Ordsprogene 8
1 Mon ikke Visdommen kalder, løfter Indsigten ikke sin røst?
Saan aya met nga umaw-awag ti Kinasirib? Saan kadi nga ipigpigsa ti Pannakaawat ti timekna?
2 Oppe på Høje ved Vejen, ved Korsveje træder den frem;
Kadagiti tapaw dagiti turod iti igid ti kalsada, iti nagsasabatan dagiti kalsada, agtaktakder ti Kinasirib.
3 ved Porte, ved Byens Udgang, ved Dørenes Indgang råber den:
Iti abay ti pagserkan ti siudad, iti asideg dagiti ruangan ti siudad, umaw-awag isuna.
4 Jeg kalder på eder, I Mænd, løfter min Røst til Menneskens Børn.
“Tattao, umaw-awagak kadakayo ken pukpukkawak dagiti annak dagiti tattao.
5 I tankeløse, vind jer dog Klogskab, I Tåber, så få dog Forstand!
Dakayo a saan pay a nasuroan, masapul a maawatanyo ti kinasirib ken dakayo a manggurgura iti pannakaammo, masapul a maaddaankayo iti mannakaawat a puso.
6 Hør, thi jeg fører ædel Tale, åbner mine Læber med retvise Ord;
Dumngegkayo ket mangisaoak kadagiti nasasayaat a banbanag ken inton aglukat ti bibigko, ibagak ti umno-
7 ja, Sandhed taler min Gane, gudløse Læber er mig en Gru.
ta mapagtalkan ti ibagbaga ti ngiwatko, ken kagura dagiti bibigko ti kinadangkes.
8 Rette er alle Ord af min Mund, intet er falskt eller vrangt;
Nalinteg dagiti amin a sasao ti ngiwatko; awan kadagitoy ti makapaallilaw wenno makaiyaw-awan.
9 de er alle ligetil for den kloge, retvise for dem der vandt Indsigt
Dagiti amin a sasaok ket nalawag para iti makaawat; ti sasaok ket umno para kadagiti mangsapsapul iti pannakaammo.
10 Tag ved Lære, tag ikke mod Sølv, tag mod Kundskab fremfor udsøgt Guld;
Piliem ti sursurok saan ket a ti pirak. Piliem ti pannakaammo saan ket a ti puro a balitok.
11 thi Visdom er bedre end Perler, ingen Skatte opvejer den
Ta siak a Kinasirib, ket nasaysayaat ngem kadagiti alahas; awan kadagiti trarigagaymo ti mabalin a maiyasping kaniak.
12 Jeg, Visdom, er Klogskabs Nabo og råder over Kundskab og Kløgt.
Siak a Kinasirib, ket kaduak nga agbibiag ti Kinamanakem, ken addaanak iti pannakaammo ken kinatimbeng.
13 HERRENs Frygt er Had til det onde. Jeg hader Hovmod og Stolthed, den onde Vej og den falske Mund.
Ti panagbuteng kenni Yahweh ket pananggura iti dakes- kagurgurak ti napannakkel ken natangsit, ti dakes a wagas, ken makaallilaw a panagsasao- kagurgurak dagitoy.
14 Jeg ejer Råd og Visdom, jeg har Forstand, jeg har Styrke.
Adda nasayaat a balakadko ken nasayaat a kinasirib; adda pannakaawatko, ken kukuak ti kinapigsa.
15 Ved mig kan Konger styre og Styresmænd give retfærdige Love;
Babaen kaniak nga agturay dagiti ari - kasta met dagiti natakneng a tattao, ken amin nga agturturay a nalinteg.
16 ved mig kan Fyrster råde og Stormænd dømme Jorden.
Babaen kaniak nga agturay a nalinteg dagiti prinsipe ken natatakneng ken dagiti amin a turay.
17 Jeg elsker dem, der elsker mig, og de, der søger mig, finder mig.
Ay-ayatek dagiti mangay-ayat kaniak, ken masarakandak dagiti nagaed a mangsapul kaniak.
18 Hos mig er der Rigdom og Ære, ældgammelt Gods og Retfærd.
Adda kaniak ti kinabaknang ken dayaw, awan patinggana a kinabaknang ken kinalinteg.
19 Min Frugt er bedre end Guld og Malme, min Afgrøde bedre end kosteligt Sølv.
Nasaysayaat ti bungak ngem iti balitok, nasaysayaat uray pay ngem iti napino a balitok; nasaysayaat ti maipaayko ngem iti puro a pirak.
20 Jeg vandrer på Retfærds Vej. midt hen ad Rettens Stier
Magmagnaak iti nalinteg a dalan, kadagiti dalan nga agturong iti umno,
21 for at tildele dem, der elsker mig, Gods og fylde deres Forrådshuse.
tapno makaitedak iti tawid kadagiti mangay-ayat kaniak ken tapno punoek dagiti pagiduldulinanda iti gameng.
22 Mig skabte HERREN først blandt sine Værker, i Urtid, førend han skabte andet;
Pinarsuanak ni Yahweh manipud idi punganay - ti immuna kadagiti inaramidna idi un-unana a panawen.
23 jeg blev frembragt i Evigheden, i Begyndelsen, i Jordens tidligste Tider;
Manipud idi nabayagen a panawen ket addaakon - manipud iti immuna, manipud iti panangrugi ti daga.
24 jeg fødtes, før Verdensdybet var til, før Kilderne, Vandenes Væld, var til;
Sakbay pay a naadda dagiti taaw, naipasngayakon- sakbay pay a naadda dagiti ubbog nga aglaplapusanan iti danum,
25 førend Bjergene sænkedes, før Højene fødtes jeg,
sakbay pay a naisaad dagiti bantay, ken sakbay pay a naadda dagiti turod, naiyanakakon.
26 førend han skabte Jord og Marker, det første af Jordsmonnets Støv.
Naiyanakakon sakbay pay nga inaramid ni Yahweh ti daga wenno dagiti tay-ak, wenno uray ti immuna a tapok ti lubong.
27 Da han grundfæsted Himlen, var jeg hos ham, da han satte Hvælv over Verdensdybet.
Addaakon idi inaramidna dagiti langit, idi inugedanna ti beddeng iti rabaw ti taaw.
28 Da han fæstede Skyerne oventil og gav Verdensdybets Kilder deres faste Sted,
Addaakon idi inaramid ni Yahweh dagiti tangatang ken idi inaramidna dagiti burayok ti taaw.
29 da han satte Havet en Grænse, at Vandene ej skulde bryde hans Lov, da han lagde Jordens Grundvold,
Addaak idi inaramidna dagiti pagpatinggaan ti baybay, tapno saan nga agwaras dagiti danum iti labes ti imbilinna a pagtalinaedan dagitoy, ken idi imbilinna ti rumbeng a pakaikabilan dagiti pundasion ti daga.
30 da var jeg Fosterbarn hos ham, hans Glæde Dag efter Dag; for hans Åsyn leged jeg altid,
Addaak idi iti abayna, a kasla maysa a mangidaulo iti trabaho, ket siak idi ti ragsakna iti inaldaw, a kanayon a naragsak iti sangoananna.
31 leged på hans vide Jord og havde min Glæde af Menneskens Børn.
Nakaragragsakak iti entero a lubongna, ken nakaragragsakak kadagiti tattao.
32 Og nu, I Sønner, hør mig! Vel den, der vogter på mine Veje!
Ket ita, annakko, denggendak, agragsakto dagiti mangar-aramid kadagiti wagasko.
33 Hør på Tugt og bliv vise, lad ikke hånt derom!
Denggenyo ti sursurok ken agmasiribkayo; saanyo a iyaleng-aleng daytoy.
34 Lykkelig den, der hører på mig, så han daglig våger ved mine Døre og vogter på mine Dørstolper.
Agragsakto ti dumdumngeg kaniak - nga agbanbantay nga inaldaw kadagiti ruanganko, a mangur-uray kaniak iti abay dagiti ridaw ti pagtaengak.
35 Thi den, der ftnder mig; finder Liv og opnår Yndest hos HERREN;
Ta ti siasinoman a mangbirok kaniak, masarakanna ti biag, ken masarakanna ti pabor ni Yahweh.
36 men den, som mister mig, skader sig selv; enhver, som hader mig, elsker Døden.
Ngem ti saan a mangbirok kaniak, dangdangranna ti bagina; dagiti amin a manggurgura kaniak ket ay-ayatenda ti patay.”
