< Salme 22 >
1 (Til sangmesteren. Efter "morgenrødens hind". En salme af David.) Min Gud, min Gud, hvorfor har du forladt mig? Mit Skrig til Trods er Frelsen mig fjern.
(다윗의 시. 영장으로 아앨렛샤할에 맞춘 노래) 내 하나님이여, 내 하나님이여, 어찌 나를 버리셨나이까? 어찌 나를 멀리하여 돕지 아니하옵시며 내 신음하는 소리를 듣지 아니하시나이까?
2 Min Gud, jeg råber om Dagen, du svarer ikke, om Natten, men finder ej Hvile.
내 하나님이여, 내가 낮에도 부르짖고 밤에도 잠잠치 아니하오나 응답지 아니하시나이다
3 Og dog er du den hellige, som troner på Israels Lovsange.
이스라엘의 찬송 중에 거하시는 주여, 주는 거룩하시니이다
4 På dig forlod vore Fædre sig, forlod sig, og du friede dem;
우리 열조가 주께 의뢰하였고 의뢰하였으므로 저희를 건지셨나이다
5 de råbte til dig og frelstes, forlod sig på dig og blev ikke til Skamme.
저희가 주께 부르짖어 구원을 얻고 주께 의뢰하여 수치를 당치 아니하였나이다
6 Men jeg er en Orm og ikke en Mand, til Spot for Mennesker, Folk til Spe;
나는 벌레요 사람이 아니라 사람의 훼방거리요 백성의 조롱거리니이다
7 alle, der ser mig, håner mig, vrænger Mund og ryster på Hovedet:
나를 보는 자는 다 비웃으며 입술을 비쭉이고 머리를 흔들며 말하되
8 "Han har væltet sin Sag på HERREN; han fri ham og frelse ham, han har jo Velbehag i ham."
저가 여호와께 의탁하니 구원하실걸, 저를 기뻐하시니 건지실걸 하나이다
9 Ja, du drog mig af Moders Liv, lod mig hvile trygt ved min Moders Bryst;
오직 주께서 나를 모태에서 나오게 하시고 내 모친의 젖을 먹을때에 의지하게 하셨나이다
10 på dig blev jeg kastet fra Moders Skød, fra Moders Liv var du min Gud.
내가 날 때부터 주께 맡긴바 되었고 모태에서 나올 때부터 주는 내 하나님이 되셨사오니
11 Vær mig ikke fjern, thi Trængslen er nær, og ingen er der, som hjælper!
나를 멀리하지 마옵소서 환난이 가깝고 도울 자 없나이다
12 Stærke Tyre står omkring mig, Basans vældige omringer mig,
많은 황소가 나를 에워싸며 바산의 힘센 소들이 나를 둘렀으며
13 spiler Gabet op imod mig som rovgridske, brølende Løver.
내게 그 입을 벌림이 찢고 부르짖는 사자 같으니이다
14 Jeg er som Vand, der er udgydt, alle mine Knogler skilles, mit Hjerte er blevet som Voks, det smelter i Livet på mig;
나는 물같이 쏟아졌으며 내 모든 뼈는 어그러졌으며 내 마음은 촛밀 같아서 내 속에서 녹았으며
15 min Gane er tør som et Potteskår til Gummerne klæber min Tunge, du lægger mig ned i Dødens Støv.
내 힘이 말라 질그릇 조각 같고 내 혀가 잇틀에 붙었나이다 주께서 또 나를 사망의 진토에 두셨나이다
16 Thi Hunde står omkring mig, onde i Flok omringer mig, de har gennemboret mine Hænder og Fødder,
개들이 나를 에워쌌으며 악한 무리가 나를 둘러 내 수족을 찔렀나이다
17 jeg kan tælle alle mine Ben; med Skadefryd ser de på mig.
내가 내 모든 뼈를 셀 수 있나이다 저희가 나를 주목하여 보고
18 Mine Klæder deler de mellem sig, om Kjortelen kaster de Lod.
내 겉옷을 나누며 속옷을 제비뽑나이다
19 Men du, o HERRE, vær ikke fjern, min Redning, il mig til Hjælp!
여호와여, 멀리하지 마옵소서 나의 힘이시여, 속히 나를 도우소서
20 Udfri min Sjæl fra Sværdet, min eneste af Hundes Vold!
내 영혼을 칼에서 건지시며 내 유일한 것을 개의 세력에서 구하소서
21 Frels mig fra Løvens Gab, fra Vildoksens Horn! Du har bønhørt mig.
나를 사자 입에서 구하소서 주께서 내게 응락하시고 들소 뿔에서 구원하셨나이다
22 Dit Navn vil jeg kundgøre for mine Brødre, prise dig midt i Forsamlingen:
내가 주의 이름을 형제에게 선포하고 회중에서 주를 찬송하리이다
23 "I, som frygter HERREN, pris ham, ær ham; al Jakobs Æt, bæv for ham, al Israels Æt!
여호와를 두려워하는 너희여, 그를 찬송할지어다 야곱의 모든 자손이여, 그에게 영광을 돌릴지어다 너희 이스라엘 모든 자손이여, 그를 경외할지어다
24 Thi han foragtede ikke, forsmåede ikke den armes Råb, skjulte ikke sit Åsyn for ham, men hørte, da han råbte til ham!"
그는 곤고한 자의 곤고를 멸시하거나 싫어하지 아니하시며 그 얼굴을 저에게서 숨기지 아니하시고 부르짖을 때에 들으셨도다
25 Jeg vil synge din Pris i en stor Forsamling, indfri mine Løfter iblandt de fromme;
대회 중에 나의 찬송은 주께로서 온 것이니 주를 경외하는 자 앞에서 나의 서원을 갚으리이다
26 de ydmyge skal spise og mættes; hvo HERREN søger, skal prise ham; deres Hjerte leve for evigt!
겸손한 자는 먹고 배부를 것이며 여호와를 찾는 자는 그를 찬송할 것이라 너희 마음은 영원히 살지어다
27 Den vide Jord skal mærke sig det og omvende sig til HERREN, og alle Folkenes Slægter skal tilbede for hans Åsyn;
땅의 모든 끝이 여호와를 기억하고 돌아오며 열방의 모든 족속이 주의 앞에 경배하리니
28 thi HERRENs er Riget, han er Folkenes Hersker.
나라는 여호와의 것이요 여호와는 열방의 주재심이로다
29 De skal tilbede ham alene, alle Jordens mægtige; de skal bøje sig for hans Åsyn, alle, der nedsteg i Støvet og ikke holdt deres Sjæl i Live.
세상의 모든 풍비한 자가 먹고 경배할 것이요 진토에 내려가는 자 곧 자기 영혼을 살리지 못할 자도 다 그 앞에 절하리로다
30 Ham skal Efterkommeme tjene; om HERREN skal tales til Slægten, der kommer;
후손이 그를 봉사할 것이요 대대에 주를 전할 것이며
31 de skal forkynde et Folk, der fødes, hans Retfærd. Thi han greb ind.
와서 그 공의를 장차 날 백성에게 전함이여 주께서 이를 행하셨다 할 것이로다