2 Korinterne 1
1 Paulus, ved Guds Villie Kristi Jesu Apostel, og Broderen Timotheus til Guds Menighed, som er i Korinth, tillige med alle de hellige, som ere i hele Akaja:
Chitthi asi Tengbang Mapuna ningbibagi mapanna Jisu Christtagi pakhonchatpa oina khandokpikhraba Paul amasung eikhoigi ichil-inao Timothy-na, Corinth-da leiba Tengban Mapugi singlupta amadi Achaia-da leiba Tengban Mapugi mi pumnamakta:
2 Nåde være med eder og Fred fra Gud vor Fader og den Herre Jesus Kristus!
Eikhoigi Ipa Ibungo Tengban Mapu amadi Ibungo Jisu Christtana nakhoida thoujal amadi ingthaba pinabisanu.
3 Lovet være Gud og vor Herres Jesu Kristi Fader, Barmhjertighedens Fader og al Trøsts Gud,
Eikhoigi Ibungo Jisu Christtagi Mapasu, Tengban Mapusu oiba, nungsiheiba Ipa Ibungo, pangbiba pumnamakki hourakpham oiriba Tengban Mapubu eikhoina thagatsi.
4 som trøster os under al vor Trængsel, for at vi må kunne trøste dem, som ere i alle Hånde Trængsel, med den Trøst, hvormed vi selv trøstes af Gud!
Eikhoina Tengban Mapudagi phangjaba pangbiba aduga chap manaba pangbiba adu sijinnaduna eikhoina makhal pumnamakki awa-ana tarabasingbu pangjaba ngamnanaba eikhoigi awa-ana pumnamakta mahakna eikhoibu pangbi.
5 Thi ligesom Kristi Lidelser komme rigeligt over os, således bliver også vor Trøst rigelig ved Kristus.
Maramdi Christtagi awaba kayada eikhoina saruk phangjabagum, Christtagi mapanna marang kaina themjinbiba phangjare.
6 Men hvad enten vi lide Trængsel, sker det til eders Trøst og Frelse, eller vi trøstes, sker det til eders Trøst, som viser sin Kraft i, at I udholde de samme Lidelser, som også vi lide; og vort Håb om eder er fast,
Eikhoina awa ana khaanglabadi madu nakhoina themjinbinabagidak amasung kanbinanabani. Aduga eikhoibu themjinbirabadi nakhoidasu themjinbinaba amadi eikhoina khaangba awa ana adumak nakhoina khaangba kanbaga loinana khangnanaba panggal pibinabani.
7 efterdi vi vide, at ligesom I ere delagtige i Lidelserne, således ere I det også i Trøsten.
Maram aduna eikhoina nakhoida thamjaba asa adu keidounungda kaide; eikhoina khang-i madudi eikhoigi awa anada nakhoina saruk yajabagum eikhoina phangjaba pangbiba adudasu nakhoina saruk phangminnei.
8 Thi vi ville ikke, Brødre! at I skulle være uvidende om den Trængsel, som kom over os i Asien, at vi bleve overvættes besværede, over Evne, så at vi endog mistvivlede om Livet.
Aduga ichil inaosa, eikhoina Asia-gi lamda eikhoina thengnakhiba awa ana adu eikhoina nakhoida ningsinghanba eikhoina pamjei. Eikhoigi ithakta thongatkhiba potlumsing adu eikhoina khaangba ngambagi wangmada oirammi madudi hinggani haibagi asa leiramde.
9 Ja, selv have vi hos os selv fået det Svar: "Døden", for at vi ikke skulde forlade os på os selv, men på Gud, som oprejser de døde,
Tasengnamak eikhoida sibagi wayel adu lakle haina eikhoigi thamoida phaokhi. Adubu masi eikhoina eikhoi isada thajaba thamdaduna asibabu hinggat-hanbiba Tengban Mapuda thajaba thamnabani.
10 han, som friede os ud af så stor en Dødsfare og vil fri os, til hvem vi have sat vort Håb, at han også fremdeles vil fri os,
Asigumba tamthiraba khudongthiba kayadagi Tengban Mapuna eikhoibu kanbikhi, aduga mahakna eikhoibu amuksu kanbigani. Mahakna eikhoibu makha tana kanbigani haina eikhoina Ibungoda asha thamjari,
11 idet også I komme os til Hjælp med Bøn for os, for at der fra mange Munde må blive rigeligt takket for os, for den Nåde, som er bevist os.
Tengban Mapuda haijabagi mapanna nakhoinasu eikhoibu mateng pangbiri. Madu eikhoigidamak haija-nijabiba kaya adu paokhumbinaba, amadi Tengban Mapuna eikhoida yaipha thoujal pinabinaba aduga mi kayana eikhoigidamak Tengban Mapubu thagatnanabani.
12 Thi dette er vor Ros, vor Samvittigheds Vidnesbyrd, at i Guds Hellighed og Renhed, ikke i kødelig Visdom, men i Guds Nåde have vi færdedes i Verden, men mest hos eder.
Eikhoina chaothokchari madudi eikhoina taibangpan asida, maruoina nakhoiga eikhoigagi leinaba marida eikhoina pukchel tingna amadi pukchel sengna chatchari haibadu eikhoigi achum aran khangnabagi pukningna eikhoida sakhi piri. Masi eikhoina taibangpanbagi lousinggi mapanna touba natte adubu Tengban Mapugi thoujalgi mapanna toujabani.
13 Thi vi skrive eder ikke andet til end det, som I læse eller også erkende; men jeg håber, at I indtil Enden skulle erkende,
Nakhoina paba amadi lousinba ngamgadabasing adukhaktamak eikhoina nakhoida ijari. Adubu Ibungo Jisugi Numit aduda nakhoina eikhoigidamak chaothokchanaba aduga eikhoina nakhoigidamak chaothoknanaba nakhoina houjik madu machet khaktada khanglabasu, madu nakhoina mapungphana khanglakkani haina asa toujei.
14 ligesom I også til Dels have erkendt om os, at vi ere eders Ros, ligesom I ere vor, på den Herres Jesu Dag.
15 Og i Tillid hertil havde jeg i Sinde at komme først til eder, for at I skulde få Nåde to Gange,
Aduga eina maduda thajaba thamduna nakhoina anirak hanna kannaba phangjanaba ateidagi hanna nakhoigi nanakta lakke haina thouranglammi.
16 og om ad eder at drage til Makedonien og atter fra Makedonien at komme til eder og blive befordret videre af eder til Judæa.
Eina Macedonia-da chatpa lambida nakhoiga unnanaba aduga eigi Judea khongchatkidamak nakhoidagi karigumba mateng khara phangjanaba eina amuk Macedonia-dagi halakpada nakhoiga unage thouranglammi.
17 Når jeg nu havde dette i Sinde, mon jeg da så handlede i Letsindighed? Eller hvad jeg beslutter, beslutter jeg det efter Kødet, for at der hos mig skal være Ja, Ja og Nej, Nej?
Eina thourangkhiba asida, eina tarai tarai toukhibra? Nattraga eigi thourang adu matam amuktada hoi, hoisu haiba aduga amuksu mai, maisu haiba, oijaba thiba wakhalon aduda toukhibra?
18 Så sandt Gud er trofast, er vor Tale til eder ikke Ja og Nej.
Adubu Tengban Mapudi tasengna thajaba yaba oibanina eina nakhoida haiba wa adu “Hoi” nattraga “Mai” haiba natte.
19 Thi Guds Søn, Kristus Jesus, som blev prædiket iblandt eder ved os, ved mig og Silvanus og Timotheus, han blev ikke Ja og Nej, men Ja er vorden i ham.
Maramdi eina, Silas-na, amadi Timothy-na nakhoida sandokkhiba Tengban Mapugi Machanupa Jisu Christtadi “hoi” amadi “mai” adu natte. Adubu mangondadi matam pumnamakta “hoi” ni.
20 Thi så mange, som Guds Forjættelser ere, i ham have de deres Ja; derfor få de også ved ham deres Amen, Gud til Ære ved os.
Maramdi Tengban Mapugi wasakpiba pumnamak mangondadi hoi-ni. Aduga eikhoina Tengban Mapugi matik mangalda Jisu Christtagi mapanna Amen hairiba adu maram asinani.
21 Men den, som holder os med eder fast til Kristus og salvede os, er Gud,
Aduga nakhoi amasung eikhoibu Christtada chetna lephanbiba adu Tengban Mapuni. Mahakna eikhoibu thao noibikhi,
22 som også beseglede os og gav os Åndens Pant i vore Hjerter.
Mahakna eikhoibu mahakki oire haibagi sakhang khudam nambire amasung mahakna eikhoida pinabigadaba pumnamaksing adugi walep-sen oina Thawai Asengbabu eikhoigi thamoida pinabire.
23 Men jeg kalder Gud til Vidne over min Sjæl på, at det var for at skåne eder, at jeg ikke igen kom til Korinth.
Eina Tengban Mapubu eigi sakhi oinaba koujei, mahakna eigi thamoibu khangbi! Madudi eina nakhoibu kanbinabagidamak Corinth-da amuk hallakkhidabani.
24 Ikke at vi ere Herrer over eders Tro, men vi ere Medarbejdere på eders Glæde; thi i Troen stå I.
Nakhoigi thajaba adugi mathakta eikhoina mapu oina pannaba hotnade. Adubu nakhoina haraojanaba eikhoina nakhoiga thougal touminnajei, maramdi nakhoina chetna lepchariba adu thajabagi mapannani.
