< Salme 83 >
1 (En Sang. En Salme af Asaf.) Und dig, o Gud, ikke Ro, vær ej tavs, vær ej stille, o Gud!
O Dios, saanka nga agulimek! Saannakami a baybay-an a saanka man laeng nga agtignay.
2 Thi se, dine Fjender larmer, dine Avindsmænd løfter Hovedet,
Kitaem, agar-aramid iti riribuk dagiti kabusormo, ken napangas dagiti manggurgura kenka.
3 oplægger lumske Råd mod dit Folk, holder Råd imod dem, du værner:
Nagtutulagda maibusor kadagiti tattaom ken sangsangkamaysada a nagpanggep iti maibusor kadagiti salsalaknibam.
4 "Kom, lad os slette dem ud af Folkenes Tal, ej mer skal man ihukomme Israels Navn!"
Kinunada, “Umaykayo, ket dadaelentayo ida a kas maysa a nasion. Ket saanton a malagip ti nagan ti Israel ni kaanoman.
5 Ja, de rådslår i Fællig og slutter Pagt imod dig,
Sangsangkamaysa a nagplanoda iti maymaysa nga estratehiya; nagkaykaysada a bumusor kenka.
6 Edoms Telte og Ismaeliterne, Moab sammen med Hagriterne,
Pakairamanan dagitoy dagiti tolda ti Edom, dagiti Ismaelita, dagiti tattao iti Moab ken dagiti Agareno, a nagplano iti dakes a kadua dagiti
7 Gebal, Ammon, Amalek, Filister land med Tyrus's Borgere;
Gebal, dagiti Amonita, ken dagiti Amalekita; karamanna met daytoy dagiti taga-Filistia ken dagiti agnanaed iti Tiro.
8 også Assur har sluttet sig til dem, Lots Sønner blev de en Arm. (Sela)
Nakikadua met kadakuada ti Asiria; tultulonganda dagiti kaputotan ni Lot. (Selah)
9 Gør med dem som med Midjan, som med Sisera og Jabin ved Kisjons Bæk,
Aramidem kadakuada ti kas iti inaramidmo kadagiti Midianita, a kas iti inaramidmo kenni Sisera ken ni Jabin idiay Karayan Kison.
10 der gik til Grunde ved En-Dor og blev til Gødning på Marken!
Nagpukaw ti bagida idiay Endor ken nagbalinda a kasla rugit nga agpaay iti daga.
11 Deres Høvdinger gå det som Oreb og Ze'eb, alle deres Fyrster som Zeba og Zalmunna,
Pagbalinem dagiti panguloda a kas kada Oreb ken Zeeb, ken pagbalinem a kas kada Zeba ken Zalmunna dagiti amin a prinsipeda.
12 fordi de siger: "Guds Vange tager vi til os som Eje."
Kinunada, “Tagikuaentayo dagiti pagpaspastoran ti Dios.”
13 Min Gud, lad dem blive som hvirvlende Løv som Strå, der flyver for Vinden.
Diosko, pagbalinem ida a kas iti maiyal-alipugpog a tapok, a kasla taep a maiyangin,
14 Ligesom Ild fortærer Krat og Luen afsvider Bjerge,
kas iti apuy a mangpuor iti kabakiran, ken kas iti gil-ayab a mangpasged iti kabanbantayan.
15 så forfølge du dem med din Storm, forfærde du dem med din Hvirvelvind;
Kamatem ida babaen iti napigsa nga anginmo, ken butbutngem ida babaen iti alipugpogmo.
16 fyld deres Åsyn med Skam, så de søger dit Navn, o HERRE;
Punoem ida iti bain tapno birukenda ti naganmo, O Yahweh.
17 lad dem blues, forfærdes for stedse, beskæmmes og gå til Grunde
Mapabainanda koma ken mapabutnganda koma iti agnanayon; maibabainda koma agingga a mapukawda.
18 Og kende, at du, hvis Navn er HERREN, er ene den Højeste over al Jorden!
Ket maammoandanto a siksika laeng, O Yahweh, ti Kangangatoan iti entero a daga.