< 2 Korinterne 10 >

1 Men jeg selv, Paulus, formaner eder ved Kristi Sagtmodighed og Mildhed, jeg, som, "når I se derpå, er ydmyg iblandt eder, men fraværende er modig over for eder",
Siak, ni Pablo, agpakpakaasiak kadakayo babaen iti kinapakumbaba ken kinaalumanay ni Cristo. Naemma-ak no addaak iti presensiayo, ngem naturedak kadakayo no addaak iti adayo.
2 ja, jeg beder eder om ikke nærværende at skulle være modig med den Tillidsfuldhed, hvormed jeg agter at træde dristigt op imod nogle, som anse os for at vandre efter Kødet.
Agpakpakaasiak kadakayo a no addaak kadakayo, saankon a kasapulan nga agbalin a natured nga addaan iti napigsa a pakinakem. Ngem panpanunotek a masapulko ti agbalin a natured inton suppiatek dagidiay mangipagpagarup nga agbibiagkami segun iti lasag.
3 Thi om vi end vandre i Kødet, så stride vi dog ikke efter Kødet;
Ta uray no magmagnakami iti lasag, saankami a makigubgubat segun iti lasag.
4 thi vore Stridsvåben er ikke kødelige, men mægtige for Gud til Fæstningers Nedbrydelse,
Ta ti pakirangrangetmi nga ig-igam ket saan a nainlasagan. Ngem ketdi, addaanda iti nadiosan a pannakabalin a mangdadael kadagiti natibker a sarikedked. Pagbalinenda nga awan mamaayna dagiti mangiyaw-awan a panagsisinnupiat.
5 idet vi nedbryde Tankebygninger og al Højhed, som rejser sig imod Erkendelsen af Gud, og tage enhver Tanke til Fange til Lydighed imod Kristus
Dadaelenmi met ti tunggal natangsit a banag a ngumato maibusor iti pannakaammo iti Dios. Ibaludmi ti tunggal kapanunotan nga agtulnog kenni Cristo.
6 og ere rede til at straffe al Ulydighed, når eders Lydighed er bleven fuldkommen.
Ket agsagsaganakami a mangdusa iti tunggal aramid iti kinasukir, apaman a naan-anayen ti panagtulnogyo.
7 Se I på det udvortes? Dersom nogen trøster sig til selv at høre Kristus til, da slutte han igen fra sig selv, at ligesom han hører Kristus til, således gøre vi det også.
Kitaenyo no ania ti nalawag nga adda iti sangoananyo. No maallukoy ti siasinoman nga isuna ket kukua ni Cristo, ipalagipna koma iti bagina a no isuna ket kukua ni Cristo, kastakami met.
8 Ja, dersom jeg endog vilde rose mig noget mere af vor Magt, som Herren gav os til eders Opbyggelse og ikke til eders Nedbrydelse, skal jeg dog ikke blive til Skamme,
Ta uray no agpasindayawak iti nalabes bassit maipapan iti turaymi, nga inted ti Apo kadakami a mangpatibkerkadakayo ken saan ket a mangdadael kadakayo, saanakto a mabain.
9 for at jeg ikke skal synes at ville skræmme eder ved mine Breve;
Saanko a kayat nga agparang a butbutngenkayo babaen kadagiti sursuratko.
10 thi Brevene, siger man, ere vægtige og stærke, men hans legemlige Nærværelse er svag, og hans Tale intet værd.
Ta ibagbaga dagiti dadduma a tattao, “Naganetget ken nabileg dagiti sursuratna, ngem nakapuy met ti bagina. Saan a napateg a denggen dagiti sasaona.”
11 En sådan betænke, at således som vi fraværende ere med Ord ved Breve, således ville vi, også nærværende være i Gerning.
Masapul a maammoan dagiti kasta a tattao a no ania ti ibagbagami babaen iti surat no adayokami ket isu met laeng ti aramidenminto no addakami sadiay.
12 Thi vi driste os ikke til at regne os iblandt eller sammenligne os med somme af dem, der anbefale sig selv; men selv indse de ikke, at de måle sig med sig selv og sammenligne sig med sig selv.
Saanmi nga ibilang dagiti bagimi wenno idilig dagiti bagimi kadagidiay a mangpadpadayaw kadagiti bagbagida. Ngem no rukudenda dagiti bagbagida babaen kadakuada met laeng ken idiligda iti bagbagida iti tunggal maysa, awan iti pannakaawatda.
13 Vi derimod ville ikke rose os ud i det umålelige, men efter Målet af den Grænselinie, som Gud har tildelt os som Mål, at nå også til eder.
Nupay kasta, saankami nga agpasindayaw iti nalabes unay. Ngem ketdi, aramidenminto laeng daytoy iti uneg iti pagpatinggaan iti nangisaadan ti Dios kadakami, pagpatinggaan a dumanon agingga kadakayo.
14 Thi vi strække os ikke for vidt, som om vi ikke nåede til eder; vi ere jo komne også indtil eder i Kristi Evangelium,
Ta saankami a limmabes iti pagpatinggaan idi dinanondakayo. Dakami ti immuna a nakadanun iti kas kaadayuyo a mangipakaammo iti ebanghelio ni Cristo.
15 så vi ikke rose os ud i det umålelige af andres Arbejder, men have det Håb, at, når eders Tro vokser, ville vi hos eder blive store, efter vor Grænselinie, så vi kunne komme langt videre
Saankami a nagpasindayaw iti nalabes unay maipapan kadagiti aramid dagiti dadduma. Ngem ketdi, namnamaenmi a kas dumakdakkel ti pammatiyo ket lumawanto met ti masaknapan iti trabahomi, ken adda pay laeng iti umiso a pagpatinggaan.
16 og forkynde Evangeliet i Landene hinsides eder, men ikke rose os inden for en andens Grænselinie af det allerede fuldførte.
Namnamaenmi daytoy, tapno maikasabami ti ebanghelio uray kadagiti rehion iti labesyo. Saanminto nga ipasindayaw ti maipapan iti trabaho a maar-aramid iti paset dagiti dadduma.
17 Men den, som roser sig, rose sig af Herren!
“Ngem ti agpaspasindayaw ket agpasindayaw koma iti Apo.”
18 Thi ikke den, der anbefaler sig selv, står Prøve, men den, hvem Herren anbefaler.
Ta saan nga ti umanamong iti bagina ti naanamongan. Ngem ketdi, daytoy ket ti an-anamongan ti Apo.

< 2 Korinterne 10 >