Dommer 2
1 HERRENs Engel drog fra Gilgal op til Betel. Og han sagde: "Jeg førte eder op fra Ægypten og bragte eder ind i det Land, jeg tilsvor eders Fædre. Og jeg sagde: Jeg vil i Evighed ikke bryde min Pagt med eder!
Napan ti anghel ni Yahweh manipud Gilgal nga agturong idiay Bokim, ket kinunana, “Inruarkayo manipud Egipto, ken impankayo iti daga nga insapatak nga ited kadagiti ammayo. Kinunak, 'Saankonto pulos a dadaelen ti katulagak kadakayo.
2 Men I må ikke slutte Pagt med dette Lands Indbyggere; deres Altre skal I bryde ned! Men t adlød ikke min Røst! Hvad har I dog gjort!
Masapul a saankayo a makitulag kadagiti tattao nga agnanaed iti daytoy a daga. Masapul a rebbaenyo dagiti altarda.' Ngem saankayo a dimngeg iti timekko. Ania daytoy nga inaramidyo?
3 Derfor siger jeg nu: Jeg vil ikke drive dem bort foran eder, men de skal blive Brodde i eders Sider, og deres Guder skal blive eder en Snare!"
Ket ita kunaek, 'Saanko a papanawen dagiti Cananeo iti sangoananyo, ngem agbalindanto a sisiit kadagiti sikiganyo, ken agbalinto a palab-og para kadakayo dagiti diosda.'”
4 Da HERRENs Engel talede disse Ord til alle Israelitterne, brast Folket i Gråd.
Idi naisao ti anghel ni Yahweh dagitoy a sasao kadagiti amin a tattao ti Israel, nagpukkaw ken nagsangit dagiti tattao.
5 Derfor kaldte man Stedet Bokim. Og de ofrede til HERREN der.
Inawaganda dayta a lugar iti Bokim. Nangidatagda sadiay kadagiti daton kenni Yahweh.
6 Da Josua havde ladet Folket fare, drog Israelitterne hver til sin Arvelod for at tage Landet i Besiddelse.
Idi pinaapanen ni Josue dagiti tattao iti dalanda, napan dagiti tattao ti Israel iti tunggal lugar a naited kadakuada, tapno tagikuaenda ti dagada.
7 Og Folket dyrkede HERREN, så længe Josua levede, og så længe de Ældste var i Live, som overlevede Josua og havde set hele det Storværk, HERREN havde øvet for Israel.
Nagserbi dagiti tattao kenni Yahweh bayat iti panagbiag ni Josue ken dagiti panglakayen a nagbiag iti napapaut ngem isuna, dagiti nakakita kadagiti amin a naindaklan nga aramid ni Yahweh nga inaramidna para iti Israel.
8 Og Josua, Nuns Søn, HERRENs Tjener, døde, 110 År gammel;
Ni Josue a putot a lalaki ni Nun nga adipen ni Yahweh ket natay idi agtawen iti 110.
9 og de jordede ham på hans Arvelod i Timnat-Heres i Efraims Bjerge norden for Bjerget Ga'asj.
Intabonda isuna iti beddeng ti daga a naited kenkuana idiay Timnat-heres, idiay katurturodan a pagilian ti Efraim, iti amianan ti Bantay Gaas.
10 Men også hele hin Slægt samledes til sine Fædre, og efter dem kom en anden Slægt, som hverken kendte HERREN eller det Værk, han havde øvet for Israel.
Amin dayta a henerasion ket naitipon met kadagiti ammada. Kalpasan kadakuada, ket dimmakel dagiti sabali a henerasion a saan a nakaam-ammo kenni Yahweh wenno iti inaramidna para iti Israel.
11 Da gjorde Israelitterne, hvad der var ondt i HERRENs Øjne, og dyrkede Ba'alerne;
Inaramid dagiti tattao ti Israel ti dakes iti imatang ni Yahweh ken nagserbida kadagiti Baal.
12 de forlod HERREN, deres Fædres Gud, som havde ført dem ud af Ægypten, og holdt sig til andre Guder, de omboende Folks Guder, og tilbad dem og krænkede HERREN.
Simminada kenni Yahweh a Dios dagiti ammada, a nangiruar kadakuada manipud iti daga ti Egipto. Simmurotda kadagiti sabali a dios, dagiti dios dagiti tattao nga adda iti aglawlawda, ket nagrukbabda kadagitoy. Rinurodda ni Yahweh gapu ta
13 De forlod HERREN og dyrkede Ba'al og Astarte.
simminada kenni Yahweh ken nagdayawda kenni Baal ken kadagiti Astarot.
14 Da blussede HERRENs Vrede op imod Israel, og han gav dem i Røveres Hånd, så de udplyndrede dem. Han gav dem til Pris for de omboende Fjender, så de ikke længer kunde holde Stand mod deres Fjender.
Simged ti unget ni Yahweh iti Israel, ket inyawatna ida kadagiti agsamsamsam a nangtakaw kadagiti sanikuada. Inlakona ida a kas tagabu a natengngel babaen iti pigsa dagiti kabusorda nga adda iti aglawlawda, isu a saandan a maikanawa dagiti bagbagida kadagiti kabusorda.
15 Hvor som helst de rykkede frem, var HERRENs Hånd imod dem og voldte dem Ulykke, som HERREN havde sagt og tilsvoret dem. Således bragte han dem i stor Vånde. Men når de så råbte til HERREN,
Iti sadinoman a pakigubatan ti Israel, ti ima ni Yahweh ket maibusor kadakuada tapno maparmekda, kas iti insapatana kadakuada. Ket nakaro ti pannakariribukda.
16 lod han Dommere fremstå, og de frelste dem fra deres Hånd, som udplyndrede dem.
Kalpasanna nangisaad ni Yahweh kadagiti ukom, a nangisalakan kadakuada manipud iti pannakabalin dagiti agtaktakaw kadagiti sanikuada.
17 Dog heller ikke deres Dommere adlød de, men bolede med andre Guder og tilbad dem. Hurtig veg de bort fra den Vej, deres Fædre havde vandret på i Lydighed mod HERRENs Bud; de slægtede dem ikke på.
Ngem saanda latta a dumngeg kadagiti ukomda. Saanda a napudno kenni Yahweh ken intedda dagiti bagbagida a kasla balangkantis kadagiti sabali a dios ket nagdayawda kadagitoy. Iti saan a nagbayag, timmalikodda manipud iti wagas ti panagbiag dagiti ammada - dagidiay nagtulnog kadagiti bilin ni Yahweh - ngem saanda nga inaramid ti kasta.
18 Men hver Gang HERREN lod Dommere fremstå iblandt dem, var HERREN med Dommeren og frelste dem fra deres Fjenders Hånd, så længe Dommeren levede; thi HERREN ynkedes, når de jamrede sig over dem, som trængte og undertrykte dem.
No nangisaad ni Yahweh kadagiti ukom para kadakuada, tinulungan ni Yahweh dagiti ukom ken inispalna ida manipud iti pannakabalin dagiti kabusorda iti amin nga aldaw a nagbibiag ti ukom. Ta naasian ni Yahweh kadakuada idi immasugda gapu kadagiti nangidadanes ken nangparparigat kadakuada.
19 Men så snart Dommeren var død, handlede de atter ilde, ja endnu værre end deres Fædre, idet de holdt sig til andre Guder og dyrkede og tilbad dem. De holdt ikke op med deres onde Gerninger og genstridige Færd.
Ngem no matay ti ukom, tumallikudda ket agaramidda kadagiti banbanag a nadakdakes pay ngem kadagiti inaramid dagiti ammada. Simmurotda kadagiti sabali a dios tapno agserbi ken agdayawda kadagitoy. Nagkedkedda a mangisardeng kadagiti dakes nga aramidda wenno kadagiti nasukir a wagasda.
20 Da blussede HERRENs Vrede op mod Israel, og han sagde: "Efterdi dette Folk har overtrådt min Pagt, som jeg pålagde deres Fædre, og ikke adlydt min Røst,
Simged ti unget ni Yahweh iti Israel; kinunana, “Gapu ta dinadael daytoy a nasion ti nakitulagak kadagiti ammada - gapu ta saanda a dimngeg iti timekko -
21 vil jeg heller ikke mere bortdrive foran dem et eneste af de Folk, som Josua lod tilbage ved sin Død,
manipud ita, saankon a papanawen manipud iti sangoananda dagiti nasion nga imbati ni Josue idi natay isuna.
22 for at jeg ved dem kan sætte Israel på Prøve, om de omhyggeligt vil følge HERRENs Veje, som deres Fædre gjorde, eller ej."
Aramidek daytoy tapno masubokko ti Israel, no salimetmetanda wenno saan dagiti wagas ni Yahweh ken magnada iti daytoy a kas iti panangsalimetmet dagiti ammada.”
23 HERREN lod da disse Folkeslag blive og hastede ikke med at drive dem bort; han gav dem ikke i Josuas Hånd.
Dayta ti gapuna no apay nga imbati ni Yahweh dagidiay a nasion ken saanna ida a dagus a pinapanaw, ken no apay a saanna nga impalubos a parmeken ida ni Josue.
