< Salme 130 >

1 (Sang til Festrejserne.) Fra det dybe råber jeg til
Hodočasnička pjesma. Iz dubine, Jahve, vapijem tebi:
2 o Herre hør min Røst! Lad dine Ører lytte til min tryglende Røst!
Gospodine, čuj glas moj! Neka pazi uho tvoje na glas moga vapaja!
3 Tog du Vare, HERRE, på Misgerninger, Herre, hvo kunde da bestå?
Ako se, Jahve, grijeha budeš spominjao, Gospodine, tko će opstati?
4 Men hos dig er der Syndsforladelse, at du må frygtes.
Al' u tebe je praštanje, da bi te se bojali.
5 Jeg håber. på HERREN, min Sjæl håber på hans Ord,
U Jahvu ja se uzdam, duša se moja u njegovu uzda riječ.
6 på Herren bier min Sjæl mer end Vægter på Morgen, Vægter på Morgen.
Duša moja čeka Gospodina više no zoru straža noćna; više no zoru straža noćna
7 Israel, bi på HERREN! Thi hos HERREN er Miskundhed, hos ham er Forløsning i Overflod.
nek' Izrael čeka Jahvu. Jer je u Jahve milosrđe i obilno je u njega otkupljenje;
8 Og han vil forløse Israel fra alle dets Misgerninger,
on će otkupiti Izraela od svih grijeha njegovih.

< Salme 130 >