Salme 107
1 Halleluja! Lov Herren, thi han er god, thi hans Miskundhed varer evindelig!
Þakkið Drottni, því að hann er góður og miskunn hans varir að eilífu.
2 Så skal HERRENs genløste sige, de, han løste af Fjendens Hånd
Hafi Drottinn frelsað þig, þá segðu frá því! Segðu öðrum frá því að hann hafi frelsað þig frá óvinum þínum.
3 og samlede ind fra Landene, fra Øst og Vest, fra Nord og fra Havet.
Hann leiddi hina útlægu heim frá ystu endimörkum jarðarinnar.
4 I den øde Ørk for de vild, fandt ikke Vej til beboet By,
Þeir ráfuðu heimilislausir um eyðimörkina,
5 de led både Sult og Tørst, deres Sjæl var ved at vansmægte;
hungraðir og þyrstir og að niðurlotum komnir.
6 men de råbte til HERREN i Nøden, han frelste dem at deres Trængsler
„Drottinn, hjálpaðu okkur!“hrópuðu þeir, og hann svaraði bæn þeirra!
7 og førte dem ad rette Vej, så de kom til beboet By.
Hann leiddi þá í öruggt skjól, til byggilegrar borgar.
8 Lad dem takke HERREN for hans Miskundhed, for hans Underværker mod Menneskens Børn.
Ó, að þetta fólk vildi nú lofa Drottin fyrir miskunn hans og öll hans dásamlegu verk,
9 Thi han mættede den vansmægtende Sjæl og fyldte den sultne med godt.
því að hann svalar þyrstri sál og mettar hungraðan gæðum.
10 De sad i Mulm og Mørke, bundne i pine og Jern,
Hverjir eru þessir sem sitja í myrkri og skugga dauðans, þjáðir af eymd og volæði?
11 fordi de havde stået Guds Ord imod og ringeagtet den Højestes Råd.
Þeir gerðu uppreisn gegn Drottni, fyrirlitu hann, hinn hæsta Guð.
12 Deres Hjerte var knuget af Kummer, de faldt, der var ingen, som hjalp;
Þess vegna beygði hann þá með mæðu. Þeir hrösuðu og enginn gat hjálpað þeim á fætur.
13 men de råbte til HERREN i Nøden, han frelste dem af deres Trængsler,
Þá hrópuðu þeir til Drottins í neyð sinni og hann bjargaði þeim!
14 førte dem ud af Mørket og Mulmet og sønderrev deres Bånd.
Hann leiddi þá út úr myrkri og skugga dauðans og braut fjötra þeirra.
15 Lad dem takke HERREN for hans Miskundhed, for hans Underværker mod Menneskens Børn.
Þeir skulu lofa Drottin fyrir elsku hans og öll hans miskunnarverk!
16 Thi han sprængte Døre af Kobber og sønderslog Slåer af Jern.
Því að hann mölvaði hlið dýflissunnar og braut sundur rimlana.
17 De sygnede hen for Synd og led for Brødes Skyld,
Sumir kölluðu yfir sig ógæfu með heimsku sinni.
18 de væmmedes ved al Slags Mad, de kom Dødens Porte nær
Loks bauð þeim við öllum mat. Þeir sáu ekkert framundan nema dauðann.
19 men de råbte til Herren i Nøden, han frelste dem af deres Trængsler,
Þá kölluðu þeir til Drottins í neyð sinni og hann bjargaði þeim úr angist þeirra, kom þeim á réttan veg.
20 sendte sit Ord og lægede dem og frelste deres Liv fra Graven.
Hann sendi út orð sitt og læknaði þá, hreif þá frá dyrum dauðans.
21 Lad dem takke HERREN for hans Miskundhed, for hans Underværker mod Menneskens Børn
Ó, að menn þessir vildu lofa Drottin fyrir elsku hans og öll hans dásemdarverk!
22 og ofre Lovprisningsofre og med Jubel forkynnde hans Gerninger.
Þeir þakki honum heilshugar og kunngjöri verk hans með gleði.
23 De for ud på Havet i Skibe, drev Handel på vældige Vande,
Og svo eru þeir sem sigla um höfin, kaupmenn sem flytja vörur milli landa.
24 blev Vidne til HERRENs Gerninger, hans Underværker i Dybet;
Einnig þeir fá að reyna máttarverk Drottins.
25 han bød, og et Stormvejr rejste sig, Bølgerne tårnedes op;
Hann kallar á storminn og lætur öldurnar rísa.
26 mod Himlen steg de, i Dybet sank de, i Ulykken svandt deres Mod;
Skipin sveiflast til himins og hverfa í öldudali – öllum um borð fellst hugur í neyðinni.
27 de tumled og raved som drukne, borte var al deres Visdom;
Þeir ramba og skjögra eins og drukknir menn og vita ekki sitt rjúkandi ráð.
28 men de råbte til HERREN i Nøden, han frelste dem af deres Trængsler,
Þá hrópa þeir til Drottins í neyð sinni og hann frelsar þá.
29 skiftede Stormen til Stille, så Havets Bølger tav;
Hann kyrrir bæði sjó og vind.
30 og glade blev de, fordi det stilned; han førte dem til Havnen, de søgte.
Hvílík blessun að ná höfn og njóta lognsins!
31 Lad dem takke HERREN for hans Miskundhed, for hans Underværker mod Menneskens Børn,
Ó, að þessir menn vildu þakka Drottni miskunn hans og öll hans dásemdarverk.
32 ophøje ham i Folkets Forsamling og prise ham i de Ældstes Kreds!
Þeir lofi hann upphátt í söfnuðinum og í áheyrn leiðtoga Ísraels.
33 Floder gør han til Ørken og Kilder til øde Land,
Hann þurrkar upp fljótin
34 til Saltsteppe frugtbart Land for Ondskabens Skyld hos dem, som - bor der.
og gerir land óguðlegra að skorpinni saltsléttu.
35 Ørken gør han til Vanddrag, det tørre Land til Kilder;
En hann kann líka að breyta auðninni í frjósama og vatnsríka vin.
36 der lader han sultne bo, så de grunder en By at bo i,
Þangað leiðir hann hungraða sem setjast þar að og byggja sér borgir,
37 tilsår Marker og planter Vin og høster Afgrødens Frugt.
sá í akra, gróðursetja víngarða og afla afurða.
38 Han velsigner dem, de bliver mange, han lader det ikke skorte på Kvæg.
Þannig blessar hann! Og þeir margfaldast stórum og fénaði þeirra fjölgar.
39 De bliver få og segner under Modgangs og Kummers Tryk,
Sumir missa allt í ofsókn, þjáningu og sorg,
40 han udøser Hån over Fyrster og lader dem rave i vejløst Øde.
því að Guð sendir hrokafullum skömm og lætur tignarmenn ráfa um í rústum,
41 Men han løfter den fattige op af hans Nød og gør deres Slægter som Hjorde;
en hann bjargar fátæklingum sem honum treysta, gefur þeim fjölda afkomenda og mikla hagsæld.
42 de oprigtige ser det og glædes, men al Ondskab lukker sin Mund.
Þetta sjá hinir guðhræddu og þeir gleðjast, meðan óguðlegir þegja í skömm.
43 Hvo som er viis, han mærke sig det og lægge sig HERRENs Nåde på Sinde!
Þú sem ert vitur, hugleiddu þetta! Hugsaðu um miskunn og kærleika Drottins.
