Salme 50

1 En Salme af Asaf. Gud, Gud HERREN taled og stævnede Jorden hid fra Sol i Opgang til Sol i Bjærge;

아삽의 시 전능하신 자 하나님 여호와께서 말씀하사 해 돋는 데서부터 지는 데까지 세상을 부르셨도다

2 fra Zion, Skønhedens Krone, viste Gud sig i Straaleglans

온전히 아름다운 시온에서 하나님이 빛을 발하셨도다

3 — vor Gud komme og tie ikke! — Foran ham gik fortærende Ild, omkring ham rasede Storm;

우리 하나님이 임하사 잠잠치 아니하시니 그 앞에는 불이 삼키고 그 사방에는 광풍이 불리로다

4 han stævned Himlen deroppe hid og Jorden for at dømme sit Folk:

하나님이 그 백성을 판단하시려고 윗 하늘과 아래 땅에 반포하여

5 »Saml mig mine fromme, der sluttede Pagt med mig ved Ofre!«

이르시되 나의 성도를 너의 앞에 모으라 곧 제사로 나와 언약한 자니라 하시도다

6 Og Himlen forkyndte hans Retfærd, at Gud er den, der dømmer. (Sela)

하늘이 그 공의를 선포하리니 하나님 그는 심판장이심이로다(셀라)

7 Hør, mit Folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne imod dig, Gud, din Gud er jeg!

내 백성아 들을지어다 내가 말하리라 이스라엘아 내가 네게 증거하리라 나는 하나님 곧 네 하나님이로다

8 Jeg laster dig ikke for dine Slagtofre, dine Brændofre har jeg jo stadig for Øje;

내가 너의 제물을 인하여는 너를 책망치 아니하리니 네 번제가 항상 내 앞에 있음이로다

9 jeg tager ej Tyre fra dit Hus eller Bukke fra dine Stalde;

내가 네 집에서 수소나 네 우리에서 수염소를 취치 아니하리니

10 thi mig tilhører alt Skovens Vildt, Dyrene paa de tusinde Bjerge;

이는 삼림의 짐승들과 천산의 생축이 다 내 것이며

11 jeg kender alle Bjergenes Fugle, har rede paa Markens Vrimmel.

산의 새들도 나의 아는 것이며 들의 짐승도 내 것임이로다

12 Om jeg hungred, jeg sagde det ikke til dig, thi mit er Jorderig og dets Fylde!

내가 가령 주려도 네게 이르지 않을 것은 세계와 거기 충만한 것이 내 것임이로다

13 Mon jeg æder Tyres Kød eller drikker Bukkes Blod?

내가 수소의 고기를 먹으며 염소의 피를 마시겠느냐

14 Lovsang skal du ofre til Gud og holde den Højeste dine Løfter.

감사로 하나님께 제사를 드리며 지극히 높으신 자에게 네 서원을 갚으며

15 Og kald paa mig paa Nødens Dag; jeg vil udfri dig, og du skal ære mig,

환난 날에 나를 부르라 내가 너를 건지리니 네가 나를 영화롭게 하리로다

16 Men til Den gudløse siger Gud: Hvi regner du op mine Bud og fører min Pagt i Munden,

악인에게는 하나님이 이르시되 네가 어찌 내 율례를 전하며 내 언약을 네 입에 두느냐

17 naar du dog hader Tugt og kaster mine Ord bag din Ryg?

네가 교훈을 미워하고 내 말을 네 뒤로 던지며

18 Ser du en Tyv, slaar du Følge med ham, med Horkarle holder du til,

도적을 본즉 연합하고 간음하는 자와 동류가 되며

19 slipper Munden løs med ondt, din Tunge bærer paa Svig.

네 입을 악에게 주고 네 혀로 궤사를 지으며

20 Du sidder og skænder din Broder, bagtaler din Moders Søn;

앉아서 네 형제를 공박하며 네 어미의 아들을 비방하는도다

21 det gør du, og jeg skulde tie, og du skulde tænke, jeg er som du! Revse dig vil jeg og gøre dig det klart.

네가 이 일을 행하여도 내가 잠잠하였더니 네가 나를 너와 같은 줄로 생각하였도다 그러나 내가 너를 책망하여 네 죄를 네 목전에 차례로 베풀리라 하시는도다

22 Mærk jer det, I, som glemmer Gud, at jeg ikke skal rive jer redningsløst sønder.

하나님을 잊어버린 너희여 이제 이를 생각하라 그렇지 않으면 내가 너희를 찢으리니 건질 자 없으리라

23 Den, der ofrer Taksigelse, ærer mig; den, der agter paa Vejen, lader jeg se Guds Frelse.

감사로 제사를 드리는 자가 나를 영화롭게 하나니 그 행위를 옳게 하는 자에게 내가 하나님의 구원을 보이리라