Efeserne 4

1 Jeg formaner eder derfor, jeg, der fangne i Herren, til at vandre værdig den Kaldelse, med hvilken I bleve kaldede,

Derfor vil jeg som ble kastet i fengsel fordi jeg spredde budskapet om Herren Jesus, oppfordre dere til å leve på en måte som er verdig dem som er innbudt til å være Guds barn.

2 med al Ydmyghed og Sagtmodighed, med Langmodighed, så I bære over med hverandre i Kærlighed

Innse at dere trenger hverandre, og møt hverandre med mildhet og tålmodighet. Elsk hverandre og ha overbærenhet med hverandre sine feil.

3 og gøre eder Flid for at bevare Åndens Enhed i Fredens Bånd;

Pass på at dere lever i fred med hverandre, slik at dere kan beholde den enheten som Guds Ånd har gitt dere.

4 eet Legeme og een Ånd, ligesom I også bleve kaldede til eet Håb i eders Kaldelse;

Vi er alle lemmer på den samme kroppen, og vi har fått den samme Ånden. Alle har vi blitt tilbudt det samme håpet om til slutt å bli frelst for evig.

5 een Herre, een Tro, een Dåb,

Det finnes bare en Herre, en tro og en dåp.

6 een Gud og alles Fader, som er over alle og igennem alle og i alle!

Det finnes bare en Gud, som er Far til oss alle, står over oss alle, virker gjennom oss alle og bor i oss alle.

7 Men hver enkelt af os blev Nåden given efter Kristi Gaves Mål.

Kristus har i sin godhet også gitt hver og en av oss evner til å utføre definerte oppgaver.

8 Derfor hedder det: "Da han opfor til det høje, bortførte han Fanger og gav Menneskene Gaver."

Derfor står det i Skriften:”Han steg opp i det høye, han tok fanger, og han ga menneskene gaver.”

9 Men dette: "Han opfor," hvad er det, uden at han også nedfor til Jordens nedre Egne.

Legg merke til at det står”han steg opp”. Det må bety at han først hadde kommet ned til jorden.

10 Han, som nedfor, han er også den, som opfor højt over alle. Himlene, for at han skulde fylde alle Ting.

Og han som kom ned, er også den som steg opp til Gud i himmelen for å fylle hele universet med sin nærhet.

11 Og han gav nogle som Apostle, andre som Profeter, andre som Evangelister, andre som Hyrder og Lærere,

Dette er de evnene og gavene han ga oss: Noen ble utsendinger som skulle grunnlegge menigheter på nye steder. Andre ble profeter som fikk evner til å holde fram budskapet fra Gud. Noen skulle spre de glade nyhetene om Jesus. Andre igjen skulle bli ledere for menighetene og undervise.

12 til de helliges fuldkomne Beredelse, til en Tjenestegerning, til Kristi Legemes Opbyggelse,

Alle disse har et ansvar for å utruste de troende, slik at de i sin tur kan tjene Kristus og bygge opp kroppen hans som er menigheten.

13 indtil vi alle nå til Enheden i Troen på og Erkendelsen af Guds Søn, til Mands Modenhed, til Kristi Fyldes Mål af Vækst,

Målet er at vi alle skal være samstemte i vår tro og kunnskap om Guds sønn, slik at vi blir fullt voksne og lik Kristus i vår tillit til Gud.

14 for at vi ikke; mere skulle være umyndige, der omtumles og omdrives af enhver Lærdommens Vind, ved Menneskenes Tærningspil, ved Træskhed efter Vildfarelsens Rænkespind;

Da vil vi ikke lenger være barnslige og umodne med en stadig vaklende og usikker tro. Ingen vil lenger kunne bedra oss med falsk lære og fantasifulle løgner som blir presentert som sannhet.

15 men for at vi, Sandheden tro i Kærlighed, skulle i alle Måder opvokse til ham, som er Hovedet, Kristus,

Nei, da vil vi holde fast ved det sanne budskapet om Jesus Kristus, og bli fylt av kjærlighet. Ja, for hver dag som går, vil vi bli mer og mer like Kristus, han som er leder og hode for kroppen sin, det vil si menigheten.

16 ud fra hvem hele Legemet, idet det sammenføjes og sammenknyttes ved ethvert hjælpende Bindeled i Forhold til hver enkelt Dels tilmålte Virkekraft, fuldbyrder Legemets Vækst til Opbyggelse af sig selv i Kærlighed.

Det er han som føyer hele kroppen sammen til en enhet og holder den samlet ved hjelp av lederne den har valgt. Gjennom det at hvert lem i kroppen bidrar med den oppgaven Gud har gitt den, vokser hele kroppen og blir bygget opp til en enhet der alle elsker hverandre.

17 Dette siger jeg da og vidner i Herren, at I skulle ikke mere vandre, således som Hedningerne vandre i deres Sinds Tomhed,

På oppdrag fra Herren Jesus vil jeg oppfordre dere: Lev ikke lenger som de som ikke kjenner Gud. Tankene deres er forvirret.

18 formørkede i deres Tanke, fremmedgjorte for Guds Liv som Følge af den Vankundighed, som er i dem på Grund af deres Hjertes Forhærdelse,

Sinnet deres er fylte av et åndelig mørke. De har ingen del i det livet som Gud gir, for de vet ikke noe om Gud, og vil heller ikke vite noe.

19 de, som jo følesløse have hengivet sig til Uterligheden, til at øve al Urenhed i Havesyge.

Uten skam kaster de seg ut i et vilt og umoralsk liv, og kan ikke få nok av all slags skammelige handlinger.

20 Men I have ikke således lært Kristus,

Dere som har lært Jesus Kristus å kjenne, har fått et annet livssyn og en annen atferd.

21 om I da have hørt om ham og ere blevne oplærte i ham, således som Sandhed er i Jesus,

Dere har fått høre budskapet om ham, og har gjennom det fått greie på hva fellesskapet med Kristus betyr for dere.

22 at I, hvad eders forrige Vandel angår, skulle aflægge det gamle Menneske, som fordærves ved bedrageriske Begæringer,

Derfor må dere slutte å leve som dere gjorde før. Dere må kaste fra dere det gamle ego som om det skulle være skitne klær. Deres gamle ego var dømt til evig undergang og fylt av begjær som lokket dere til å synde.

23 men fornyes i eders Sinds Ånd

Dere må tenke på en nye måte. Et nytt forhold til Gud.

24 og iføre eder det nye Menneske, som blev skabt efter Gud i Sandhedens Retfærdighed og Hellighed.

Dere skal ta på dere nye, rene klær, en ny fysisk natur, som er skapt for å ligne Gud. Da vil dere gjøre det som er rett og leve fullt og helt for Gud, slik som det sanne budskapet lærer dere.

25 Derfor aflægger Løgnen og taler Sandhed, hver med sin Næste, efterdi vi ere hverandres Lemmer.

Lyv ikke lenger, men vær ærlige mot hverandre. Vi hører jo sammen, som lemmer i den samme kroppen.

26 Blive I vrede, da synder ikke; lad ikke Solen gå ned over eders Forbitrelse;

Dersom dere blir sinte på hverandre, ta dere da i vare så dere ikke synder. Pass på å forsone dere med hverandre og bli venner før dagens slutt.

27 giver ikke heller Djævelen Rum!

La ikke djevelen få sjanse til å friste dere til å synde.

28 Den, som stjæler, stjæle ikke mere, men arbejde hellere og gøre det gode med sine egne Hænder, for at han kan have noget at meddele den, som er i Trang.

Den som er tyv, må slutte å stjele. I stedet må han begynne å arbeide og gjøre rett og skjel for seg. Da kan han også dele med dem som lider nød.

29 Lad ingen rådden Tale udgå af eders Mund, men sådan Tale, som er god til fornøden Opbyggelse, for at den kan skaffe dem Nåde, som høre derpå;

Ikke snakk på en slik måte at dere sårer og gjør andre lei seg. Forsøk heller å oppmuntre andre og styrke troen deres når det trengs, slik at de som hører får nytte av det dere sier.

30 og bedrøver ikke Guds hellige Ånd, med hvilken I bleve beseglede til Forløsningens Dag.

Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg ved den måten dere handler på. Husk på at Ånden er tegnet på at dere tilhører Gud og en dag vil bli satt fri for evig.

31 Al Bitterhed og Hidsighed og Vrede og Skrigen og Forhånelse blive langt fra eder tillige med al Ondskab!

Slutt med all bitterhet, sinne og raserianfall. Dere skal ikke forulempe og såre hverandre med harde ord. Vær ikke ondskapsfulle.

32 Men vorder velvillige imod hverandre, barmhjertige, tilgivende hverandre, ligesom jo Gud har tilgivet eder i Kristus.

Pass på at dere er gode og kjærlige mot hverandre. Tilgi hverandre, akkurat som Gud har tilgitt dere på grunn av det Kristus har gjort for oss.