< 1 Johannes 2 >

1 Mine Børn! dette skriver jeg til eder, for at I ikke skulle synde. Og dersom nogen synder, have vi en Talsmand hos Faderen, Jesus Kristus, den retfærdige,
Patpatgek nga annakko, isursuratko dagitoy a banbanag kadakayo tapno saankayo koma nga agbasol. Ngem no agbasol ti siasinoman, addaantayo iti mangibabaet iti Ama, ti nalinteg a ni Jesu-Cristo.
2 og han er en Forsoning for vore Synder, dog ikke alene for vore, men også for hele Verdens.
Isuna ti nakapnekan ti Dios a nakapakawanan dagiti basoltayo, ket saan laeng a para kadatayo, ngem kasta met a maipaay iti sangalubongan.
3 Og derpå kende vi, at vi have kendt ham, om vi holde hans Bud.
Babaen iti daytoy, ammotayo nga am-ammotayo isuna, no tungtungpalentayo dagiti bilbilinna.
4 Den, som siger: "Jeg kender ham," og ikke holder hans Bud. han er en Løgner, og i ham er Sandheden ikke;
Isuna nga agkunkuna nga, “Am-ammok ti Dios,” ngem saanna met a tungtungpalen dagiti bilin ti Dios ket maysa nga ulbod, ken ti kinapudno ket awan kenkuana.
5 men den, som holder hans Ord, i ham er sandelig Guds Kærlighed fuldkommet. Derpå kende vi, at vi ere i ham.
Ngem siasinoman a mangsalimetmet iti saona, pudno nga iti dayta a tao ket nagbalin a naan-anay ti ayat ti Dios. Babaen iti daytoy, ammotayo nga addatayo kenkuana.
6 Den, som siger, at han bliver i ham, han er også skyldig selv at vandre således, som han vandrede.
Isuna nga agkunkuna nga agtaltalinaed isuna iti Dios ket rumbeng met ngarud a magmagna a kas iti pannagna ni Jesu-Cristo.
7 I elskede, jeg skriver til eder ikke et nyt Bud, men et gammelt Bud, som I have haft fra Begyndelsen. Det gamle Bud er det Ord, som I have hørt.
Ay-ayatek, saan a baro ti bilin nga isursuratko kadakayo, ngem daytoy ket daan a bilin nga addan kadakayo manipud idi punganay. Ti daan a bilin ket isu ti sao a nangngeganyo.
8 Og dog skriver jeg til eder et nyt Bud, hvilket er sandt i ham og i eder, thi Mørket drager bort, og det sande Lys skinner allerede.
Nupay kasta, baro a bilin ti isursuratko para kadakayo, a pudno kenni Cristo ken kadakayo, gapu ta ti sipnget ket aglablabasen, ken ti pudno a lawag ket agranraniagen.
9 Den, som siger, at han er i Lyset, og hader sin Broder, han er i Mørket endnu.
Isuna nga agkunkuna nga isu ket adda iti lawag ket gurguraenna met ti kabsatna, ket adda iti sipnget, nga uray ita.
10 Den, som elsker sin Broder, bliver i Lyset, og der er ingen Forargelse i ham.
Isuna a mangay-ayat iti kabsatna ket agtaltalinaed iti lawag ken awan iti tiempo ti pannakaitublak kenkuana.
11 Men den, som hader sin Broder, er i Mørket og vandrer i Mørket, og han ved ikke, hvor han går hen, fordi Mørket har blindet hans Øjne.
Ngem isuna a manggurgura iti kabsatna ket adda iti sipnget ken magmagna iti sipnget; saanna nga ammo no sadino ti papananna, gapu ta kinullaapan ti sipnget dagiti matana.
12 Jeg skriver til eder, mine Børn! fordi eders Synder ere eder forladte for hans Navns Skyld.
Agsuratak kadakayo, patpatgek nga annak, gapu ta napakawanen dagiti basbasolyo maigapu iti nagan ni Cristo.
13 Jeg skriver til eder, I Fædre! fordi I kende ham, som er fra Begyndelsen. Jeg skriver til eder, I unge! fordi I have overvundet den onde. Jeg har skrevet til eder, mine Børn! fordi I kende Faderen.
Agsuratak kadakayo, amma, gapu ta ammoyo isuna nga addan idi punganay. Agsuratak kadakayo, agtutubo a, gapu ta napagballigianyo ti diablo. Nagsuratak kadakayo, ub-ubbing, gapu ta am-ammoyo ti Ama.
14 Jeg har skrevet til eder, I Fædre! fordi I kende ham, som er fra Begyndelsen. Jeg har skrevet til eder, I unge! fordi I ere stærke, og Guds Ord bliver i eder, og I have overvundet den onde.
Nagsuratak kadakayo, amma, gapu ta ammoyo isuna nga addan idi punganay. Nagsuratak kadakayo, agtutubo, gapu ta napigsakayo, ken ti sao ti Dios ket agtaltalinaed kadakayo, ken napagballigianyo ti diablo.
15 Elsker ikke Verden, ikke heller de Ting, som ere i Verden! Dersom nogen elsker Verden, er Faderens Kærlighed ikke i ham.
Saanyo nga ayaten ti lubong wenno dagiti banbanag nga adda iti lubong. No addaman ti mangay-ayat iti lubong, ti ayat ti Ama ket awan kenkuana.
16 Thi alt det, som er i Verden, Kødets Lyst og Øjnenes Lyst og Livets Hoffærdighed, er ikke af Faderen, men af Verden.
Ta amin nga adda iti lubong, ti kinaderrep ti lasag, ti kinaderrep dagiti mata, ken ti kinapalangguad iti biag, ket saan a naggapu iti Ama ngem naggapu iti lubong.
17 Og Verden forgår og dens Lyst; men den, som gør Guds Villie, bliver til evig Tid. (aiōn g165)
Ti lubong ken ti tarigagayna ket mapukaw. Ngem siasinoman nga agaramid iti pagayatan ti Dios ket agtalinaed iti agnanayon. (aiōn g165)
18 Mine Børn! det er den sidste Time, og som I have hørt, at Antikrist kommer, således ere nu mange Antikrister fremtrådte; deraf kende vi, at det er den sidste Time.
Annak, daytoy ti maudi nga oras. Kas iti nangngeganyo a ti anti-cristo ket um-umay, uray pay ita ket adun dagiti anti-cristo nga immay, babaen iti daytoy, ammotayo a daytoyen ti maudi nga oras.
19 De ere udgåede fra os, men de vare ikke af os; thi dersom de havde været af os, da vare de blevne hos os. Dog, det var, for at det skulde blive åbenbart, at de ikke alle ere af os.
Pimmanawda manipud kadatayo, ngem isuda ket saantayo a kadua. Ta no kaduatayo koma ida, nagtultuloyda koma a kaduatayo; ngem pimmanawda tapno maipakita nga isuda ket saantayoa kadua.
20 Og I have Salvelse fra den hellige og vide alt.
Ngem addaankayo iti pannakapulot manipud iti Nasantoan, ken ammoyo ti amin a kinapudno.
21 Jeg har ikke skrevet til eder, fordi I ikke vide Sandheden; men fordi I vide den og vide, at ingen Løgn er af Sandheden.
Saanak a nagsurat kadakayo gapu ta saanyo nga ammo ti kinapudno, ngem gapu ta ammoyo daytoy ken gapu ta awan kinaulbod a naggapu iti kinapudno.
22 Hvem er Løgneren uden den, som nægter, at Jesus er Kristus? Denne er Antikristen, som fornægter Faderen og Sønnen.
Siasino ti ulbod no saan a ti mangilibak a ni Jesus ti Cristo? Daytoy a tao ti anti-cristo, agsipud ta ilibakna ti Ama ken ti Anak.
23 Hver den, som fornægter Sønnen, har ej heller Faderen; den, som bekender Sønnen, har også Faderen.
Awan ti siasinoman a mangilibak iti Anak nga adda kenkuana ti Ama. Siasinoman a mangbigbig iti Anak ket adda met kenkuana ti Ama.
24 Hvad I have hørt fra Begyndelsen, det blive i eder! Dersom det, som I have hørt fra Begyndelsen, bliver i eder, skulle også I blive i Sønnen og i Faderen.
Dakayo met, agtalinaed koma kadakayo ti nangngeganyo manipud idi punganay. No dayta a nangngeganyo manipud idi punganay ket agtalinaed kadakayo, agtalinaedkayonto met iti Anak ken iti Ama.
25 Og dette er den Forjættelse, som han selv tilsagde os, det evige Liv. (aiōnios g166)
Ken daytoy ti kari nga inkarina kadatayo; ti agnanayon a biag. (aiōnios g166)
26 Dette har jeg skrevet til eder om dem, som forføre eder.
Dagitoy a banbanag a naisuratko kadakayo maipanggep kadagiti mangiyaw-awan kadakayo.
27 Og den Salvelse, som I fik af ham, bliver i eder, og I have ikke nødig, at nogen skal lære eder; men således som hans Salvelse lærer eder alt, er det også sandt og er ikke Løgn, og som den har lært eder, skulle I blive i ham.
Ket no maipapan kadakayo, ti pannakapulot a naawatyo manipud kenkuana ket nagtalinaed kadakayo, ket saanyo a kasapulan ti siasinoman a mangisuro kadakayo. Ngem ti panangisuro kadayo ti pammulotna iti maipanggep kadagiti amin a banbanag ket pudno ken saan nga inu-ulbod, ket kas iti insurona kadakayo, agtalinaedkayo kenkuana.
28 Og nu mine Børn! bliver i ham, for at vi, når han åbenbares, kunne have Frimodighed og ikke skulle blive til Skamme for ham ved hans Tilkommelse.
Ket ita, patpatgek nga annak, agtalinaedkayo kenkuana, tapno inton agparang isuna, maaddaantayo koma iti kinatured ken saantayo nga agbain iti sangoananna iti iyuumayna.
29 Dersom I vide, at han er retfærdig, da erkender, at hver den, som gør Retfærdighed, er født af ham.
No ammoyo nga isuna ket nalinteg, ammoyo nga amin a mangar-aramid iti kinalinteg ket naipasngay kenkuana.

< 1 Johannes 2 >