Job 14
1 Mennesket, født af en Kvinde, hans Liv er stakket, han mættes af Uro;
여인에게서 난 사람은 사는 날이 적고 괴로움이 가득하며
2 han spirer som Blomsten og visner, flyr som Skyggen, står ikke fast.
그 발생함이 꽃과 같아서 쇠하여지고 그림자 같이 신속하여서 머물지 아니하거늘
3 Og på ham vil du rette dit Øje, ham vil du stævne for Retten!
이와 같은 자를 주께서 눈을 들어 살피시나이까? 나를 주의 앞으로 이끌어서 심문하시나이까?
4 Ja, kunde der komme en ren af en uren! Nej, end ikke een!
누가 깨끗한 것을 더러운 것 가운데서 낼 수 있으리이까? 하나도 없나이다
5 Når hans Dages Tal er fastsat, hans Måneder talt hos dig, og du har sat ham en uoverskridelig Grænse,
그 날을 정하셨고 그 달 수도 주께 있으므로 그 제한을 정하여 넘어가지 못하게 하셨사온즉
6 tag så dit Øje fra ham, lad ham i Fred, at han kan nyde sin Dag som en Daglejer!
그에게서 눈을 돌이켜 그로 쉬게 하사 품군 같이 그 날을 마치게 하옵소서
7 Thi for et Træ er der Håb: Fældes det, skyder det atter, det fattes ej nye Skud;
나무는 소망이 있나니 찍힐지라도 다시 움이 나서 연한 가지가 끊이지 아니하며
8 ældes end Roden i Jorden, dør end Stubben i Mulde:
그 뿌리가 땅에서 늙고 줄기가 흙에서 죽을지라도
9 lugter det Vand, får det nye Skud, skyder Grene som nyplantet Træ;
물 기운에 움이 돋고 가지가 발하여 새로 심은 것과 같거니와
10 men dør en Mand, er det ude med ham, udånder Mennesket, hvor er han da?
사람은 죽으면 소멸되나니 그 기운이 끊어진즉 그가 어디 있느뇨
11 Som Vand løber ud af Søen og Floden svinder og tørres,
물이 바다에서 줄어지고 하수가 잦아서 마름 같이
12 så lægger Manden sig, rejser sig ikke, vågner ikke, før Himlen forgår, aldrig vækkes han af sin Søvn.
사람이 누우면 다시 일어나지 못하고 하늘이 없어지기까지 눈을 뜨지 못하며 잠을 깨지 못하느니라
13 Tag dog og gem mig i Dødens Rige, skjul mig, indtil din Vrede er ovre, sæt mig en Frist og kom mig i Hu! (Sheol h7585)
주는 나를 음부에 감추시며 주의 진노가 쉴 때까지 나를 숨기시고 나를 위하여 기한을 정하시고 나를 기억하옵소서 (Sheol h7585)
14 Om Manden dog døde for atter at leve! Da vented jeg rolig al Stridens Tid, indtil min Afløsning kom;
사람이 죽으면 어찌 다시 살리이까? 나는 나의 싸우는 모든 날 동안을 참고 놓이기를 기다렸겠나이다
15 du skulde kalde - og jeg skulde svare længes imod dine Hænders Værk!
주께서는 나를 부르셨겠고 나는 대답하였겠나이다 주께서는 주의 손으로 지으신 것을 아껴 보셨겠나이다
16 Derimod tæller du nu mine Skridt, du tilgiver ikke min Synd,
그러하온데 이제 주께서 나의 걸음을 세시오니 나의 죄를 살피지 아니하시나이까?
17 forseglet ligger min Brøde i Posen, og over min Skyld har du lukket til.
내 허물을 주머니에 봉하시고 내 죄악을 싸매시나이다
18 Nej, ligesom Bjerget skrider og falder, som Klippen rokkes fra Grunden,
무너지는 산은 정녕 흩어지고 바위는 그 자리에서 옮겨가고
19 som Vandet udhuler Sten og Plaskregn bortskyller Jord, så har du udslukt Menneskets Håb.
물은 돌을 닳게 하고 넘치는 물은 땅의 티끌을 씻어 버리나이다 이와 같이 주께서는 사람의 소망을 끊으시나이다
20 For evigt slår du ham ned, han går bort, skamskænder hans Ansigt og lader ham fare.
주께서 사람을 영영히 이기셔서 떠나게 하시며 그의 얼굴 빛을 변하게 하시고 쫓아 보내시오니
21 Hans Sønner hædres, han ved det ikke, de synker i Ringhed, han mærker det ikke;
그 아들이 존귀하나 그가 알지 못하며 비천하나 그가 깨닫지 못하나이다
22 ikkun hans eget Kød volder Smerte, ikkun hans egen Sjæl volder Sorg.
오직 자기의 살이 아프고 자기의 마음이 슬플 뿐이니이다
