Ordsprogene 1
1 Ordsprog af Salomo, Davids Søn, Israels Konge.
Dagiti proverbio ni Solomon nga anak ni David, ti ari ti Israel.
2 Af dem skal man lære Visdom forstandig Tale,
Mangisuro dagitoy a proverbio iti kinasirib ken sursuro, mangisuro kadagiti sasao iti pudno a pannakaawat,
3 tage mod Tugt, som gør klog, mod Retfærdighed, Ret og Retsind;
tapno maawatyo koma ti pannakailinteg tapno agbiagkayo babaen iti panangaramid iti umno, nalinteg, ken maiparbeng.
4 de skal give tankeløse Klogskab, ungdommen Kundskab og Kløgt;
Mangted met dagitoy a proverbio iti kinasirib kadagiti saan a nasuroan, ken mangted iti pannakaammo ken kinatimbeng kadagiti agtutubo.
5 den vise høre og øge sin Viden, den forstandige vinde sig Levekunst;
Dumngeg koma dagiti nasirib a tattao ket manayunan ti pannakasursuroda, ken makagun-od koma dagiti mannakaawat a tattao iti pannakatarabay,
6 de skal lære at tyde Ordsprog og Billeder, de vises Ord og Gaader.
tapno maawatanda dagiti proverbio, pagsasao, ken dagiti sasao dagiti nasirib a tattao ken dagiti burburtiada.
7 HERRENS Frygt er Kundskabs begyndelse, Daarer ringeagter Visdom og Tugt.
Ti panagbuteng kenni Yahweh ket isu ti pangrugian iti pannakaammo— laisen dagiti maag ti kinasirib ken disiplina.
8 Hør, min Søn, paa din Faders Tugt, opgiv ikke din Moders Belæring.
Anakko, denggem dagiti sursuro ti amam, ken saanmo a baybay-an dagiti annuroten ti inam;
9 thi begge er en yndig Krans til dit Hoved og Kæder til din Hals.
agbalindanto a makaay-ayo a balangat ti ulom ken kuwintas iti tengngedmo.
10 Min Søn, sig nej, naar Syndere lokker!
Anakko, no awisendaka dagiti managbasol iti basolda, agkedkedka a sumurot kadakuada.
11 Siger de: »Kom med, lad os lure paa den fromme, lægge Baghold for sagesløs, skyldfri Mand!
No kunaenda, “Kumuyogka kadakami, mangpadaantayo iti patayentayo, aglemmengtayo ket mangdaruptayo lattan kadagiti inosente a tattao.
Alun-onentayo ida a sibibiag, kas iti panangala ti sheol kadagiti nasalun-at, ket pagbalinentayo ida a kas kadagiti matmatnag iti abut. (Sheol h7585)
13 Vi vinder os Gods og Guld, vi fylder vore Huse med Rov.
Makasaraktayo kadagiti amin a kita dagiti napapateg a banbanag; punnoentayo dagiti balbalaytayo kadagiti tinakawtayo kadagiti dadduma.
14 Gør fælles Sag med os; vi har alle fælles Pung!«
Makikappengka kadakami; pagbalinentayo a maymaysa ti supottayo.”
15 — min Søn, gaa da ikke med dem, hold din Fod fra deres Sti;
Anakko, saanka a makipagna kadakuada iti dayta a dalan; saanmo nga idisdiso ta sakam iti pagpagnaanda;
16 thi deres Fødder løber efter ondt, de haster for at udgyde Blod.
tumartaray dagiti sakada iti kinadakes ken agdardarasda a mangpasayasay iti dara.
17 Thi det er unyttigt at udspænde Garnet for alle Fugles Øjne;
Ta awan serserbina nga agipakatka iti iket a mangtiliw iti billit kabayatan a kumitkita ti billit.
18 de lurer paa eget Blod, lægger Baghold for eget Liv.
Agpadpadaan dagitoy a tattao a mangpapatayto met laeng kadagiti mismo a bagbagida— mangipakpakatda iti palab-og para kadagiti mismo a bagbagida.
19 Saa gaar det enhver, der attraar Rov, det tager sin Herres Liv.
Kasta dagiti wagas ti amin a tao a manggunggun-od kadagiti kinabaknang babaen iti kinakillo; dagiti banag a nagun-od babaen iti saan a maiparbeng a wagas ti mangpukawto kadagiti biag dagiti kumpet iti daytoy.
20 Visdommen raaber paa Gaden, paa Torvene løfter den Røsten;
Agpukpukkaw ti kinasirib iti kalsada, ipigpigsana ti timekna kadagiti nagtengngaan ti ili;
21 oppe paa Murene kalder den, tager til Orde i Byen ved Portindgangene:
aglaawlaaw isuna iti nagsasabatan dagiti kalsada, iti pagserkan dagiti ruangan ti siudad ket kunkunana,
22 Hvor længe vil I tankeløse elske Tankeløshed, Spotterne finde deres Glæde i Spot og Daarerne hade Kundskab?
“Dakayo nga awanan iti kinasirib, kasano pay kapaut aya ti panangay-ayatyo iti saanyo a maaw-awatan? Dakayo a mananglais, kasano pay kabayag aya ti panangragragsakyo iti pananglalaisyo, ken dakayo a maag, kasano pay kabayag aya a gurguraenyo ti kinalaing?
23 Vend eder til min Revselse! Se, jeg lader min Aand udvælde for eder, jeg kundgør eder mine Ord:
Denggenyo ti panangbabalawko; ibukbukkonto dagiti kapanunotak kadakayo; ipakaammokto dagiti sasaok kadakayo.
24 Fordi jeg raabte og I stod imod, jeg vinked og ingen ænsed det,
Immawagak ket saankayo a dimngeg; Inyunnatko ti imak, ngem awan ti nangikaskaso.
25 men I lod haant om alt mit Raad og tog ikke min Revselse til jer,
Ngem saanyo nga inkankano dagiti amin a sursurok ken saanyo nga impangag ti panangtubtubngarko.
26 derfor ler jeg ved eders Ulykke, spotter, naar det, I frygter, kommer,
Katawaakto ti pannakadidigrayo, laisenkayonto inton dumteng ti panagbuteng—
27 naar det, I frygter, kommer som Uvejr, naar eders Ulykke kommer som Storm, naar Trængsel og Nød kommer over jer.
inton dumteng a kasla bagyo ti kasta unay a butengyo ket iyanginnakayo ti didigra a kas iti alipugpog, inton dumteng ti panagrigat ken panagtuok kadakayo.
28 Da svarer jeg ej, naar de kalder, de søger mig uden at finde,
Iti kasta ket awagandakto, ngem saanakto a sumungbat; kastanto unay ti panangawagda kaniak, ngem saandakto a masarakan.
29 fordi de hadede Kundskab og ikke valgte HERRENS Frygt;
Gapu ta kagurada ti pannakaammo ken saanda a pinili ti agbuteng kenni Yahweh,
30 mit Raad tog de ikke til sig, men lod haant om al min Revselse.
saanda a sinurot ti sursurok, ken linaisda amin a panangilintegko.
31 Frugt af deres Færd skal de nyde og mættes med egne Raad;
Kanendanto ti bunga dagiti aramidda, ket mapnekdanto babaen iti bunga dagiti panggepda.
32 thi tankeløses Egensind bliver deres Død, Taabers Sorgløshed bliver deres Undergang;
Mapapatayto dagiti saan a nasuroan inton tumallikudda, ket ti di panangikaskaso dagiti maag ti mangdadaelto kadakuada.
33 men den, der adlyder mig, bor trygt, sikret mod Ulykkens Rædsel.
Ngem ti siasinoman a dumngeg kaniak ket agbiagto a sitatalged ken aginananto a sitatalged nga awanan iti panagbuteng iti didigra.”
