Aabenbaringen 17

1 Og en af de syv Engle, som havde de syv Skåle, kom og talte med mig og sagde: Kom! jeg vil vise dig Dommen over den store Skøge, som sidder over mange Vande,

Maysa kadagiti pito nga anghel nga addaan kadagiti pito a malukong ket immay ken imbagana kaniak, “Umayka, ipakitakto kenka ti pannakadusa ti naindaklan a balangkantis a nakatugaw kadagiti danum,

2 med hvem Jordens Konger have bolet, og de, som bo på Jorden, ere blevne drukne af hendes Utugts Vin.

a nakikamalalaan dagiti ari iti daga, ken nagbalin a nabartek iti arak ti kinaderrepna dagiti agnanaed iti daga.”

3 Og han førte mig i Ånden ud i en Ørken; og jeg så en Kvinde siddende på et skarlagenfarvet Dyr, som var fuldt af Bespottelsens Navne; det havde syv Hoveder og ti Hor1m.

Iti Espiritu, binagkatnak ti anghel ket impannak iti let-ang, ken adda nakitak a babai a nakatugaw iti nalabbaga a narungsot nga animal a napnoan kadagiti mananglais a nagan. Ti narungsot nga animal ket addaan kadagiti pito nga ulo ken sangapulo a sara.

4 Og Kvinden var klædt i Purpur og Skarlagen og strålede af Guld og Ædelsten og Perler; hun havde et Guldbæger i sin Hånd, fuldt af Vederstyggeligheder og hendes Utugts Urenheder.

Ti babai ket nakakawes iti lila ken nalabaga ken naarkosan iti balitok, kadagiti napapateg a bato, ken kadagiti perlas. Ig-iggamanna ti balitok a kopa a napunno kadagiti agkakarugit a banbanag ken ti kinarugit ti kinaderrepna.

5 Og på hendes Pande var skrevet et Navn, en Hemmelighed: Babylon den store, Moderen til Jordens Skøger og Vederstyggeligheder.

Nakasurat iti mugingna ti nagan nga adda nalimed a kaipapananna: “TI NAINDAKLAN A BABILONIA, TI INA DAGITI BALANGKANTIS KEN DAGITI AMIN A NARURUGIT A BANBANAG ITI DAGA.”

6 Og jeg så Kvinden, drukken af de helliges Blod og af Jesu Vidners Blod; og jeg undrede mig i stor Forundring, da jeg så hende.

Nakitak a ti babai ket nabartek kadagiti dara dagiti namati ken kadagiti dara dagiti natay gapu kenni Jesus. Idi nakitak isuna, kasta unay iti siddaaw ko.

7 Og Engelen sagde til mig: Hvorfor undrede du dig? Jeg vil sige dig Hemmeligheden med Kvinden og med Dyret, som bærer hende, og som har de syv Hoveder og de ti Horn.

Ngem kinuna ti anghel kaniak, “Apay ta nagsiddaawka? Ilawlawagko kenka ti kaipapanan ti babai ken ti narungsot nga animal a nagsakayanna (ti narungsot nga animal nga addaan kadagiti pito nga ulo ken sangapulo a sara).

8 Dyret, som du så, har været og er ikke, og det skal stige op af Afgrunden og gå bort til Fortabelse; og de, som bo på Jorden, skulle undre sig, de, hvis Navne ikke ere skrevne i Livets Bog fra Verdens Grundlæggelse, når de se, at Dyret var og er ikke og skal komme. (Abyssos g12)

Ti narungsot nga animal a nakitam ket adda idi, ngem awan itan, ngem dandanin a rumuar manipud iti uneg ti awan patinggana nga abut ken mapanen isuna iti pannakadadael. Kadagiti agnanaed iti daga, kadagiti saan a naisurat ti nagana iti libro ti biag manipud iti pannakaparsua ti lubong, masdaawdanto inton makitada ti narungsot nga animal nga adda idi, ngem awan itan, ngem umay iti mabiit. (Abyssos g12)

9 Her gælder det den Forstand, som har Visdom. De syv Hoveder ere syv Bjerge, på hvilke Kvinden sidder,

Kasapulan ditoy ti panunot nga addaan kinasirib. Dagiti pito nga ulo ket dagiti pito a turod a pagtugtugawan ti babai.

10 og de ere syv Konger. De fem ere faldne, den ene er der, den anden er endnu ikke kommen, og når han kommer, skal han blive en liden Tid.

Isuda met laeng dagiti pito nga ari. Awanen dagiti lima nga ari, ken adda pay laeng ti maysa, ken ti maysa ket saan pay nga immay; inton umay, agtalinaed laeng isuna iti apagbiit.

11 Og Dyret, som var og er ikke, er både selv en ottende og er en af de syv og farer bort til Fortabelse.

Ti narungsot nga animal a nakitam nga adda idi, ngem awan itan, ket isuna met laeng ti maikawalo nga ari; ngem maysa isuna kadagidiay pito nga ari, ket mapan isuna iti panakadadael.

12 Og de ti Horn, som du så, ere ti Konger, som endnu ikke have fået Rige, men få Magt som Konger een Time sammen med Dyret.

Ti sangapulo a sara a nakitam ket ti sangapulo nga ari a saan pay na immawat iti pagarian, ngem ummawatdanto iti turay a kas kadagiti ari iti maysa nga oras a kaduadanto ti narungsot nga animal.

13 Disse have eet Sind, og deres Kraft og Magt give de til Dyret.

Dagitoy ket sangsangkamaysa ti panunotda, ken itedda dagiti panakabalinda ken turay iti narungsot nga animal.

14 Disse skulle føre Krig med Lammet, og Lammet skal sejre over dem - fordi det er Herrers Herre og Kongers Konge - og de: som ere med det, de kaldede og udvalgte og trofaste.

Makigubatdanto a maibusor iti Kordero. Ngem parmekento ida ti Kordero gapu ta isuna ti Apo dagiti apo ken Ari dagiti ari—ket kaduana dagiti naayaban, dagiti napili, ken dagiti napudno.”

15 Og han sagde til mig: De Vande, som du så, der hvor Skøgen sidder, ere Folk og Skarer og Folkeslag og Tungemål.

Kinuna ti anghel kaniak, “Dagiti danum a nakitam a nagtugawan ti balangkantis ket dagiti tattao, adu a tattao, dagiti pagilian, ken dagiti pagsasao.

16 Og de ti Horn, som du så, og Dyret, disse ville hade Skøgen og gøre hende øde og nøgen og æde hendes Kød og opbrænde hende med Ild.

Dagiti sangapulo a sara a nakitam—isuda ken ti narungsot nga animal ket guraendanto ti balangkantis. Pagladingitendanto isuna ken pagbalinenda a lamulamo, sakmalendanto ti lasagna ken puorandanto a naan-anay.

17 Thi Gud har indgivet dem i deres Hjerte at gøre efter hans Sind og at handle af eet Sind og at give Dyret deres Kongemagt, indtil Guds Ord blive fuldbyrdede.

Ta inkabil ti Dios daytoy kadagiti pusoda tapno ipatungpalda ti panggepna babaen iti iyaannamungna nga ited ti panakabalinda a mangituray iti narungsot nga animal agingga a matungpal dagiti sasao ti Dios.

18 Og Kvinden, som du så, er den store Stad, som har Herredømme over Jordens Konger.

Ti babai a nakitam ket ti naindaklan a siudad a mangiturturay kadagiti ari iti daga.