< Klagesangene 3 >

1 Jeg er den, der så nød ved hans vredes ris,
わたしは彼の怒りのむちによって、悩みにあった人である。
2 mig har han ført og ledt i det tykkeste Mulm,
彼はわたしをかり立てて、光のない暗い中を歩かせ、
3 ja, Hånden vender han mod mig Dagen lang.
まことにその手をしばしばかえて、ひねもすわたしを攻められた。
4 Mit Bød og min Hud har han opslidt, brudt mine Ben,
彼はわが肉と皮を衰えさせ、わが骨を砕き、
5 han mured mig inde, omgav mig med Galde og Møje,
苦しみと悩みをもって、わたしを囲み、わたしを閉じこめ、
6 lod mig bo i Mørke som de, der for længst er døde.
遠い昔に死んだ者のように、暗い所に住まわせられた。
7 Han har spærret mig inde og lagt mig i tunge Lænker.
彼はわたしのまわりに、かきをめぐらして、出ることのできないようにし、重い鎖でわたしをつながれた。
8 Om jeg end råber og skriger, min Bøn er stængt ude.
わたしは叫んで助けを求めたが、彼はわたしの祈をしりぞけ、
9 Han spærred mine Veje med Kvader, gjorde Stierne kroge.
切り石をもって、わたしの行く道をふさぎ、わたしの道筋を曲げられた。
10 Han blev mig en lurende Bjørn, en Løve i Baghold;
彼はわたしに対して待ち伏せするくまのように、潜み隠れるししのように、
11 han ledte mig vild, rev mig sønder og lagde mig øde;
わが道を離れさせ、わたしを引き裂いて、見るかげもないみじめな者とし、
12 han spændte sin Bue; lod mig være Skive for Pilen.
その弓を張って、わたしを矢の的のようにされた。
13 Han sendte sit Koggers Sønner i Nyrerne på mig;
彼はその箙の矢をわたしの心臓に打ち込まれた。
14 hvert Folk lo mig ud og smæded mig Dagen lang,
わたしはすべての民の物笑いとなり、ひねもす彼らの歌となった。
15 med bittert mætted han mig, gav mig Malurt at drikke.
彼はわたしを苦い物で飽かせ、にがよもぎをわたしに飲ませられた。
16 Mine Tænder lod han bide i Flint, han trådte mig i Støvet;
彼は小石をもって、わたしの歯を砕き、灰の中にわたしをころがされた。
17 han skilte min Sjæl fra Freden, jeg glemte Lykken
わが魂は平和を失い、わたしは幸福を忘れた。
18 og sagde: "Min Livskraft, mit Håb til HERREN er ude."
そこでわたしは言った、「わが栄えはうせ去り、わたしが主に望むところのものもうせ去った」と。
19 At mindes min Vånde og Flakken er Malurt og Galde;
どうか、わが悩みと苦しみ、にがよもぎと胆汁とを心に留めてください。
20 min Sjæl, den mindes det grant den grubler betynget.
わが魂は絶えずこれを思って、わがうちにうなだれる。
21 Det lægger jeg mig på Sinde, derfor vil jeg håbe:
しかし、わたしはこの事を心に思い起す。それゆえ、わたしは望みをいだく。
22 HERRENs Miskundhed er ikke til Ende, ikke brugt op,
主のいつくしみは絶えることがなく、そのあわれみは尽きることがない。
23 hans Nåde er ny hver Morgen, hans Trofasthed stor.
これは朝ごとに新しく、あなたの真実は大きい。
24 Min Del er HERREN, (siger min Sjæl, ) derfor håber jeg på ham.
わが魂は言う、「主はわたしの受くべき分である、それゆえ、わたしは彼を待ち望む」と。
25 Dem, der bier på HERREN, er han god, den Sjæl, der ham søger;
主はおのれを待ち望む者と、おのれを尋ね求める者にむかって恵みふかい。
26 det er godt at håbe i Stilhed på HERRENs Frelse,
主の救を静かに待ち望むことは、良いことである。
27 godt for en Mand, at han bærer Åg i sin Ungdom.
人が若い時にくびきを負うことは、良いことである。
28 Han sidde ensom og tavs, når han lægger det på ham;
主がこれを負わせられるとき、ひとりすわって黙しているがよい。
29 han trykke sin Mund mod Støvet, måske er der Håb.
口をちりにつけよ、あるいはなお望みがあるであろう。
30 Række Kind til den, der slår ham, mættes med Hån.
おのれを撃つ者にほおを向け、満ち足りるまでに、はずかしめを受けよ。
31 Thi Herren bortstøder ikke for evigt,
主はとこしえにこのような人を捨てられないからである。
32 har han voldt Kvide, så ynkes han, stor er hans Nåde;
彼は悩みを与えられるが、そのいつくしみが豊かなので、またあわれみをたれられる。
33 ej af Hjertet plager og piner han Menneskens Børn.
彼は心から人の子を苦しめ悩ますことをされないからである。
34 Når Landets Fanger til Hobe trædes under Fod,
地のすべての捕われ人を足の下に踏みにじり、
35 når Mandens Ret for den Højestes Åsyn bøjes,
いと高き者の前に人の公義をまげ、
36 når en Mand lider Uret i sin Sag mon Herren ej ser det?
人の訴えをくつがえすことは、主のよみせられないことである。
37 Hvo taler vel, så det sker, om ej Herren byder?
主が命じられたのでなければ、だれが命じて、その事の成ったことがあるか。
38 Kommer ikke både ondt og godt fra den Højestes Mund?
災もさいわいも、いと高き者の口から出るではないか。
39 Over hvad skal den levende sukke? Hver over sin Synd!
生ける人はどうしてつぶやかねばならないのか、人は自分の罪の罰せられるのを、つぶやくことができようか。
40 Lad os ransage, granske vore Veje og vende os til HERREN,
われわれは、自分の行いを調べ、かつ省みて、主に帰ろう。
41 løfte Hænder og Hjerte til Gud i Himlen;
われわれは天にいます神にむかって、手と共に心をもあげよう。
42 vi syndede og stod imod, du tilgav ikke,
「わたしたちは罪を犯し、そむきました、あなたはおゆるしになりませんでした。
43 men hylled dig i Vrede, forfulgte os, dræbte uden Skånsel,
あなたは怒りをもってご自分をおおい、わたしたちを追い攻め、殺して、あわれまず、
44 hylled dig i Skyer, så Bønnen ej nåed frem;
また雲をもってご自分をおおい、祈を通じないようにし、
45 til Skarn og til Udskud har du gjort os midt iblandt Folkene.
もろもろの民の中に、わたしたちをちりあくたとなさいました。
46 De opspærred Munden imod os, alle vore Fjender.
敵はみなわたしたちをののしり、
47 Vor Lod blev Gru og Grav og Sammenbruds Øde;
恐れと落し穴と、荒廃と滅亡とが、わたしたちに臨みました。
48 Vandstrømme græder mit Øje, mit Folk brød sammen.
わが民の娘の滅びによって、わたしの目には涙の川が流れています。
49 Hvileløst strømmer mit Øje, det kender ej Ro,
わが目は絶えず涙を注ぎ出して、やむことなく、
50 før HERREN skuer ned fra Himlen, før han ser til.
主が天から見おろして、顧みられる時にまで及ぶでしょう。
51 Synet af Byens Døtre piner min Sjæl.
わが目はわが町のすべての娘の最期のゆえに、わたしを痛ませます。
52 Jeg joges som en Fugl af Fjender, hvis Had var grundløst,
ゆえなくわたしに敵する者どもによって、わたしは鳥のように追われました。
53 de spærred mig inde i en Grube, de stenede mig;
彼らは生きているわたしを穴の中に投げ入れ、わたしの上に石を投げつけました。
54 Vand strømmed over mit Hoved, jeg tænkte: "Fortabt!"
水はわたしの頭の上にあふれ、わたしは『断ち滅ぼされた』と言いました。
55 Dit Navn påkaldte jeg, HERRE, fra Grubens Dyb;
主よ、わたしは深い穴からみ名を呼びました。
56 du hørte min Røst: "O, gør dig ej døv for mit Skrig!"
あなたはわが声を聞かれました、『わが嘆きと叫びに耳をふさがないでください』。
57 Nær var du den Dag jeg kaldte, du sagde: "Frygt ikke!"
わたしがあなたに呼ばわったとき、あなたは近寄って、『恐れるな』と言われました。
58 Du førte min Sag, o Herre, genløste mit Liv;
主よ、あなたはわが訴えを取りあげて、わたしの命をあがなわれました。
59 HERRE, du ser, jeg lider Uret. skaf mig min Ret!
主よ、あなたはわたしがこうむった不義をごらんになりました。わたしの訴えをおさばきください。
60 Al deres Hævnlyst ser du, alle deres Rænker,
あなたはわたしに対する彼らの報復と、陰謀とを、ことごとくごらんになりました。
61 du hører deres Smædeord HERRE, deres Rænker imod mig,
主よ、あなたはわたしに対する彼らのそしりと、陰謀とを、ことごとく聞かれました。
62 mine Fjenders Tale og Tanker imod mig bestandig.
立ってわたしに逆らう者どものくちびると、その思いは、ひねもすわたしを攻めています。
63 Se dem, når de sidder eller står, deres Nidvise er jeg.
どうか、彼らのすわるをも、立つをも、みそなわしてください。わたしは彼らの歌となっています。
64 Dem vil du gengælde, HERRE, deres Hænders Gerning,
主よ、彼らの手のわざにしたがって、彼らに報い、
65 gør deres Hjerte forhærdet din Forbandelse over dem!
彼らの心をかたくなにし、あなたののろいを彼らに注いでください。
66 forfølg dem i Vrede, udryd dem under din Himmel.
主よ、怒りをもって彼らを追い、天が下から彼らを滅ぼしてください」。

< Klagesangene 3 >