< Salme 81 >
1 Til Sangmesteren. Al-haggittit. Af Asaf.
KOMAIL pereperen kauli on Kot, me kel patail; nijinij on Kot en Iakop!
2 Jubler for Gud, vor Styrke, raab af fryd for Jakobs Gud,
Tapia kida kaul en kapin, o wiada tampurin, o laute kajelel ianaki arp!
3 istem Lovsang, lad Pauken lyde, den liflige Citer og Harpen;
Ni jaunipon kap komail peuk koronete, ni maram, ni ran en im tantuka!
4 stød i Hornet paa Nymaanedagen, ved Fuldmaaneskin paa vor Højtidsdag!
Pwe iduen tiak en Ijrael kujoned en Kot en Iakop eu.
5 Thi det er Lov i Israel, et Bud fra Jakobs Gud;
A kotin wiadar kujoned wet on Iojep, ni a lipa jan Akipten. I roner majan pot, me i jaikenta aja:
6 han gjorde det til en Vedtægt i Josef, da han drog ud fra Ægypten, hvor han hørte et Sprog, han ikke kendte.
I kijaner katoutou kan pon apar a, o pa a jaladokalar jan kopu kan.
7 »Jeg fried hans Skulder for Byrden, hans Hænder slap fri for Kurven.
Ni om likwirki don ia om apwal, I ap jauaja uk; I kajale dok uk alar, ni anjau me koe lel on nanjapwe, o on jojon uk ni pil en akamai.
8 I Nøden raabte du, og jeg frelste dig, jeg svarede dig i Tordenens Skjul, jeg prøvede dig ved Meribas Vande. (Sela)
Komail nai aramaj akan ron ia, I pan padaki on komail! O Ijrael, ma koe pan peiki on ia!
9 Hør, mit Folk, jeg vil vidne for dig, Israel, ak, om du hørte mig!
Jota amen Kot en mi re om, o koe der kaudoki on kot en men wai amen.
10 En fremmed Gud maa ej findes hos dig, tilbed ikke andres Gud!
Nai Ieowa om Kot, me kalua uk jan nan Akipten. Ki pajan au om, i pan kadirela.
11 Jeg, HERREN, jeg er din Gud, som førte dig op fra Ægypten; luk din Mund vidt op, og jeg vil fylde den!
A nai aramaj akan joata kin peiki on nil ai, o Ijrael jota duki on ia.
12 Men mit Folk vilde ikke høre min Røst, Israel lød mig ikke.
I ari mued on irail ere injen arail ni ar aklapalap, pwe ren kekeid wei ni pein arail lamelam.
13 Da lod jeg dem fare i deres Stivsind, de vandrede efter deres egne Raad.
O ma nai aramaj akan pan peiki on ia, o Ijrael pan weweid nan al ai kan,
14 Ak, vilde mit Folk dog høre mig, Israel gaa mine Veje!
I ap pan kaloedi ar imwintiti kan madan, o pa i pan u on me pali on irail akan,
15 Da kued jeg snart deres Fjender, vendte min Haand mod deres Uvenner!
O irail me kailonki Ieowa, jota pan kak on irail; o anjaun arail pakadeik pan duedeuta kokolata;
16 Deres Avindsmænd skulde falde og gaa til Grunde for evigt; jeg nærede dig med Hvedens Fedme, mættede dig med Honning fra Klippen!«
O I pan kamana kin irail korn kajelelia, o I pan katunole kin I onik jan nan paip o.