< Ordsprogene 19 >

1 Bedre Fattigmand med lydefri færd end en, som går Krogveje, er han end rig.
성실히 행하는 가난한 자는 입술이 패려하고 미련한 자 보다 나으니라
2 At mangle Kundskab er ikke godt, men den træder fejl, som har Hastværk.
지식 없는 소원은 선치 못하고 발이 급한 사람은 그릇하느니라
3 Et Menneskes Dårskab øder hans Vej, men på HERREN vredes hans Hjerte.
사람이 미련하므로 자기 길을 굽게 하고 마음으로 여호와를 원망하느니라
4 Gods skaffer mange Venner, den ringe skiller hans Ven sig fra.
재물은 많은 친구를 더하게 하나 가난한즉 친구가 끊어지느니라
5 Det falske Vidne undgår ej Straf; den slipper ikke, som farer med Løgn.
거짓 증인은 벌을 면치 못할 것이요 거짓말을 내는 자도 피치 못하리라
6 Mange bejler til Stormands Yndest, og alle er Venner med gavmild Mand.
너그러운 사람에게는 은혜를 구하는 자가 많고 선물을 주기를 좋아하는 자에게는 사람마다 친구가 되느니라
7 Fattigmands Frænder hader ham alle, end mere skyr hans Venner ham da. Ej frelses den, som jager efter Ord.
가난한 자는 그 형제들에게도 미움을 받거든 하물며 친구야 그를 멀리 아니하겠느냐 따라가며 말하려 할지라도 그들이 없어졌으 리라
8 Den, der vinder Vid, han elsker sin Sjæl, og den, der vogter på Indsigt, får Lykke.
지혜를 얻는 자는 자기 영혼을 사랑하고 명철을 지키는 자는 복을 얻느니라
9 Det falske Vidne undgår ej Straf, og den, der farer med Løgn, går under.
거짓 증인은 벌을 면치 못할 것이요 거짓말을 내는 자는 망할 것이니라
10 Vellevned sømmer sig ikke for Tåbe, end mindre for Træl at herske over Fyrster.
미련한 자가 사치하는 것이 적당치 못하거든 하물며 종이 방백을 다스림이랴
11 Klogskab gør Mennesket sindigt, hans Ære er at overse Brøde.
노하기를 더디하는 것이 사람의 슬기요 허물을 용서하는 것이 자기의 영광이니라
12 Som Brøl af en Løve er Kongens Vrede, som Dug på Græs er hans Gunst.
왕의 노함은 사자의 부르짖음 같고 그의 은택은 풀 위에 이슬 같으니라
13 Tåbelig Søn er sin Faders Ulykke, Kvindekiv er som ustandseligt Tagdryp.
미련한 아들은 그 아비의 재앙이요 다투는 아내는 이어 떨어지는 물방울이니라
14 Hus og Gods er Arv efter Fædre, en forstandig Hustru er fra HERREN.
집과 재물은 조상에게서 상속하거니와 슬기로운 아내는 여호와께로서 말미암느니라
15 Dovenskab sænker i Dvale, den lade Sjæl må sulte.
게으름이 사람으로 깊이 잠들게 하나니 해태한 사람은 주릴 것이니라
16 Den vogter sin Sjæl, som vogter på Budet, men skødesløs Vandel fører til Død.
계명을 지키는 자는 자기의 영혼을 지키거니와 그 행실을 삼가지 아니하는 자는 죽으리라
17 Er man god mod den ringe, låner man HERREN, han gengælder en, hvad godt man har gjort.
가난한 자를 불쌍히 여기는 것은 여호와께 꾸이는 것이니 그 선행을 갚아 주시리라
18 Tugt din Søn, imens der er Håb, ellers stiler du efter at slå ham ihjel.
네가 네 아들에게 소망이 있은즉 그를 징계하고 죽일 마음은 두지 말지니라
19 Den, som er hidsig, må bøde, ved Skånsel gør man det værre.
노하기를 맹렬히 하는 자는 벌을 받을 것이라 네가 그를 건져 주면 다시 건져 주게 되리라
20 Hør på Råd og tag ved Lære, så du til sidst bliver viis.
너는 권고를 들으며 훈계를 받으라 그리하면 네가 필경은 지혜롭게 되리라
21 I Mands Hjerte er mange Tanker, men HERRENs Råd er det, der står fast.
사람의 마음에는 많은 계획이 있어도 오직 여호와의 뜻이 완전히 서리라
22 Vinding har man af Godhed, hellere fattig end Løgner.
사람은 그 인자함으로 남에게 사모함을 받느니라 가난한 자는 거짓말하는 자보다 나으니라
23 HERRENs Frygt er Vej til Liv, man hviler mæt og frygter ej ondt.
여호와를 경외하는 것은 사람으로 생명에 이르게 하는 것이라 경외하는 자는 족하게 지내고 재앙을 만나지 아니하느니라
24 Den lade rækker til Fadet, men fører ej Hånden til Munden.
게으른 자는 그 손을 그릇에 넣고도 입으로 올리기를 괴로와하느니라
25 Får Spottere Hug, bliver tankeløs klog, ved Revselse får den forstandige Kundskab.
거만한 자를 때리라 그리하면 어리석은 자도 경성하리라 명철한 자를 견책하라 그리하면 그가 지식을 얻으리라
26 Mishandle Fader og bortjage Moder gør kun en dårlig, vanartet Søn.
아비를 구박하고 어미를 쫓아 내는 자는 부끄러움을 끼치며 능욕을 부르는 자식이니라
27 Hør op, min Søn, med at høre på Tugt og så fare vild fra Kundskabsord.
내 아들아 지식의 말씀에서 떠나게 하는 교훈을 듣지 말지니라
28 Niddingevidne spotter Retten, gudløses Mund er glubsk efter Uret.
망령된 증인은 공의를 업신여기고 악인의 입은 죄악을 삼키느니라
29 Slag er rede til Spottere, Hug til Tåbers Ryg.
심판은 거만한 자를 위하여 예비된 것이요 채찍은 어리석은 자의 등을 위하여 예비된 것이니라

< Ordsprogene 19 >