Salme 122

1 (Sang til Festrejserne. Af David.) Jeg frydede mig, da de sagde til mig: "Vi drager til HERRENs Hus!"

Canticum graduum. Lætatus sum in his, quæ dicta sunt mihi: In domum Domini ibimus.

2 Så står vore Fødder da i dine Porte, Jerusalem,

Stantes erant pedes nostri, in atriis tuis Ierusalem.

3 Jerusalem bygget som Staden, hvor Folket samles;

Ierusalem, quæ ædificatur ut civitas: cuius participatio eius in idipsum.

4 thi did op drager Stammerne, HERRENs Stammer en Vedtægt for Israel om at prise HERRENs Navn.

Illuc enim ascenderunt tribus, tribus Domini: testimonium Israel ad confitendum nomini Domini.

5 Thi der står Dommersæder, Sæder for Davids Hus.

Quia illic sederunt sedes in iudicio, sedes super domum David.

6 Bed om Jerusalems Fred! Ro finde de, der elsker dig!

Rogate quæ ad pacem sunt Ierusalem: et abundantia diligentibus te.

7 Der råde Fred på din Mur, Tryghed i dine Borge!

Fiat pax in virtute tua: et abundantia in turribus tuis.

8 For Brødres og Frænders Skyld vil jeg ønske dig Fred,

Propter fratres meos, et proximos meos, loquebar pacem de te:

9 for Herren vor Guds hus's skyld vil jeg søge dit bedste.

Propter domum Domini Dei nostri, quæsivi bona tibi.