Tich Joote 27
1 Kane osengʼad wach ni onego okwangʼwa wadhi Italia, Paulo kod joma otwe mamoko noketi e lwet jatend jolweny moro ma nyinge Julias. Ngʼatno ema ne jatend oganda lweny mane iluongo ni Jorit Dala Ruoth.
Tiden kom da vi skulle reise til Italia. Paulus og noen andre fanger ble overlevert til en offiser som het Julius, ved Den keiserlige bataljon.
2 Ne wadonjo ei yie moro moa Adramutio mane onego ogow e mier mamoko manie dho nam molworo piny Asia. Bangʼe ne wasiayo yie mi wawuok. Aristarko ja-Makedonia moa Thesalonika bende ne nikodwa.
Med på reisen hadde vi også Aristark fra Tessaloniki i Makedonia. Vi gikk ombord på et skip i Adramyttium og seilte av sted. Skipet skulle seile innom flere steder langs kysten av provinsen Asia.
3 Kinyne ne wagowo Sidon, kendo kanyo Julias notimo ngʼwono ni Paulo mi nomiye thuolo mar dhi ir osiepene mondo gimiye gik mane ochando.
Dagen etter la vi til i byen Sidon. Offiseren Julius var vennlig innstilt mot Paulus og lot ham gå i land for å besøke venner og nyte godt av gjestfriheten deres.
4 Kane waa kanyo to ne wasiayo yie e nam kendo, to nikech yamo mager ne kudho kochomowa tir, ne waluwo bath chula mar Saipras koma ogengʼore gi yamo.
Da vi dro fra Sidon, fikk vi motvind og seilte derfor i le av Kypros.
5 Kane wasekwangʼ wangʼado ataro mar nam, machiegni kod Kilikia gi Pamfilia, ne wagowo e dho wadh Mura, e piny Lukia.
Etter det var vi ute på åpent hav og passerte provinsene Kilikia og Pamfylia før vi la til i byen Myra i provinsen Lykia.
6 Kanyo jatend jolweny nonwangʼo yie ja-Aleksandria moro madhi Italia, mi noketowa ei yieno.
Der fant offiseren et egyptisk skip fra Alexandria som skulle til Italia og som tok oss ombord.
7 Ne wakwangʼ mos gi thagruok kuom ndalo mangʼeny nikech kwangʼ ne rach, eka achien ne wachopo machiegni gi dho wadh Sinido. Kaka yamo koro nomedore ma ok wanyal chome tir, ne wakwangʼ kwagengʼore e bath Krete, mochomore gi sori mar Salmone.
I flere dager gikk nå seilturen tungt, etter som vinden sto imot oss. Da vi til slutt nærmet oss øya Knidos, la kapteinen om kursen og seilte rett sørover til vi rundet neset ved Salmone og kom inn i le sjø ved øya Kreta.
8 Ne wamedo kwangʼ gi thagruok ka waluwo bath nam mine wachopo kamoro miluongo ni Mbita Mokwe, but dala mar Lasea.
Der klarte vi å kjempe oss fram langs kysten og kom etter en tid til stedet som blir kalt Godhavn nær byen Lasea.
9 Kaka koro ne waseketho seche mathoth, to kwangʼ bende bedo marach, kendo kinde mag Sap Tweyo Chiemo bende nosekadho, Paulo nongʼado rieko ni jokwangʼ kowacho niya,
Vi hadde mistet mye tid, og været holdt på å bli farlig for lange sjøreiser, etter som det allerede var seint på høsten. Paulus advarte derfor offiseren og mannskapet
10 “Jowadwa, aneno ni ka wawuok ka, to wuodhwani biro bedo marach kendo yiewani kaachiel gi gik motingʼo biro kethore kendo wan bende wanyalo tho.”
og sa:”Mine venner, det kommer til å bli store problemer om vi fortsetter reisen. Både skipet og lasten vil gå tapt, og vi kommer til å risikere våre egne liv!”
11 To jatend jolweny ne ok odewo chik kata winjo gima Paulo ne owacho, makmana nowinjo mana wach wuon yie kod jatend yie.
Men offiseren som var ansvarlig for fangene, hørte mer på kapteinen og de som eide skipet, enn på Paulus.
12 Dho wath kanyo ne ok ber betie ndalo chwiri, omiyo thoth ji mane wan-go nongʼado wach mondo wadhi nyime gi kwangʼ, ka giparo ni ne wanyalo chopo Foinike mondo wabedie ndalo chwiri. Foinike ne en dho wadh Krete, momanyore gi milambo ma yo podho chiengʼ kod nyandwat ma yo podho chiengʼ.
Etter som Godhavn ikke var noen god havn for vinteropplag, syntes de fleste av mannskapet at de skulle seile videre til Føniks og der ta landligge over vinteren. Dette var en god havn lenger vest på Kreta, og som var åpen mot nordvest og sørvest.
13 Ka yamb milambo makudho mos nochako kudho, negiparo ni ne giseyudo gima negidwaro kendo ni wuodhgi koro ber, omiyo negibolo nanga e pi mine gichako kwangʼ ka giluwo tiend dho nam mar Krete.
Nå begynte det å blåse svak vind fra sør. De trodde derfor at reisen til Føniks skulle bli enkel. Altså lettet de anker og begynte å seile tett inn mot kysten av Kreta.
14 To kane pok gikwangʼ mabor, yamb ahiti miluongo ni Yurakulo, nochako kudho matek koa e chulano.
Det drøyde ikke lenge før været plutselig slo om. En voldsom storm, den blir kalt nordoststormen, feide ned fra øya og drev skipet med seg ut på åpne havet. Mannskapet forsøkte å snu inn mot land, men klarte det ikke og ble tvunget til å la skipet drive for vinden.
15 Ahitino nomako yie motame muomo yamono, omiyo ne waweyo mondo yamo olok yie oterwa atera kuma okudho kochomo.
16 Kane oyudo wakalo e tiend chula moro matin miluongo ni Kauda, ne wabedo gi pek mar keto yie matin mar resruok kama ber, mondo kik okethre.
Til slutt kom vi i le bak en liten øy som het Klauda. Med store problemer kunne vi da få ombord skipsbåten som vi hadde på slep.
17 Kane chwo mane wan-go osekete ei yie maduongʼ mane wantie, negitweyo yie gi tonde molwore mondo kik obarre. To nikech negiluor ni yie ne nyalo terogi kuonde mathany-thany motimo kuoyo man e dho nam mar Afrika, ne giloro nanga mar yie mi giweye mondo yamo otere atera.
Da vi hadde heist den opp, surret vi skipet med tau for å styrke skroget. Sjømennene var redde for at skipet skulle drive mot sandbankene ved Syrtebukten. Derfor firte de ned storseilet og lot skipet drive.
18 Ahiti nomedo goyo yie matek mi kinyne negichako wito gik mane ni ei yie e nam.
Da stormen neste dag fortsatte å rase, begynte mannskapet å kaste lasten overbord.
19 Odiechiengʼ mar adek, ne giwito ei nam gik moko duto michikogo yie.
Den tredje dagen kastet de også utrustningen på skipet over bord og alt annet som var løst.
20 Kuom ndalo mangʼeny, ne ok wanyal neno wangʼ chiengʼ kata sulwe, kendo yamo nomedo kudho matek mi geno duto mane oyudo wan-go ni dipo koreswa norumo chuth.
I flere døgn så vi verken solen eller stjernene og kunne ikke navigere. Stormen fortsatte med uforminsket styrke. Til slutt regnet vi med at alt håp var ute.
21 Kane ji koro oseriyo kech kuom ndalo mangʼeny, Paulo nochungʼ malo e nyimgi mowachonegi niya, “Jowadwa ka dine uwinj wachna ma wawe kwangʼ ka waa Krete, to dine utony mi ok uneno chandruok gi lal maduongʼ ma kama.
Over lenger tid hadde ingen spist. Til slutt gikk Paulus til mannskapet og soldatene og sa:”Dere skulle ha hørt på meg allerede fra begynnelsen av og tatt landligge på Kreta over vinteren. Da hadde dere sluppet alle disse problemene og det store tapet.
22 To koro akwayou ni umed bedo gi chir, nikech kata ngʼat achiel kuomu ok bi tho, makmana yie kende ema biro kethore.
Men ikke gi opp håpet! Ingen av oss kommer til å dø, bare skipet vil gå tapt.
23 Otieno mokalo, malaika mar Nyasaye, ma an ngʼate, kendo ma atiyone, nochungʼ batha,
I natt kom nemlig en engel til meg fra den Gud som jeg tilhører og som jeg tjener.
24 mowachona ni, ‘Kik iluor Paulo, ibiro chopo nyaka nyim Kaisar mi yali kuno, nikech Nyasaye osemiyi kuom ngʼwonone, ngima ji duto makwangʼ kodi.’
Han sa:’Vær ikke redd Paulus. Du skal stilles for retten hos keiseren. For øvrig har Gud lovet å redde livet til alle dem som seiler sammen med deg.’
25 Kuom mano, beduru gi chir, jowadwa, nikech ayie ni Nyasaye biro timo mana kaka nonyisa.
Gi derfor ikke opp! Jeg stoler på Gud. Alt skal gå akkurat som han har sagt.
26 To ochunore ni yie nyaka moki e chula moro.”
Vi kommer til å drive i land på en øy.”
27 Otieno mar apar gangʼwen ne pod watangni mana e dier Nam mangʼongo mar Mediterania. To kane ochopo odiwuor tir, to jokwangʼ ne paro ni gisechopo e lowo motwo.
Da vi hadde drevet omkring på Adriaterhavet i fjorten stormnetter, oppdaget sjøfolkene midt på natten at vi nærmet oss land.
28 Omiyo ne giluto tol motwene kidi e pi, mi giyudo ni tut pigno romo fut mia achiel gi piero ariyo. Bangʼ mano negichako gipime mi ginwangʼo ni en fut piero ochiko.
De loddet dybden og oppdaget at den var mindre enn 40 meter. Etter en liten stund målte de dybden til snaut 30 meter.
29 Luoro nomakowa ni dipo ka watwomo lwanda. Omiyo negibolo nanga angʼwen yo kachien yie, eka gilemo mondo piny oyawre.
De var redde for at skipet skulle gå på skjærene og kastet ut fire ankere fra akterstavnen. Utålmodig ventet de på at det skulle bli morgen.
30 Jokwangʼ notemo mondo gitony gia e yie, kendo negitemo mondo giket yie matin mar resruok e pi, ka giwuondore ni gidwaro bolo nanga moko yo ka wi yie.
Noen av sjøfolkene forsøkte å rømme skipet. De låret skipsbåten på vannet og sa at de måtte legge ut ankere også fra baugen.
31 Eka Paulo nowachone jatend jolweny kod jolweny duto niya, “Ka jogi ok osiko kodwa ei yie ka, to ok ubi tony.”
Da advarte Paulus offiseren og soldatene og sa:”Vi kommer til å dø alle sammen, dersom disse sjøfolkene ikke blir ombord.”
32 Omiyo jolweny nongʼado tonde ma notwego yie matin mar resruok, mi giweyo yieno okwangʼ modhi.
Da kappet soldatene tauene og lot skipsbåten drive av sted.
33 Kane piny chiegni yawore, Paulo nosayo jokwangʼ duto mondo ochiem, kowachonegi niya, “Kuom ndalo apar gangʼwen mosekadho, usebedo ka unie chandruok ma ok nunyal chiemo.
Straks før det begynte å lysne, oppfordret Paulus på nytt alle om å spise.”Dere har ikke rørt mat på to uker”, sa han.
34 Koro yieuru koda mondo uchamie gimoro matin mondo ubed mangima. Awachonu ni onge ngʼato kata achiel kuomu mabiro wito kata mana yie wiye achiel.”
”Pass på å få i dere litt mat, slik at dere orker anstrenngelsene! Vær ikke redde, ikke et hårstrå på hodene deres kommer til å bli krummet!”
35 Kane osewacho mano, nokawo makati mi ogoyo ni Nyasaye erokamano e nyimgi giduto. Eka nongʼingo makatino mochako chiemo.
Han tok et brød, takket Gud, brøt av en bit og spiste.
36 Jogo chunygi noduogo, mi ngʼato ka ngʼato kuomgi nokawo chiemo mondo ocham.
Straks kjente alle seg bedre til motes og begynte å spise de også.
37 Kar romb ji duto mane ni e yie ne gin mia ariyo gi piero abiriyo gauchiel.
Det var 276 personer om bord.
38 Kane ji duto osechiemo moyiengʼ, ne giwito cham duto modongʼ e nam mondo yie odongʼ mayot.
Da alle hadde spist seg mette, kastet mannskapet hvetelasten overbord for å gjøre skipet lettere.
39 Kane piny oseyawore, jokwangʼ ne ok ongʼeyo piny mane gintie, to negineno mbita moro motimo kwoyo; mi giparo mondo gichom yie kuno mondo kanyalore to gimoki bute.
Da det lysnet av dag, kjente de ikke igjen kysten de så, men de merket seg en bukt med en sandstrand og ville forsøke å sette skipet på grunn der.
40 Negingʼado tonde motwego nanga mi gibolo e nam bangʼe gingʼado tonde mane omakgo ngai. Bangʼ mano negichungo tanga yo ka wi yie, bangʼe gisiayo yie ka gichomo dho wath.
De kappet trossene og lot ankrene falle. Så surret de løs roret, heiste framseilet og satte kursen mot stranden.
41 To gikanyo yie notuomo kuoyo mathany-thany momoko ti. Eka yo ka wiye nomako matek ma ok nyal yukni, kendo apaka nogoyo yo kachien yieno mi obarore matindo tindo.
Men skipet støtte på en grunne. Baugen satte seg bom fast, mens akterstavnen begynte å bli brutt i stykker av de voldsomme brenningene.
42 Jolweny ne dwaro nego joma otwe mondo ogengʼ gi kik gigo abal mi giring gitony.
Soldatene besluttet da å drepe alle fangene for at ingen skulle svømme i land og rømme.
43 To nikech jatendgi ne dwaro reso ngima Paulo, notamogi ni kik gineg-gi. Nogol chik mondo ngʼato angʼata mane nyalo goyo abal nyaka e dho wath okuong ochikre e pi mondo odhiyo.
Men offiseren ville redde Paulus og hindret at planen ble gjennoført. Han ga befaling om at alle som kunne svømme, først skulle hoppe overbord og ta seg i land.
44 Eka joma odongʼ ne biro luwo bangʼ-gi ka jomoko omako mberni, to moko omako bepe mane owuok e yie mane osebarore. Kamano e kaka ne wachopo e lowo motwo waduto ka wangima.
Resten skulle forsøke å buksere seg inn til land ved å flyte på planker og vrakrester fra det knuste skipet. På denne måten klarte alle å redde seg opp på stranden.
