< Salme 83 >
1 En Sang. En Salme af Asaf.
O Dios, saanka nga agulimek! Saannakami a baybay-an a saanka man laeng nga agtignay.
2 Und dig, o Gud, ikke Ro, vær ej tavs, vær ej stille, o Gud!
Kitaem, agar-aramid iti riribuk dagiti kabusormo, ken napangas dagiti manggurgura kenka.
3 Thi se, dine Fjender larmer, dine Avindsmænd løfter Hovedet,
Nagtutulagda maibusor kadagiti tattaom ken sangsangkamaysada a nagpanggep iti maibusor kadagiti salsalaknibam.
4 oplægger lumske Raad mod dit Folk, holder Raad imod dem, du værner:
Kinunada, “Umaykayo, ket dadaelentayo ida a kas maysa a nasion. Ket saanton a malagip ti nagan ti Israel ni kaanoman.
5 »Kom, lad os slette dem ud af Folkenes Tal, ej mer skal man ihukomme Israels Navn!«
Sangsangkamaysa a nagplanoda iti maymaysa nga estratehiya; nagkaykaysada a bumusor kenka.
6 Ja, de raadslaar i Fællig og slutter Pagt imod dig,
Pakairamanan dagitoy dagiti tolda ti Edom, dagiti Ismaelita, dagiti tattao iti Moab ken dagiti Agareno, a nagplano iti dakes a kadua dagiti
7 Edoms Telte og Ismaeliterne, Moab sammen med Hagriterne,
Gebal, dagiti Amonita, ken dagiti Amalekita; karamanna met daytoy dagiti taga-Filistia ken dagiti agnanaed iti Tiro.
8 Gebal, Ammon, Amalek, Filisterland med Tyrus's Borgere;
Nakikadua met kadakuada ti Asiria; tultulonganda dagiti kaputotan ni Lot. (Selah)
9 ogsaa Assur har sluttet sig til dem, Lots Sønner blev de en Arm. (Sela)
Aramidem kadakuada ti kas iti inaramidmo kadagiti Midianita, a kas iti inaramidmo kenni Sisera ken ni Jabin idiay Karayan Kison.
10 Gør med dem som med Midjan, som med Sisera og Jabin ved Kisjons Bæk,
Nagpukaw ti bagida idiay Endor ken nagbalinda a kasla rugit nga agpaay iti daga.
11 der gik til Grunde ved En-Dor og blev til Gødning paa Marken!
Pagbalinem dagiti panguloda a kas kada Oreb ken Zeeb, ken pagbalinem a kas kada Zeba ken Zalmunna dagiti amin a prinsipeda.
12 Deres Høvdinger gaa det som Oreb og Ze'eb, alle deres Fyrster som Zeba og Zalmunna,
Kinunada, “Tagikuaentayo dagiti pagpaspastoran ti Dios.”
13 fordi de siger: »Guds Vange tager vi til os som Eje.«
Diosko, pagbalinem ida a kas iti maiyal-alipugpog a tapok, a kasla taep a maiyangin,
14 Min Gud, lad dem blive som hvirvlende Løv, som Straa, der flyver for Vinden.
kas iti apuy a mangpuor iti kabakiran, ken kas iti gil-ayab a mangpasged iti kabanbantayan.
15 Ligesom Ild fortærer Krat og Luen afsvider Bjerge,
Kamatem ida babaen iti napigsa nga anginmo, ken butbutngem ida babaen iti alipugpogmo.
16 saa forfølge du dem med din Storm, forfærde du dem med din Hvirvelvind;
Punoem ida iti bain tapno birukenda ti naganmo, O Yahweh.
17 fyld deres Aasyn med Skam, saa de søger dit Navn, o HERRE;
Mapabainanda koma ken mapabutnganda koma iti agnanayon; maibabainda koma agingga a mapukawda.
18 lad dem blues, forfærdes for stedse, beskæmmes og gaa til Grunde Og kende, at du, hvis Navn er HERREN, er ene den Højeste over al Jorden!
Ket maammoandanto a siksika laeng, O Yahweh, ti Kangangatoan iti entero a daga.