< Johannes 10 >

1 " Sandelig, sandelig, siger jeg eder, den, som ikke går ind i Fårefolden gennem Døren, men stiger andensteds over, han er en Tyv og en Røver.
اَہَں یُشْمانَتِیَتھارْتھَں وَدامِ، یو جَنو دْوارینَ نَ پْرَوِشْیَ کیناپْیَنْیینَ میشَگرِہَں پْرَوِشَتِ سَ ایوَ سْتینو دَسْیُشْچَ۔
2 Men den, som går ind igennem Døren, er Fårenes Hyrde.
یو دْوارینَ پْرَوِشَتِ سَ ایوَ میشَپالَکَح۔
3 For ham lukker Dørvogteren op, og Fårene høre hans Røst; og han kalder sine egne Får ved Navn og fører dem ud.
دَووارِکَسْتَسْمَے دْوارَں موچَیَتِ میشَگَنَشْچَ تَسْیَ واکْیَں شرِنوتِ سَ نِجانْ میشانْ سْوَسْوَنامْناہُویَ بَہِح کرِتْوا نَیَتِ۔
4 Og når han har ført alle sine egne Får ud, går han foran dem; og Fårene følge ham, fordi de kende hans Røst.
تَتھا نِجانْ میشانْ بَہِح کرِتْوا سْوَیَں تیشامْ اَگْرے گَچّھَتِ، تَتو میشاسْتَسْیَ شَبْدَں بُدھْیَنْتے، تَسْماتْ تَسْیَ پَشْچادْ وْرَجَنْتِ۔
5 Men en fremmed ville de ikke følge, men de ville fly fra ham, fordi de ikke kende de fremmedes Røst."
کِنْتُ پَرَسْیَ شَبْدَں نَ بُدھْیَنْتے تَسْماتْ تَسْیَ پَشْچادْ وْرَجِشْیَنْتِ وَرَں تَسْیَ سَمِیپاتْ پَلایِشْیَنْتے۔
6 Denne Lignelse sagde Jesus til dem; men de forstode ikke, hvad det var, som han talte til dem.
یِیشُسْتیبھْیَ اِماں درِشْٹانْتَکَتھامْ اَکَتھَیَتْ کِنْتُ تینَ کَتھِتَکَتھایاسْتاتْپَرْیَّں تے نابُدھْیَنْتَ۔
7 Jesus sagde da atter til dem: "Sandelig, sandelig, siger jeg eder, jeg er Fårenes Dør.
اَتو یِیشُح پُنَرَکَتھَیَتْ، یُشْماناہَں یَتھارْتھَتَرَں وْیاہَرامِ، میشَگرِہَسْیَ دْوارَمْ اَہَمیوَ۔
8 Alle de, som ere komne før mig, ere Tyve og Røvere; men Fårene hørte dem ikke.
مَیا نَ پْرَوِشْیَ یَ آگَچّھَنْ تے سْتینا دَسْیَوَشْچَ کِنْتُ میشاسْتیشاں کَتھا ناشرِنْوَنْ۔
9 Jeg er Døren; dersom nogen går ind igennem mig, han skal frelses; og han skal gå ind og gå ud og finde Føde.
اَہَمیوَ دْوارَسْوَرُوپَح، مَیا یَح کَشْچِتَ پْرَوِشَتِ سَ رَکْشاں پْراپْسْیَتِ تَتھا بَہِرَنْتَشْچَ گَمَناگَمَنے کرِتْوا چَرَنَسْتھانَں پْراپْسْیَتِ۔
10 Tyven kommer ikke uden for at stjæle og slagte og ødelægge; jeg er kommen, for at de skulle have Liv og have Overflod.
یو جَنَسْتینَح سَ کیوَلَں سْتَینْیَبَدھَوِناشانْ کَرْتُّمیوَ سَمایاتِ کِنْتْوَہَمْ آیُ رْداتُمْ اَرْتھاتْ باہُولْیینَ تَدیوَ داتُمْ آگَچّھَمْ۔
11 Jeg er den gode Hyrde; den gode Hyrde sætter sit Liv til for Fårene.
اَہَمیوَ سَتْیَمیشَپالَکو یَسْتُ سَتْیو میشَپالَکَح سَ میشارْتھَں پْرانَتْیاگَں کَروتِ؛
12 Men Lejesvenden, som ikke er Hyrde, hvem Fårene ikke høre til ser Ulven komme og forlader Fårene og flyr, og Ulven røver dem og adspreder dem,
کِنْتُ یو جَنو میشَپالَکو نَ، اَرْتھادْ یَسْیَ میشا نِجا نَ بھَوَنْتِ، یَ ایتادرِشو وَیتَنِکَح سَ ورِکَمْ آگَچّھَنْتَں درِشْٹْوا میجَوْرَجَں وِہایَ پَلایَتے، تَسْمادْ ورِکَسْتَں وْرَجَں دھرِتْوا وِکِرَتِ۔
13 fordi han er en Lejesvend og ikke bryder sig om Fårene.
وَیتَنِکَح پَلایَتے یَتَح سَ ویتَنارْتھِی میشارْتھَں نَ چِنْتَیَتِ۔
14 Jeg er den gode Hyrde, og jeg kender mine, og mine kende mig,
اَہَمیوَ سَتْیو میشَپالَکَح، پِتا ماں یَتھا جاناتِ، اَہَنْچَ یَتھا پِتَرَں جانامِ،
15 ligesom Faderen kender mig, og jeg kender Faderen; og jeg sætter mit Liv til for Fårene.
تَتھا نِجانْ میشانَپِ جانامِ، میشاشْچَ ماں جانانْتِ، اَہَنْچَ میشارْتھَں پْرانَتْیاگَں کَرومِ۔
16 Og jeg har andre Får, som ikke høre til denne Fold; også dem bør jeg føre, og de skulle høre min Røst; og der skal blive een Hjord, een Hyrde.
اَپَرَنْچَ ایتَدْ گرِہِییَ میشیبھْیو بھِنّا اَپِ میشا مَمَ سَنْتِ تے سَکَلا آنَیِتَوْیاح؛ تے مَمَ شَبْدَں شْروشْیَنْتِ تَتَ ایکو وْرَجَ ایکو رَکْشَکو بھَوِشْیَتِ۔
17 Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg sætter mit Liv til for at tage det igen.
پْرانانَہَں تْیَکْتْوا پُنَح پْرانانْ گْرَہِیشْیامِ، تَسْماتْ پِتا مَیِ سْنیہَں کَروتِ۔
18 Ingen tager det fra mig, men jeg sætter det til af mig selv. Jeg har Magt til at sætte det til, og jeg har Magt til at tage det igen. Dette Bud modtog jeg af min Fader."
کَشْچِجَّنو مَمَ پْرانانْ ہَنْتُں نَ شَکْنوتِ کِنْتُ سْوَیَں تانْ سَمَرْپَیامِ تانْ سَمَرْپَیِتُں پُنَرْگْرَہِیتُنْچَ مَمَ شَکْتِراسْتے بھارَمِمَں سْوَپِتُح سَکاشاتْ پْراپْتوہَمْ۔
19 Der blev atter Splid iblandt Jøderne for disse Ords Skyld.
اَسْمادُپَدیشاتْ پُنَشْچَ یِہُودِییاناں مَدھْیے بھِنَّواکْیَتا جاتا۔
20 Og mange af dem sagde: "Han er besat og raser, hvorfor høre I ham?"
تَتو بَہَوو وْیاہَرَنْ ایشَ بھُوتَگْرَسْتَ اُنْمَتَّشْچَ، کُتَ ایتَسْیَ کَتھاں شرِنُتھَ؟
21 Andre sagde: "Dette er ikke Ord af en besat; mon en ond Ånd kan åbne blindes Øjne?"
کیچِدْ اَوَدَنْ ایتَسْیَ کَتھا بھُوتَگْرَسْتَسْیَ کَتھاوَنَّ بھَوَنْتِ، بھُوتَح کِمْ اَنْدھایَ چَکْشُشِی داتُں شَکْنوتِ؟
22 Men Tempelvielsens Fest indtraf i Jerusalem. Det var Vinter;
شِیتَکالے یِرُوشالَمِ مَنْدِروتْسَرْگَپَرْوَّنْیُپَسْتھِتی
23 og Jesus gik omkring i Helligdommen, i Salomons Søjlegang.
یِیشُح سُلیمانو نِحسارینَ گَمَناگَمَنے کَروتِ،
24 Da omringede Jøderne ham og sagde til ham: "Hvor længe holder du vor Sjæl i Uvished? Dersom du er Kristus, da sig os det rent ud!"
ایتَسْمِنْ سَمَیے یِہُودِییاسْتَں ویشْٹَیِتْوا وْیاہَرَنْ کَتِ کالانْ اَسْماکَں وِچِکِتْساں سْتھاپَیِشْیامِ؟ یَدْیَبھِشِکْتو بھَوَتِ تَرْہِ تَتْ سْپَشْٹَں وَدَ۔
25 Jesus svarede dem: "Jeg har sagt eder det, og I tro ikke. De Gerninger, som jeg gør i min Faders Navn, de vidne om mig;
تَدا یِیشُح پْرَتْیَوَدَدْ اَہَمْ اَچَکَتھَں کِنْتُ یُویَں نَ پْرَتِیتھَ، نِجَپِتُ رْنامْنا یاں یاں کْرِیاں کَرومِ سا کْرِیَیوَ مَمَ ساکْشِسْوَرُوپا۔
26 men I tro ikke, fordi I ikke ere af mine Får.
کِنْتْوَہَں پُورْوَّمَکَتھَیَں یُویَں مَمَ میشا نَ بھَوَتھَ، کارَنادَسْمانْ نَ وِشْوَسِتھَ۔
27 Mine Får høre min Røst, og jeg kender dem, og de følge mig,
مَمَ میشا مَمَ شَبْدَں شرِنْوَنْتِ تانَہَں جانامِ تے چَ مَمَ پَشْچادْ گَچّھَنْتِ۔
28 og jeg giver dem et evigt Liv, og de skulle i al Evighed ikke fortabes, og ingen skal rive dem ud af min Hånd. (aiōn g165, aiōnios g166)
اَہَں تیبھْیونَنْتایُ رْدَدامِ، تے کَداپِ نَ نَںکْشْیَنْتِ کوپِ مَمَ کَراتْ تانْ ہَرْتُّں نَ شَکْشْیَتِ۔ (aiōn g165, aiōnios g166)
29 Min Fader, som har givet mig dem, er større end alle; og ingen kan rive noget af min Faders Hånd.
یو مَمَ پِتا تانْ مَہْیَں دَتَّوانْ سَ سَرْوَّسْماتْ مَہانْ، کوپِ مَمَ پِتُح کَراتْ تانْ ہَرْتُّں نَ شَکْشْیَتِ۔
30 Jeg og Faderen, vi ere eet."
اَہَں پِتا چَ دْوَیوریکَتْوَمْ۔
31 Da toge Jøderne atter Sten op for at stene ham.
تَتو یِہُودِییاح پُنَرَپِ تَں ہَنْتُں پاشانانْ اُدَتولَیَنْ۔
32 Jesus svarede dem: "Mange gode Gerninger har jeg vist eder fra min Fader; for hvilken af disse Gerninger stene I mig?"
یِیشُح کَتھِتَوانْ پِتُح سَکاشادْ بَہُونْیُتَّمَکَرْمّانِ یُشْماکَں پْراکاشَیَں تیشاں کَسْیَ کَرْمَّنَح کارَنانْ ماں پاشانَیراہَنْتُمْ اُدْیَتاح سْتھَ؟
33 Jøderne svarede ham: "For en god Gerning stene vi dig ikke, men for Gudsbespottelse, og fordi du, som er et Menneske, gør dig selv til Gud."
یِہُودِییاح پْرَتْیَوَدَنْ پْرَشَسْتَکَرْمَّہیتو رْنَ کِنْتُ تْوَں مانُشَح سْوَمِیشْوَرَمْ اُکْتْویشْوَرَں نِنْدَسِ کارَنادَسْماتْ تْواں پاشانَیرْہَنْمَح۔
34 Jesus svarede dem: "Er der ikke skrevet i eders Lov: Jeg har sagt: I ere Guder?
تَدا یِیشُح پْرَتْیُکْتَوانْ مَیا کَتھِتَں یُویَمْ اِیشْوَرا ایتَدْوَچَنَں یُشْماکَں شاسْتْرے لِکھِتَں ناسْتِ کِں؟
35 Når den nu har kaldt dem Guder, til hvem Guds Ord kom (og Skriften kan ikke rokkes),
تَسْمادْ ییشامْ اُدّیشے اِیشْوَرَسْیَ کَتھا کَتھِتا تے یَدِیشْوَرَگَنا اُچْیَنْتے دھَرْمَّگْرَنْتھَسْیاپْیَنْیَتھا بھَوِتُں نَ شَکْیَں،
36 sige I da til den, hvem Faderen har Helliget og sendt til Verden: Du taler bespotteligt, fordi jeg sagde: Jeg er Guds Søn?
تَرْہْیاہَمْ اِیشْوَرَسْیَ پُتْرَ اِتِ واکْیَسْیَ کَتھَناتْ یُویَں پِتْرابھِشِکْتَں جَگَتِ پْریرِتَنْچَ پُماںسَں کَتھَمْ اِیشْوَرَنِنْدَکَں وادَیَ؟
37 Dersom jeg ikke gør min Faders Gerninger, så tror mig ikke!
یَدْیَہَں پِتُح کَرْمَّ نَ کَرومِ تَرْہِ ماں نَ پْرَتِیتَ؛
38 Men dersom jeg gør dem, så tror Gerningerne, om I end ikke ville tro mig, for at I kunne indse og erkende, at Faderen er i mig, og jeg i Faderen."
کِنْتُ یَدِ کَرومِ تَرْہِ مَیِ یُشْمابھِح پْرَتْیَیے نَ کرِتےپِ کارْیّے پْرَتْیَیَح کْرِیَتاں، تَتو مَیِ پِتاسْتِیتِ پِتَرْیَّہَمْ اَسْمِیتِ چَ کْشاتْوا وِشْوَسِشْیَتھَ۔
39 De søgte da atter at gribe ham; og han undslap af deres Hånd.
تَدا تے پُنَرَپِ تَں دھَرْتُّمْ اَچیشْٹَنْتَ کِنْتُ سَ تیشاں کَریبھْیو نِسْتِیرْیَّ
40 Og han drog atter bort hinsides Jordan til det Sted, hvor Johannes først døbte, og han blev der.
پُنَ رْیَرْدَّنْ اَدْیاسْتَٹے یَتْرَ پُرْوَّں یوہَنْ اَمَجَّیَتْ تَتْراگَتْیَ نْیَوَسَتْ۔
41 Og mange kom til ham, og de sagde: "Johannes gjorde vel intet Tegn; men alt, hvad Johannes sagde om denne, var sandt."
تَتو بَہَوو لوکاسْتَتْسَمِیپَمْ آگَتْیَ وْیاہَرَنْ یوہَنْ کِمَپْیاشْچَرْیَّں کَرْمَّ ناکَروتْ کِنْتْوَسْمِنْ مَنُشْیے یا یَح کَتھا اَکَتھَیَتْ تاح سَرْوّاح سَتْیاح؛
42 Og mange troede på ham der.
تَتْرَ چَ بَہَوو لوکاسْتَسْمِنْ وْیَشْوَسَنْ۔

< Johannes 10 >