< Salme 49 >
1 Til Sangmesteren. Af Koras Sønner. En Salme. Hør det, alle Folkeslag, lyt til, al Verdens Folk,
고라 자손의 시, 영장으로 한 노래 만민들아 이를 들어라 세상의 거민들아 귀를 기울이라
2 baade høj og lav, baade rig og fattig!
귀천 빈부를 물론하고 다 들을지어다
3 Min Mund skal tale Visdom, mit Hjerte udgransker Indsigt;
내 입은 지혜를 말하겠고 내 마음은 명철을 묵상하리로다
4 jeg bøjer mit Øre til Tankesprog, raader min Gaade til Strengeleg.
내가 비유에 내 귀를 기울이고 수금으로 나의 오묘한 말을 풀리로다
5 Hvorfor skulle jeg frygte i de onde Dage, naar mine lumske Fjender omringer mig med Brøde,
죄악이 나를 따라 에우는 환난의 날에 내가 어찌 두려워하랴
6 de, som stoler paa deres Gods og bryster sig af deres store Rigdom?
자기의 재물을 의지하고 풍부함으로 자긍하는 자는
7 Visselig, ingen kan købe sin Sjæl fri og give Gud en Løsesum
아무도 결코 그 형제를 구속하지 못하며 저를 위하여 하나님께 속전을 바치지도 못할 것은
8 — Prisen for hans Sjæl blev for høj, for evigt maatte han opgive det — saa han kunde blive i Live
저희 생명의 구속이 너무 귀하며 영영히 못할 것임이라
9 og aldrig faa Graven at se;
저로 영존하여 썩음을 보지 않게 못하리니
10 nej, han skal se den; Vismænd dør, baade Daare og Taabe gaar bort. Deres Gods maa de afstaa til andre,
저가 보리로다 지혜있는 자도 죽고 우준하고 무지한 자도 같이 망하고 저희 재물을 타인에게 끼치는도다
11 deres Grav er deres Hjem for evigt, deres Bolig Slægt efter Slægt, om Godser end fik deres Navn.
저희의 속 생각에 그 집이 영영히 있고 그 거처가 대대에 미치리라 하여 그 전지를 자기 이름으로 칭하도다
12 Trods Herlighed bliver Mennesket ikke, han er som Dyrene, der forgaar.
사람은 존귀하나 장구치 못함이여 멸망하는 짐승 같도다
13 Saa gaar det dem, der tror sig trygge, saa ender det for dem, deres Tale behager. (Sela)
저희의 이 행위는 저희의 우매함이나 후세 사람은 오히려 저희 말을 칭찬하리로다(셀라)
14 I Dødsriget drives de ned som Faar, deres Hyrde skal Døden være; de oprigtige træder paa dem ved Gry, deres Skikkelse gaar Opløsning i Møde, Dødsriget er deres Bolig. (Sheol )
양 같이 저희를 음부에 두기로 작정되었으니 사망이 저희 목자일 것이라 정직한 자가 아침에 저희를 다스리리니 저희 아름다움이 음부에서 소멸하여 그 거처조차 없어지려니와 (Sheol )
15 Men Gud udløser min Sjæl af Dødsrigets Haand, thi han tager mig til sig. (Sela) (Sheol )
하나님은 나를 영접하시리니 이러므로 내 영혼을 음부의 권세에서 구속하시리로다(셀라) (Sheol )
16 Frygt ej, naar en Mand bliver rig, naar hans Huses Herlighed øges;
사람이 치부하여 그 집 영광이 더할 때에 너는 두려워 말지어다
17 thi intet tager han med i Døden, hans Herlighed følger ham ikke.
저가 죽으매 가져가는 것이 없고 그 영광이 저를 따라 내려가지 못함이로다
18 Priser han end i Live sig selv: »De lover dig for din Lykke!« —
저가 비록 생시에 자기를 축하하며 스스로 좋게 함으로 사람들에게 칭찬을 받을지라도
19 han vandrer til sine Fædres Slægt, der aldrig faar Lyset at skue.
그 역대의 열조에게로 돌아가리니 영영히 빛을 보지 못하리로다
20 Den, som lever i Herlighed, men uden Forstand, han er som Dyrene, der forgaar.
존귀에 처하나 깨닫지 못하는 사람은 멸망하는 짐승 같도다