< Salme 89 >

1 (En Maskil af Ezraitten Etan.) Om HERRENs, Nåde vil jeg evigt synge, fra Slægt til Slægt med min Mund forkynde din Trofasthed.
Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.
2 Thi du har sagt: "En evig Bygning er Nåden!" I Himlen har du grundfæstet din Trofasthed.
For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.
3 Jeg sluttede en Pagt med min udvalgte, tilsvor David, min Tjener:
«Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:
4 "Jeg lader din Sæd bestå for evigt, jeg bygger din Trone fra Slægt til Slægt!" (Sela)
«Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)
5 Og Himlen priser dit Under, HERRE, din Trofasthed i de Helliges Forsamling.
Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.
6 Thi hvem i Sky er HERRENs Lige, hvo er som HERREN iblandt Guds Sønner?
For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?
7 En forfærdelig Gud i de Helliges Kreds, stor og frygtelig over alle omkring ham.
Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.
8 HERRE, Hærskarers Gud, hvo er som du? HERRE, din Nåde og Trofasthed omgiver dig.
Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.
9 Du mestrer Havets Overmod; når Bølgerne bruser, stiller du dem.
Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.
10 Du knuste Rahab som en fældet Kriger, splitted dine Fjender med vældig Arm.
Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.
11 Din er Himlen, og din er Jorden, du grundede Jorderig med dets Fylde.
Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.
12 Norden og Sønden skabte du, Tabor og Hermon jubler over dit Navn.
Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.
13 Du har en Arm med Vælde, din Hånd er stærk, din højre løftet.
Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.
14 Retfærd og Ret er din Trones Grundvold, Nåde og Sandhed står for dit Åsyn.
Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.
15 Saligt det Folk, der kender til Frydesang, vandrer, HERRE, i dit Åsyns Lys!
Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.
16 De lovsynger Dagen igennem dit Navn, ophøjes ved din Retfærdighed.
I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.
17 Thi du er vor Styrkes Stolthed, du løfter vort Horn ved din Yndest;
For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.
18 thi vort Skjold er hos HERREN, vor Konge er Israels Hellige!
For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.
19 Du taled engang i et Syn til dine fromme: "Krone satte jeg på en Helt, ophøjed en Yngling af Folket;
Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.
20 jeg har fundet David, min Tjener, salvet ham med min hellige Olie;
Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.
21 thi min Hånd skal holde ham fast, og min Arm skal give ham Styrke.
Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.
22 Ingen Fjende skal overvælde ham, ingen Nidding trykke ham ned;
Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.
23 jeg knuser hans Fjender foran ham og nedstøder dem, der bader ham;
Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.
24 med ham skal min Trofasthed og Miskundhed være, hans Horn skal løfte sig ved mit Navn;
Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.
25 jeg lægger Havet under hans Hånd og Strømmene under hans højre;
Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.
26 mig skal han kalde: min Fader, min Gud og min Frelses Klippe.
Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»
27 Jeg gør ham til førstefødt, den største blandt Jordens Konger;
Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.
28 jeg bevarer for evigt min Miskundhed mod ham, min Pagt skal holdes ham troligt;
Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.
29 jeg lader hans Æt bestå for evigt, hans Trone, så længe Himlen er til.
Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.
30 Hvis hans Sønner svigter min Lov og ikke følger mine Lovbud,
Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,
31 hvis de bryder min Vedtægt og ikke holder mit Bud,
dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,
32 da hjemsøger jeg deres Synd med Ris, deres Brøde med hårde Slag;
då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.
33 men min Nåde tager jeg ikke fra ham, min Trofasthed svigter jeg ikke;
Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.
34 jeg bryder ikke min Pagt og ændrer ej mine Læbers Udsagn.
Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.
35 Ved min Hellighed svor jeg een Gang for alle - David sviger jeg ikke:
Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.
36 Hans Æt skal blive for evigt, hans Trone for mig som Solen,
Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.
37 stå fast som Månen for evigt, og Vidnet på Himlen er sanddru, (Sela)
Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)
38 Men du har forstødt og forkastet din Salvede og handlet i Vrede imod ham;
Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.
39 Pagten med din Tjener har du brudt, vanæret hans Krone og trådt den i Støvet;
Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.
40 du har nedbrudt alle hans Mure, i Grus har du lagt hans Fæstninger;
Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.
41 alle vejfarende plyndrer ham, sine Naboer blev han til Spot.
Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.
42 Du har løftet hans Uvenners højre og glædet alle hans Fjender;
Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.
43 hans Sværd lod du vige for Fjenden, du holdt ham ej oppe i Kampen;
Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.
44 du vristed ham Staven af Hænde og styrted hans Trone til Jorden,
Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.
45 afkorted hans Ungdoms Dage og hylled ham ind i Skam. (Sela)
Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)
46 Hvor længe vil du skjule dig, HERRE, for evigt, hvor længe skal din Vrede lue som Ild?
Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?
47 Herre, kom i Hu, hvad Livet er, til hvilken Tomhed du skabte hvert Menneskebarn!
Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.
48 Hvo bliver i Live og skuer ej Død, hvo frelser sin sjæl fra Dødsrigets Hånd? (Sela) (Sheol h7585)
Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)
49 Hvor er din fordums Nåde, Herre, som du i Trofasthed tilsvor David?
Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?
50 Kom, Herre, din Tjeners Skændsel i Hu, at jeg bærer Folkenes Spot i min Favn,
Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,
51 hvorledes dine Fjender håner, HERRE, hvorledes de håner din Salvedes Fodspor.
at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.
52 Lovet være HERREN i Evighed, Amen, Amen!
Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!

< Salme 89 >