< Salme 103 >
1 (Af David.) Min Sjæl, lov Herren, og alt i mig love hans hellige navn!
Blagosiljaj, dušo moja, Gospoda, i sve što je u meni sveto ime njegovo.
2 Min Sjæl, lov HERREN, og glem ikke alle hans Velgerninger!
Blagosiljaj, dušo moja, Gospoda, i ne zaboravljaj nijednoga dobra što ti je uèinio.
3 Han, som tilgiver alle dine Misgerninger og læger alle dine Sygdomme,
On ti prašta sve grijehe i iscjeljuje sve bolesti tvoje;
4 han, som udløser dit Liv fra Graven og kroner dig med Miskundhed og Barmhjertighed,
Izbavlja od groba život tvoj, vjenèava te dobrotom i milošæu;
5 han, som mætter din Sjæl med godt, så du bliver ung igen som Ørnen!
Ispunja dobrim želje tvoje, ponavlja se kao u orla mladost tvoja.
6 HERREN øver Retfærdighed og Ret mod alle fortrykte.
Gospod tvori pravdu i sud svima kojima se krivo èini.
7 Han lod Moses se sine Veje, Israels Børn sine Gerninger;
Pokaza putove svoje Mojsiju, sinovima Izrailjevim djela svoja.
8 barmhjertig og nådig er HERREN, langmodig og rig på Miskundhed;
Milostiv je i dobar Gospod, spor na gnjev i veoma blag.
9 han går ikke bestandig i Rette, gemmer ej evigt på Vrede;
Ne gnjevi se jednako, niti se dovijeka srdi.
10 han handled ej med os efter vore Synder, gengældte os ikke efter vor Brøde.
Ne postupa s nama po grijesima našim, niti nam vraæa po nepravdama našim.
11 Men så højt som Himlen er over Jorden, er hans Miskundhed stor over dem, der frygter ham.
Nego koliko je nebo visoko od zemlje, tolika je milost njegova k onima koji ga se boje.
12 Så langt som Østen er fra Vesten, har han fjernet vore Synder fra os.
Koliko je istok daleko od zapada, toliko udaljuje od nas bezakonja naša.
13 Som en Fader forbarmer sig over sine Børn, forbarmer HERREN sig over dem, der frygter ham.
Kako otac žali sinove, tako Gospod žali one koji ga se boje.
14 Thi han kender vor Skabning, han kommer i Hu, vi er Støv;
Jer zna graðu našu, opominje se da smo prah.
15 som Græs er Menneskets dage, han blomstrer som Markens Blomster;
Dani su èovjeèiji kao trava; kao cvijet u polju, tako cvjeta.
16 når et Vejr farer over ham, er han ej mere, hans Sted får ham aldrig at se igen.
Dune vjetar na nj, i nestane ga, niti æe ga više poznati mjesto njegovo.
17 Men HERRENs Miskundhed varer fra Evighed og til Evighed over dem, der frygter ham, og hans Retfærd til Børnenes Børn
Ali milost Gospodnja ostaje od vijeka i do vijeka na onima koji ga se boje, i pravda njegova na sinovima sinova,
18 for dem, der holder hans Pagt og kommer hans Bud i Hu, så de gør derefter.
Koji drže zavjet njegov, i pamte zapovijesti njegove, da ih izvršuju.
19 HERREN har rejst sin Trone i Himlen, alt er hans Kongedømme underlagt.
Gospod na nebesima postavi prijesto svoj, i carstvo njegovo svijem vlada.
20 Lov HERREN, I hans Engle, I vældige i Kraft, som gør, hvad han byder, så snart I hører hans Røst.
Blagosiljajte Gospoda anðeli njegovi, koji ste silni krjepošæu, izvršujete rijeè njegovu slušajuæi glas rijeèi njegove.
21 Lov HERREN, alle hans Hærskarer, hans Tjenere, som fuldbyrder hans Vilje.
Blagosiljajte Gospoda sve vojske njegove, sluge njegove, koje tvorite volju njegovu.
22 Lov HERREN, alt, hvad han skabte, på hvert eneste Sted i hans Rige! Min Sjæl, lov HERREN!
Blagosiljajte Gospoda sva djela njegova, po svijem mjestima vlade njegove! Blagosiljaj, dušo moja, Gospoda!