< Hebræerne 3 >

1 Derfor, hellige Brødre, delagtige i en himmelsk Kaldelse! ser hen til vor Bekendelses Udsending og Ypperstepræst, Jesus,
Ngarud, nasantoan a kakabsat, a kakaduak iti nainlangitan a pannakaayab, ibilangyo ni Jesus, ti Apostol ken Kangatoan a Padi ti pammatitayo.
2 der var tro imod den, som beskikkede ham, ligesom også Moses var det i hele hans Hus.
Napudno isuna iti Dios, a nangdutok kenkuana, kas kenni Moises a napudno met iti amin a balay iti Dios.
3 Thi han er kendt værdig til større Herlighed end Moses, i samme Mål som den, der har indrettet et Hus, har større Ære end Huset selv.
Ta naibilang ni Jesus a maikari iti nangatngato a pammadayaw ngem ni Moises, gapu ta ad-adda a mapadpadayawan ti nangipasdek iti balay ngem iti mismo a balay.
4 Thi hvert Hus indrettes af nogen; men den, som har indrettet alt, er Gud.
Ta adda nangipasdek iti tunggal balay, ngem ti Dios ti nangipasdek iti amin a banbanag.
5 Og Moses var vel tro i hele hans Hus, som en Tjener, til Vidnesbyrd om, hvad der skulde tales;
Kinapudnona, napudno ni Moises kas maysa nga adipen iti amin a balay iti Dios, a nangnangted iti pammaneknek maipapan kadagiti banbanag a maibaganto iti masakbayan.
6 men Kristus er det som en Søn over hans Hus; og hans Hus ere vi, såfremt vi fastholde Håbets Frimodighed og Ros urokket indtil Enden.
Ngem ni Cristo isu ti Anak a mangaywan iti balay iti Dios. Datayo iti balayna no kumpettayo a sititibker iti talgedtayo ken maipagpannakkel a talged.
7 Derfor, som den Helligånd siger: "I Dag, når I høre hans Røst,
Ngarud, daytoy ket kas ti imbaga iti Espiritu Santo, “Ita, no mangngegyo ti timekna,
8 da forhærder ikke eders Hjerter, som det skete i Forbitrelsen, på Fristelsens Dag i Ørkenen,
saanyo a patangkenen dagiti puspusoyo a kas inaramid dagiti Israelita iti panagrebeldeda, idi panawen iti pannakasuot idiay let-ang.
9 hvor eders Fædre fristede mig ved at sætte mig på Prøve, og de så dog mine Gerninger i fyrretyve År.
Daytoy ket idi nagrebelde dagiti kapuonanyo babaen iti panangsusuotda kaniak, ken idi bayat iti uppat a pulo a tawen, nakitada dagiti ar-aramidko.
10 Derfor harmedes jeg på denne Slægt og sagde: De fare altid vild i Hjertet; men de kendte ikke mine Veje,
Saanak ngarud a naay-ayo iti dayta a kaputotan. Kinunak, 'Kankanayon a maiyaw-awan dagiti puspusoda, ke saanda nga ammo dagiti wagasko.'
11 så jeg svor i min Vrede: Sandelig, de skulle ikke gå ind til min Hvile" -
Daytoy ket kas iti panangsapatak iti ungetko: didanto makastrek iti paginanaak.”
12 så ser til, Brødre! at der ikke nogen Sinde i nogen af eder skal findes et ondt, vantro Hjerte, så at han falder fra den levende Gud.
Agannadkayo, kakabsat, tapno awanto koma ti addaan iti dakes a puso a saan a mamati iti siasinoman kadakayo, maysa a puso a sumiasi manipud iti sibibiag a Dios.
13 Men formaner hverandre hver Dag, så længe det hedder "i Dag", for at ikke nogen af eder skal forhærdes ved Syndens Bedrag.
Ngem ketdi, agpipinnabilegkayo iti inaldaw, ita ta maawagan pay laeng a tatta nga aldaw, tapno awan kadakayo ti mapatangken babaen iti panangallilaw iti basol.
14 Thi vi ere blevne delagtige i Kristus, såfremt vi fastholde vor første Fortrøstning urokket indtil Enden.
Gapu ta nagbalintayo a kadua ni Cristo no sititibkertayo a kumpet iti talgedtayo kenkuana manipud iti punganay agingga ti panungpalan.
15 Når der sigs: "I Dag, - når I høre hans Røst, da forhærder ikke eders Hjerter som i Forbitrelsen":
Naisao maipapan iti daytoy, “Ita nga aldaw, no denggenyo ti timekna, saanyo a patangkenen dagiti puspusoyo, kas iti inaramid dagiti Israelita iti panagrebeldeda.
16 hvem vare da vel de, som hørte og dog voldte Forbitrelse? Mon ikke alle, som gik ud af Ægypten ved Moses?
Siasino iti nakangngeg iti Dios ket nagrebelde? Saan kadi nga amin dagiti indalan ni Moises a rimmuar iti Egipto?
17 Men på hvem harmedes han i fyrretyve År? Mon ikke på dem, som syndede, hvis døde Kroppe faldt i Ørkenen?
Ket siasino ti nagpungtotan iti Dios iti uppat a pulo a tawen? Saan kadi a dagiti nagbasol, a napasag iti let-ang dagiti natay a bagbagida?
18 Og over for hvem tilsvor han, at de ikke skulde gå ind til hans Hvile, uden dem, som vare blevne genstridige?
Siasino ti nagsapataan iti Dios a saanda a makastrek iti paginanaanna, no di dagiti saan nga agtultulnog kenkuana?
19 Og vi se, at de ikke kunde gå ind på Grund af Vantro.
Makitatayo a di da makastrek iti paginanaanna gapu iti saanda a panamati.

< Hebræerne 3 >