tich kod makati miketo e nyim Jehova Nyasaye;
bordet med stenger og alt som hører til, og skuebrødene
14 bende gilos rachungi taya kod gigene duto kaka techene gi mo milielgo;
og lysestaken og det som hører til den, og lampene og oljen til lysestaken,
15 gi kendo mar misango miwangʼoe ubani, kaachiel gi ludhene, kod mor pwodhruok gi ubani mangʼwe ngʼar, gi pasia molier e dhood Hemb Romo,
og røkoffer-alteret med stenger og salvings-oljen og den velluktende røkelse og dekket for inngangen - for inngangen til tabernaklet,
16 kod kendo mar misango miwangʼo pep, gi singʼengene molos gi mula man kod ludhene gi gik moko duto mitiyogo e kendono kaachiel gi karaya kod rachungine,
brennoffer-alteret med kobbergitteret, stengene og alt som hører til, karet med fotstykke,
17 kod pasia mag laru gi sirnine kod rachungigi kod pasia moumo kar donjo mar laru,
omhengene til forgården med stolpene og fotstykkene, og forhenget til forgårdens port,
18 loye mag hema gi loye mag laru gi tonde motwegigo,
pluggene både til tabernaklet og til forgården og snorene dertil,
19 kaachiel gi lewni mochwe mag tij dolo mitiyogo e kama ler mar lemo ma gin lewni mag Harun jadolo kod lep yawuote ka gitiyogo kaka jodolo.”
embedsklærne til tjenesten i helligdommen, de hellige klær til Aron, presten, og klærne for hans sønner til prestetjenesten.
20 Eka oganda mar jo-Israel duto noa e nyim Musa,
Og hele Israels barns menighet gikk bort fra Moses.
21 kendo ji duto mane oyie kendo chunygi oelore nobiro mokelo mich ni Jehova Nyasaye kuom tich mar Hemb Romo gi tijene duto gi lewni mopwodhi mag dolo.
Og de kom enhver hvis hjerte drev ham til det; og enhver hvis ånd tilskyndte ham, kom med gaver til Herren til arbeidet på sammenkomstens telt og til all tjeneste der og til de hellige klær.
22 Ji duto mane oyie, chwo kod mon, nobiro mokelo bangli gi sitadi mag dhahabu. Ji duto nokelo ne Jehova Nyasaye misango mifwayo mar dhahabu,
De kom både menn og kvinner: Enhver som hadde hjertelag til det, kom med spenner og ørenringer og fingerringer og kulekjeder, alle slags saker av gull; og likeså kom enhver som vilde vie en gave av gull til Herren.
23 to jomoko to nokelo law marambulu, kata maralik, kata marakwaro, kata yie diek, kata piende rombe molok makwar, kata piende monyongʼ mayom mag le mag nembe.
Og enhver som eide blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår og rødfarvede værskinn og takasskinn, kom med det.
24 Jogo mane kelo chiwo mar dhahabu kata fedha kata mula nokelogi kaka chiwo ni Jehova Nyasaye kendo ngʼato angʼata mane nigi yiend siala ne tich moro amora nokelo.
Enhver som vilde gi en gave av sølv eller kobber, kom med sin gave til Herren; og enhver som eide akasietre til noget av det som skulde arbeides, han kom med det.
25 Dhako moro amora molony e twengʼo kod chwecho nokelo law marambulu, maralik kod marakwaro.
Og enhver kvinne som var kunstforstandig, spant med sine hender, og de kom med det de hadde spunnet, blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn.
26 Kendo mon duto mane chunygi oyie kendo olony e twengʼo nokelo yie diek.
Og alle kvinner hvis hu og evner drev dem til det, spant gjetehårene.
27 Jotelo nokelo kite mag oniks kod kite mamoko miketo e law mayom mar dolo miluongo ni efod kendo kuom law akor.
Og høvdingene bar frem onyksstenene og de andre edelstener til å sette på livkjortelen og på brystduken,
28 Bende negikelo gik madum mangʼwe ngʼar gi mor zeituni miolo e taya to gi mor pwodhruok kod ubani mangʼwe ngʼar.
og krydderiene og oljen til lysestaken og til salvings-oljen og til den velluktende røkelse.
29 Jo-Israel duto machwo gi mamon mane chunygi oyie nokelo ni Jehova Nyasaye chiwo mar hera ne tich duto mane Jehova Nyasaye ochiko Musa mondo otim.
Enhver mann og kvinne av Israels barn hvis hjerte drev dem til å gi noget til det store verk som Herren ved Moses hadde befalt å gjøre, de kom med det som en frivillig gave til Herren.
30 Eka Musa nowacho ne jo-Israel niya, “Winjuru, Jehova Nyasaye oseyiero Bezalel wuod Uri, ma wuod Hur, maa e dhood Juda,
Og Moses sa til Israels barn: Se, Herren har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme;
31 kendo osepongʼe gi Roho mar Nyasaye, mondo obed gi lony, gi rieko, gi nyalo kod ngʼeyo tije duto mag lwedo;
han har fylt ham med Guds Ånd, med visdom, med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid
32 mondo omi ogor kido mabeyo mag dhahabu gi fedha kod mula,
og til å uttenke kunstverker, til å arbeide i gull og i sølv og i kobber
33 kendo ongʼad kite duto gi payo bao kendo mondo otim kit tije, duto mag lwedo.
og til å slipe stener til innfatning og skjære ut i tre, til å utføre alle slags kunstverker.
34 Kendo osemiyo Bazalel, wuod Uri, ma wuod Hur, maa e dhood Juda kaachiel gi Oholiab wuod Ahisamak maa e dhood Dan rieko mar puonjo jomoko.
Og forstand til å lære andre har han gitt både ham og Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme.
35 Osemiyogi rieko mar tiyo tije machalo kaka pecho, goro, chweyo lewni marambulu, maralik, marakwaro kod lewni mayom, ma gin tich joma nigi lony.
Han har fylt dem med kunstnergaver, så de kan utføre alle slags treskjæring og kunstvevning og utsydd arbeid med blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og almindelig vevning - utføre alle slags arbeid og uttenke kunstverker.

< Wuok 35 >