< Jakob 1 >

1 Jakob, Guds og den Herres Jesu Kristi Tjener, hilser de tolv Stammer i Adspredelsen.
Ni Santiago, nga adipen ti Dios ken ti Apo a ni Jesu-Cristo, kadagiti sangapulo ket dua a tribu iti Pannakaiwara-wara, kablaaw.
2 Mine Brødre! agter det for idel Glæde, når I stedes i mange Hånde Prøvelser,
Ibilangyo amin a rag-o, kakabsatko, no makapadaskayo iti nadumaduma a pakariribukan,
3 vidende, at eders Tros Prøve virker Udholdenhed;
nga ammoyo a iti pannakasuot ti pammatiyo ket mangpataud iti panagibtur.
4 men Udholdenheden bør medføre fuldkommen Gerning, for at I kunne være fuldkomne og uden Brøst, så I ikke stå tilbage i noget.
Palubosanyo a leppasen ti panagibtur ti trabahona, tapno agbalinkayo koma a naan-anay a nataengan, nga awan pagkuranganna.
5 Men dersom nogen af eder fattes Visdom, han bede derom til Gud, som giver alle gerne og uden Bebrejdelse, så skal den gives ham.
Ngem no kasapulan ti siasinoman kadakayo ti kinasirib, dawatenna daytoy manipud iti Dios, ti sibubuslon a mangmangted ken saan a mangtubtubngar kadagiti amin a dumawat ket ipaaynanto daytoy.
6 Men han bede i Tro, uden at tvivle; thi den, som tvivler, ligner en Havets Bølge, der drives og kastes af Vinden.
Ngem dumawatkayo nga addaan iti pammati, nga awanan iti panagduadua, ta ti agduadua ket kasla dalluyon idiay baybay, iturturong iti angin ken maipalpalladaw iti aglawlaw.
7 Ikke må nemlig det Menneske mene, at han skal få noget af Herren,
Ta masapul a saan a panunoten dayta a tao a maawatnanto ti kiddawna iti Apo;
8 en tvesindet Mand, som han er, ustadig på alle sine Veje.
ti kasta a tao ket agduadua ti panunotna, saan a natalna kadagiti amin a wagasna.
9 Men den Broder, som er ringe, rose sig af sin Højhed,
Ti nakurapay a kabsat ket agrag-o koma iti nangato a kasasaadna,
10 den rige derimod af sin Ringhed; thi han skal forgå som Græssets Blomst.
kabayatan a ti nabaknang a kabsat iti kinapakumbabana, gapu ta mapukawto isuna a kasla iti panagpukaw ti atap a sabong iti talon.
11 Thi Solen står op med sin Hede og hentørrer Græsset, og dets Blomst falder af, og dens Skikkelses Ynde forsvinder; således skal også den rige visne på sine Veje.
Sumingising ti init nga addaan iti makasinit a pudot ket laylayenna ti mula, ket matinnag ti sabong ket matay ti pintasna. Iti isu met laeng a wagas, mapukawto dagiti nabaknang a tattao iti tengnga dagiti ar-aramidenda.
12 Salig den Mand, som holder Prøvelse ud; thi når han har stået Prøve, skal han få Livets Krans, som Herren har forjættet dem, der elske ham.
Nagasat ti tao a makaibtur iti pannakasuot, ta kalpasan a malasatanna ti suot, awatennanto ti balangat ti biag, a naikari kadagiti agay-ayat iti Dios.
13 Ingen sige, når han fristes: "Jeg fristes af Gud;" thi Gud kan ikke fristes af det onde, og selv frister han ingen;
Awan koma iti mangibaga inton masulisog isuna, “Daytoy a sulisog ket naggapu iti Dios,” gapu ta saan a nasulisog ti Dios babaen iti dakes, ken ti Dios mismo ket saan a mangsulsulisog iti siasinoman.
14 men enhver fristes, når han drages og lokkes af sin egen Begæring;
Masulisog ti tunggal tao babaen iti bukodna a dakes a tartarigagay a mangal-allukoy ken mang-guyguyod kenkuana a paadayo.
15 derefter, når Begæringen har undfanget, føder den Synd, men når Synden er fuldvoksen, føder den Død.
Ket kalpasan a maiyinaw ti managbasol a tartarigagay, maipasngay ti basol, ken kalpasan a dimmakkel a naan-anay ti basol ibungana ti patay.
16 Farer ikke vild, mine elskede Brødre!
Saankayo a paallilaw, ay-ayatek a kakabsat.
17 Al god Gave og al fuldkommen Gave er ovenfra og kommer ned fra Lysenes Fader, hos hvem der ikke er Forandring eller skiftende Skygge.
Ti tunggal nasayaat a sagut ken tunggal naan-anay a sagut ket manipud idiay ngato, a bumabbaba manipud iti Ama dagiti lawag. Saan nga agbalbaliw isuna a kasla kadagiti agsukat-sukat nga aniniwan.
18 Efter sin Villie fødte han os ved Sandheds Ord, for at vi skulde være en Førstegrøde af hans Skabninger.
Pinili ti Dios nga ikkannatayo iti biag babaen iti sao iti kinapudno, tapno agbalintayo a kasla dagiti umuna a bunga kadagiti pinarsuana.
19 I vide det, mine elskede Brødre. Men hvert Menneske være snar til at høre, langsom til at tale, langsom til Vrede;
Ammoyo daytoy, ay-ayatek a kakabsat. Masapul a nasiglat a dumngeg ti tunggal tao, nainnayad nga agsao, ken saan a nalaka a makaunget,
20 thi en Mands Vrede udretter ikke det, som er ret for Gud.
ta ti unget ti tao ket saanna a tungpalen ti kinalinteg iti Dios.
21 Derfor, aflægger alt Smuds og Levning af Slethed, og modtager med Sagtmodighed Ordet, som er indplantet i eder, og som formår at frelse eders Sjæle.
Ngarud ikkatenyo amin a managbasol a rugit ken ti dakes nga adda iti sadinoman, ken iti kinapakumbaba awaten ti naimula a sao, nga isu ti makaisalakan kadagiti kararuayo.
22 Men vorder Ordets Gørere og ikke alene dets Hørere, hvormed I bedrage eder selv.
Agtulnogkayo iti sao, saanyo laeng a denggen daytoy, nga al-allilawenyo dagiti bukodyo a bagi.
23 Thi dersom nogen er Ordets Hører og ikke dets Gører, han ligner en Mand, der betragter sit legemlige Ansigt i et Spejl;
Ta no mangngeg ti siasinoman ti sao ken saanna nga aramiden daytoy, maiyarig isuna iti maysa a tao a mangkitkita iti rupana iti sarming.
24 thi han betragter sig selv og går bort og glemmer straks, hvor dan han var.
Kitkitaenna ti rupana, ken pumanaw ket malipatanna a dagus ti langana.
25 Men den, som skuer ind i Frihedens fuldkomne Lov og holder ved dermed, så han ikke bliver en glemsom Tilhører, men en Gerningens Gører, han skal være salig i sin Gerning.
Ngem ti tao a kumita a siaannad iti naan-anay a linteg, ti linteg iti wayawaya, ken agtultuloy nga agtultulnog iti daytoy, saan laeng a kas dumdumngeg a malipatanna, mabendisionanto daytoy a tao kas aramidenna daytoy.
26 Dersom nogen synes, at han dyrker Gud, og ikke holder sin Tunge i Tømme, men bedrager sit Hjerte, hans Gudsdyrkelse er forgæves.
No panunoten ti siasinoman a relihioso isuna, ngem saanna a tengngelen ti dilana, al-allilawenna ti pusona ken awan serbi ti relihionna.
27 En ren og ubesmittet Gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette, at besøge faderløse og Enker i deres Trængsel, at holde sig selv uplettet af Verden.
Ti nadalus ken saan a narugitan a relihion iti sangoanan ti Dios ken Amatayo ket daytoy: ti panangtulong kadagiti awanan ti ama ken kadagiti balo a babbai iti panagrigatda, ken ti mangsalaknib iti bagi manipud iti panangdadael iti lubong.

< Jakob 1 >