< Salme 130 >
1 Sang til Festrejserne. Fra det dybe raaber jeg til dig, HERRE,
Canticum graduum. De profundis clamavi ad te Domine:
2 o Herre, hør min Røst! Lad dine Ører lytte til min tryglende Røst!
Domine exaudi vocem meam: Fiant aures tuæ intendentes, in vocem deprecationis meæ.
3 Tog du Vare, HERRE, paa Misgerninger, Herre, hvo kunde da bestaa?
Si iniquitates observaveris Domine: Domine quis sustinebit?
4 Men hos dig er der Syndsforladelse, at du maa frygtes.
Quia apud te propitiatio est: et propter legem tuam sustinui te Domine. Sustinuit anima mea in verbo eius:
5 Jeg haaber paa HERREN, min Sjæl haaber paa hans Ord,
speravit anima mea in Domino.
6 paa Herren bier min Sjæl mer end Vægter paa Morgen, Vægter paa Morgen.
A custodia matutina usque ad noctem: speret Israel in Domino.
7 Israel, bi paa HERREN! Thi hos HERREN er Miskundhed, hos ham er Forløsning i Overflod.
Quia apud Dominum misericordia: et copiosa apud eum redemptio.
8 Og han vil forløse Israel fra alle dets Misgerninger.
Et ipse redimet Israel, ex omnibus iniquitatibus eius.