Salme 144

1 (Af David.) Lovet være HERREN, min Klippe, som oplærer mine hænder til Strid mine Fingre til Krig,

`A salm. Blessid be my Lord God, that techith myn hondis to werre; and my fyngris to batel.

2 min Miskundhed og min Fæstning, min Klippeborg, min Frelser, mit Skjold og den, jeg lider på, som underlægger mig Folkeslag!

Mi merci, and my refuyt; my takere vp, and my delyuerer. Mi defender, and Y hopide in him; and thou makist suget my puple vnder me.

3 HERRE, hvad er et Menneske, at du kendes ved det, et Menneskebarn, at du agter på ham?

Lord, what is a man, for thou hast maad knowun to him; ether the sone of man, for thou arettist him of sum valu?

4 Mennesket er som et Åndepust, dets Dage som svindende Skygge.

A man is maad lijk vanyte; hise daies passen as schadow.

5 HERRE, sænk din Himmel, stig ned og rør ved Bjergene, så at de ryger;

Lord, bowe doun thin heuenes, and come thou doun; touche thou hillis, and thei schulen make smoke.

6 slyng Lynene ud og adsplit Fjenderne, send dine Pile og indjag dem Rædsel;

Leite thou schynyng, and thou schalt scatere hem; sende thou out thin arowis, and thou schalt disturble hem.

7 udræk din Hånd fra det høje, fri og frels mig fra store Vande,

Sende out thin hond fro an hiy, rauysche thou me out, and delyuere thou me fro many watris; and fro the hond of alien sones.

8 fra fremmedes Hånd, de, hvis Mund taler Løgn, hvis højre er Løgnehånd.

The mouth of which spak vanite; and the riythond of hem is the riyt hond of wickidnesse.

9 Gud, jeg vil synge dig en ny Sang, lege for dig på tistrenget Harpe,

God, Y schal synge to thee a new song; I schal seie salm to thee in a sautre of ten stringis.

10 du, som giver Konger Sejr og udfrier David, din Tjener.

Which yyuest heelthe to kingis; which ayen bouytist Dauid, thi seruaunt, fro the wickid swerd rauische thou out me.

11 Fri mig fra det onde Sværd, frels mig fra fremmedes Hånd, de, hvis Mund taler Løgn, hvis højre er Løgnehånd.

And delyuere thou me fro `the hond of alien sones; the mouth of whiche spak vanyte, and the riythond of hem is the riyt hond of wickidnesse.

12 I Ungdommen er vore Sønner som højvoksne Planter, vore Døtre er som Søjler, udhugget i Tempelstil;

Whose sones ben; as new plauntingis in her yongthe. The douytris of hem ben arayed; ourned about as the licnesse of the temple.

13 vore Forrådskamre er fulde, de yder Forråd på, Forråd, vore Hjorde føder Tusinder, Titusinder på vore Marker,

The selers of hem ben fulle; bringinge out fro this vessel in to that. The scheep of hem ben with lambre, plenteuouse in her goingis out;

14 fede er vore Okser; intet Murbrud, ingen Udvandring, ingen Skrigen på Torvene.

her kien ben fatte. `No falling of wal is, nether passing ouere; nether cry is in the stretis of hem.

15 Saligt det Folk, der er således stedt, saligt det Folk, hvis Gud er HERREN!

Thei seiden, `The puple is blessid, that hath these thingis; blessid is the puple, whos Lord is the God of it.