Salme 39

1 Til Sangmesteren. Til Jedutun. En Salme af David.

다윗의 시, 영장 여두둔으로 한 노래 내가 말하기를 나의 행위를 조심하여 내 혀로 범죄치 아니하리니 악인이 내 앞에 있을 때에 내가 내 입에 자갈을 먹이리라 하였도다

2 Jeg sagde: »Mine Veje vil jeg vogte paa, saa jeg ikke synder med Tungen; min Mund vil jeg holde i Tømme, saa længe den gudløse er mig nær!«

내가 잠잠하여 선한 말도 발하지 아니하니 나의 근심이 더 심하도다

3 Jeg var stum og tavs, jeg tav for at undgaa tomme Ord, men min Smerte naged,

내 마음이 내 속에서 뜨거워서 묵상할 때에 화가 발하니 나의 혀로 말하기를

4 mit Hjerte brændte i Brystet, Ild lued op, mens jeg grunded; da talte jeg med min Tunge.

여호와여 나의 종말과 연한의 어떠함을 알게 하사 나로 나의 연약함을 알게 하소서

5 Lær mig, HERRE, at kende mit Endeligt, det Maal af Dage, jeg har, lad mig kende, hvor snart jeg skal bort!

주께서 나의 날을 손 넓이 만큼 되게 하시매 나의 일생이 주의 앞에는 없는 것 같사오니 사람마다 그 든든히 선 때도 진실로 허사뿐이니이다(셀라)

6 Se, i Haandsbredder maalte du mine Dage ud, mit Liv er som intet for dig, som et Aandepust staar hvert Menneske der. (Sela)

진실로 각 사람은 그림자 같이 다니고 헛된 일에 분요하며 재물을 쌓으나 누가 취할는지 알지 못하나이다

7 Kun som en Skygge er Menneskets Vandring, kun Tomhed er deres Travlhed; de samler og ved ej, hvem der faar det.

주여 내가 무엇을 바라리요 나의 소망은 주께 있나이다

8 Hvad bier jeg, Herre, da efter? Mit Haab staar ene til dig.

나를 모든 죄과에서 건지시며 우매한 자에게 욕을 보지 않게 하소서

9 Fri mig for al min Synd, gør mig ikke til Spot for Daarer!

내가 잠잠하고 입을 열지 아니하옴은 주께서 이를 행하신 연고니이다

10 Jeg tier og aabner ikke min Mund, du voldte det jo.

주의 징책을 나에게서 옮기소서 주의 손이 치심으로 내가 쇠망하였나이다

11 Borttag din Plage fra mig, under din vældige Haand gaar jeg til.

주께서 죄악을 견책하사 사람을 징계하실 때에 그 영화를 좀 먹음 같이 소멸하게 하시니 참으로 각 사람은 허사뿐이니이다(셀라)

12 Naar du tugter en Mand med Straf for hans Brøde, smuldrer du hans Herlighed hen som Møl; kun et Aandepust er hvert Menneske. (Sela)

여호와여 나의 기도를 들으시며 나의 부르짖음에 귀를 기울이소서 내가 눈물 흘릴 때에 잠잠하지 마옵소서 대저 나는 주께 객이 되고 거류자가 됨이 나의 모든 열조 같으니이다

13 Hør, o HERRE, min Bøn og lyt til mit Skrig, til mine Taarer tie du ej! Thi en fremmed er jeg hos dig, en Gæst som alle mine Fædre. Se bort fra mig, saa jeg kvæges, før jeg gaar bort og ej mer er til!

주는 나를 용서하사 내가 떠나 없어지기 전에 나의 건강을 회복시키소서