< Titus 1 >

1 Paulus, Guds Tjener og Jesu Kristi Apostel til at virke Tro hos Guds udvalgte og Erkendelse af Sandheden angaaende Gudsfrygt,
Ik'i guutsonat Iyesus Krstos wosheets wottso P'awulosoke, Ik'o galbdek'ts ashuwotsi bo imnetiyon kup'shr, Ik'i ash beyo maants jishit aro bodanetwok'o wosheetso,
2 i Haab om evigt Liv, hvilket Gud, som ikke lyver, har forjættet fra evige Tider, (aiōnios g166)
Imnetiyanúwere Ik'o dúre dúri beyo imosh noosh b́jangitsatse need'ke, koorawo Izar Izewer kashan noosh imosh jam dúroniyere shin noosh taarre. (aiōnios g166)
3 men i sin Tid har han aabenbaret sit Ord ved den Prædiken, som er bleven mig betroet efter Guds, vor Frelsers Befaling:
Ari b́ gizewo b́ bodtsok'on noon worits Ik'o azaztsok'on taa t shishiyitwok'o taash imets adarok'on Ik'o bí aap'tso b́ jangi.
4 Til Titus, mit ægte Barn i fælles Tro: Naade og Fred fra Gud Fader og Kristus Jesus vor Frelser!
Noshir wotts imnetiyon arikon t naayi wottsosh neesh Titosh, Ik'o nihoknat noon kashitso Krstos Iyesusokere s'aatonat jeenon neesh wotowe.
5 Derfor efterlod jeg dig paa Kreta, for at du skulde bringe i Orden, hvad der stod tilbage, og indsætte Ældste i hver By, som jeg paalagde dig,
Neen K'ert'esitse k'aztk'rtso eegoshe manutseraawo manutsir, neen tiazaztsok'on Ik'i máá eenashwotsi kit kitotse nnaashitwok'owe.
6 saafremt en er ustraffelig, een Kvindes Mand og har troende Børn, der ikke ere beskyldte for Ryggesløshed eller ere genstridige.
Ik'i máá eenasho eeg eeg bíatse deshawonat mááts iku kenihi wottsoni, shiraats jintsi wotonat bo alek'azeyatse tuutson k'ooreraw amants nana'úwotsi detsts asho woto bín geyife.
7 Thi en Tilsynsmand bør være ustraffelig som en Guds Husholder, ikke selvbehagelig, ikke vredagtig, ikke hengiven til Vin, ikke til Slagsmaal, ikke til slet Vinding,
Ik'i maa jishirwo Ik'i fino adaron b́ dek'tsotse bíyatse eeg eeg deshaw s'ayino woto bín geyife, mank'owore bika bako shiyawo, káári fayerawo, masherawo, fayetsi woterawo, gizosh k'awntrawo woto bín geyife.
8 men gæstfri, elskende det gode, sindig, retfærdig, from, afholdende;
Maniyere ib dek'fo, sheeng keewo shuntso, káts wottso, kááwo, Ik'i finosh gaaletso, bítook kewdek'faltso wotowe.
9 en Mand, som holder fast ved det troværdige Ord efter Læren, for at han kan være dygtig til baade at formane ved den sunde Lære og at gendrive dem, som sige imod.
Arik wotts dano daniwon izosh k'efirwotsshowere aani dek'o b́falitwok'o danb́dek'ts amanets aap'ats kup'de'e.
10 Thi mange ere genstridige, føre intetsigende Snak og daare Sindet, især de af Omskærelsen;
Ay ashuwots, bítsnor Ayhudi jirwotsi wottswots gofami niwo shoyirwots, alerawwots, datsmec'ron ooshirwotsnat dashirwots fa'ane.
11 dem bør man stoppe Munden paa; thi de forvende hele Huse ved at føre utilbørlig Lære for slet Vindings Skyld.
Ashaanotsi s'k boetetuwok'o wosho geyife, bo jitsit oot'o daatsosh woteraw keewo danifetst maa ash asho boshek'iri.
12 En af dem, en af deres egne Profeter, har sagt: „Kretere ere altid Løgnere, onde Dyr, lade Buge.‟
Boyitse iko, botook nebiyiwo «K'ert'es ashuwots jam aawo kootetswotsi, gond s'ootswotsi, fin biitsts maac' geenzwotsiye» etre.
13 Dette Vidnesbyrd er sandt. Derfor skal du sætte dem strengelig i Rette, for at de maa blive sunde i Troen
Gawets gawanúwere arikee, mansh eshe shod deshaw imnetiyo bodetsetwok'o ashaanotsi ayide hadowe.
14 og ikke agte paa jødiske Fabler og Bud af Mennesker, som vende sig bort fra Sandheden.
Ayhudi tururi shuutso bo sha'irwok'o, ariko k'efiru ashuwots tzaziwotsno bok'ewawok'o kup'shde'e hadowe.
15 Alt er rent for de rene; men for de besmittede og vantro er intet rent, men baade deres Sind og Samvittighed er besmittet.
S'ayn nib detstswotssh, jam keewo s'ayine, kiimwotsnat amaneraw ashuwotsshmó s'ayin wottso eegonwor aaliye, dabnwor bonibo wotowa bomaac'o kiimwtske.
16 De sige, at de kende Gud, men med deres Gerninger fornægte de ham, vederstyggelige, som de ere, og ulydige og uduelige til al god Gerning.
«Ik'o danfone» etirune, bofiinonmó jamere etetune bísha, bo wic'iknee, alerawwotsna sheeng keewo iko k'alo falawwotsiye.

< Titus 1 >