Lukas 24
1 Men paa den første Dag i Ugen meget aarle kom de til Graven og bragte de vellugtende Urter, som de havde beredt.
අථ සප්තාහප්‍රථමදිනේ(අ)තිප්‍රත්‍යූෂේ තා යෝෂිතඃ සම්පාදිතං සුගන්ධිද්‍රව්‍යං ගෘහීත්වා තදන්‍යාභිඃ කියතීභිඃ ස්ත්‍රීභිඃ සහ ශ්මශානං යයුඃ|
2 Og de fandt Stenen bortvæltet fra Graven.
කින්තු ශ්මශානද්වාරාත් පාෂාණමපසාරිතං දෘෂ්ට්වා
3 Men da de gik derind, fandt de ikke den Herres Jesu Legeme.
තාඃ ප්‍රවිශ්‍ය ප්‍රභෝ ර්දේහමප්‍රාප්‍ය
4 Og det skete, da de vare tvivlraadige om dette, se, da stode to Mænd for dem i straalende Klædebon.
ව්‍යාකුලා භවන්ති ඒතර්හි තේජෝමයවස්ත්‍රාන්විතෞ ද්වෞ පුරුෂෞ තාසාං සමීපේ සමුපස්ථිතෞ
5 Men da de bleve forfærdede og bøjede deres Ansigter imod Jorden, sagde de til dem: „Hvorfor lede I efter den levende iblandt de døde?
තස්මාත්තාඃ ශඞ්කායුක්තා භූමාවධෝමුඛ්‍යස්‍යස්ථුඃ| තදා තෞ තා ඌචතු ර්මෘතානාං මධ්‍යේ ජීවන්තං කුතෝ මෘගයථ?
6 Han er ikke her, men han er opstanden; kommer i Hu, hvorledes han talte til eder, medens han endnu var i Galilæa, og sagde,
සෝත්‍ර නාස්ති ස උදස්ථාත්|
7 at Menneskesønnen burde overgives i syndige Menneskers Hænder og korsfæstes og opstaa paa den tredje Dag.‟
පාපිනාං කරේෂු සමර්පිතේන ක්‍රුශේ හතේන ච මනුෂ්‍යපුත්‍රේණ තෘතීයදිවසේ ශ්මශානාදුත්ථාතව්‍යම් ඉති කථාං ස ගලීලි තිෂ්ඨන් යුෂ්මභ්‍යං කථිතවාන් තාං ස්මරත|
8 Og de kom hans Ord i Hu.
තදා තස්‍ය සා කථා තාසාං මනඃසු ජාතා|
9 Og de vendte tilbage fra Graven og kundgjorde alle disse Ting for de elleve og for alle de andre.
අනන්තරං ශ්මශානාද් ගත්වා තා ඒකාදශශිෂ්‍යාදිභ්‍යඃ සර්ව්වේභ්‍යස්තාං වාර්ත්තාං කථයාමාසුඃ|
10 Men det var Maria Magdalene og Johanna og Maria, Jakobs Moder, og de øvrige Kvinder med dem; de sagde Apostlene disse Ting.
මග්දලීනීමරියම්, යෝහනා, යාකූබෝ මාතා මරියම් තදන්‍යාඃ සඞ්ගින්‍යෝ යෝෂිතශ්ච ප්‍රේරිතේභ්‍ය ඒතාඃ සර්ව්වා වාර්ත්තාඃ කථයාමාසුඃ
11 Og disse Ord kom dem for som løs Tale; og de troede dem ikke.
කින්තු තාසාං කථාම් අනර්ථකාඛ්‍යානමාත්‍රං බුද්ධ්වා කෝපි න ප්‍රත්‍යෛත්|
12 Men Peter stod op og løb til Graven; og da han kiggede derind, ser han Linklæderne alene liggende der, og han gik hjem i Undren over det, som var sket.
තදා පිතර උත්ථාය ශ්මශානාන්තිකං දධාව, තත්‍ර ච ප්‍රහ්වෝ භූත්වා පාර්ශ්වෛකස්ථාපිතං කේවලං වස්ත්‍රං දදර්ශ; තස්මාදාශ්චර‍්‍ය්‍යං මන්‍යමානෝ යදඝටත තන්මනසි විචාරයන් ප්‍රතස්ථේ|
13 Og se, to af dem vandrede paa den samme Dag til en Landsby, som laa tresindstyve Stadier fra Jerusalem, dens Navn var Emmaus.
තස්මින්නේව දිනේ ද්වෞ ශිය්‍යෞ යිරූශාලමශ්චතුෂ්ක්‍රෝශාන්තරිතම් ඉම්මායුග්‍රාමං ගච්ඡන්තෞ
14 Og de talte med hinanden om alle disse Ting, som vare skete.
තාසාං ඝටනානාං කථාමකථයතාං
15 Og det skete, medens de samtalede og spurgte hinanden indbyrdes, da kom Jesus selv nær og vandrede med dem.
තයෝරාලාපවිචාරයෝඃ කාලේ යීශුරාගත්‍ය තාභ්‍යාං සහ ජගාම
16 Men deres Øjne holdtes til, saa de ikke kendte ham.
කින්තු යථා තෞ තං න පරිචිනුතස්තදර්ථං තයෝ ර්දෘෂ්ටිඃ සංරුද්ධා|
17 Men han sagde til dem: „Hvad er dette for Ord, som I skifte med hinanden paa Vejen?‟ Og de standsede bedrøvede.
ස තෞ පෘෂ්ටවාන් යුවාං විෂණ්ණෞ කිං විචාරයන්තෞ ගච්ඡථඃ?
18 Men en af dem, som hed Kleofas, svarede og sagde til ham: „Er du alene fremmed i Jerusalem og ved ikke, hvad der er sket der i disse Dage?‟
තතස්තයෝඃ ක්ලියපානාමා ප්‍රත්‍යුවාච යිරූශාලමපුරේ(අ)ධුනා යාන්‍යඝටන්ත ත්වං කේවලවිදේශී කිං තද්වෘත්තාන්තං න ජානාසි?
19 Og han sagde til dem: „Hvilket?‟ Men de sagde til ham: „Det med Jesus af Nazareth, som var en Profet, mægtig i Gerning og Ord for Gud og alt Folket;
ස පප්‍රච්ඡ කා ඝටනාඃ? තදා තෞ වක්තුමාරේභාතේ යීශුනාමා යෝ නාසරතීයෝ භවිෂ්‍යද්වාදී ඊශ්වරස්‍ය මානුෂාණාඤ්ච සාක්‍ෂාත් වාක්‍යේ කර්ම්මණි ච ශක්තිමානාසීත්
20 og hvorledes Ypperstepræsterne og vore Raadsherrer have overgivet ham til Dødsdom og korsfæstet ham.
තම් අස්මාකං ප්‍රධානයාජකා විචාරකාශ්ච කේනාපි ප්‍රකාරේණ ක්‍රුශේ විද්ධ්වා තස්‍ය ප්‍රාණානනාශයන් තදීයා ඝටනාඃ;
21 Men vi haabede, at han var den, som skulde forløse Israel. Men med alt dette er det i Dag den tredje Dag, siden dette skete.
කින්තු ය ඉස්‍රායේලීයලෝකාන් උද්ධාරයිෂ්‍යති ස ඒවායම් ඉත්‍යාශාස්මාභිඃ කෘතා| තද්‍යථා තථාස්තු තස්‍යා ඝටනායා අද්‍ය දිනත්‍රයං ගතං|
22 Men ogsaa nogle af vore Kvinder have forfærdet os, idet de kom aarle til Graven,
අධිකන්ත්වස්මාකං සඞ්ගිනීනාං කියත්ස්ත්‍රීණාං මුඛේභ්‍යෝ(අ)සම්භවවාක්‍යමිදං ශ්‍රුතං;
23 og da de ikke fandt hans Legeme, kom de og sagde, at de havde ogsaa set et Syn af Engle, der sagde, at han lever.
තාඃ ප්‍රත්‍යූෂේ ශ්මශානං ගත්වා තත්‍ර තස්‍ය දේහම් අප්‍රාප්‍ය ව්‍යාඝුට්‍යේත්වා ප්‍රෝක්තවත්‍යඃ ස්වර්ගීසදූතෞ දෘෂ්ටාවස්මාභිස්තෞ චාවාදිෂ්ටාං ස ජීවිතවාන්|
24 Og nogle af vore gik hen til Graven, og de fandt det saaledes, som Kvinderne havde sagt; men ham saa de ikke.‟
තතෝස්මාකං කෛශ්චිත් ශ්මශානමගම්‍යත තේ(අ)පි ස්ත්‍රීණාං වාක්‍යානුරූපං දෘෂ්ටවන්තඃ කින්තු තං නාපශ්‍යන්|
25 Og han sagde til dem: „O I uforstandige og senhjertede til at tro paa alt det, som Profeterne have talt!
තදා ස තාවුවාච, හේ අබෝධෞ හේ භවිෂ්‍යද්වාදිභිරුක්තවාක්‍යං ප්‍රත්‍යේතුං විලම්බමානෞ;
26 Burde ikke Kristus lide dette og indgaa til sin Herlighed?‟
ඒතත්සර්ව්වදුඃඛං භුක්ත්වා ස්වභූතිප්‍රාප්තිඃ කිං ඛ්‍රීෂ්ටස්‍ය න න්‍යාය්‍යා?
27 Og han begyndte fra Moses og fra alle Profeterne og udlagde dem i alle Skrifterne det, som handlede om ham.
තතඃ ස මූසාග්‍රන්ථමාරභ්‍ය සර්ව්වභවිෂ්‍යද්වාදිනාං සර්ව්වශාස්ත්‍රේ ස්වස්මින් ලිඛිතාඛ්‍යානාභිප්‍රායං බෝධයාමාස|
28 Og de nærmede sig til Landsbyen, som de gik til; og han lod, som han vilde gaa videre.
අථ ගම්‍යග්‍රාමාභ්‍යර්ණං ප්‍රාප්‍ය තේනාග්‍රේ ගමනලක්‍ෂණේ දර්ශිතේ
29 Og de nødte ham meget og sagde: „Bliv hos os; thi det er mod Aften, og Dagen hælder.‟ Og han gik ind for at blive hos dem.
තෞ සාධයිත්වාවදතාං සහාවාභ්‍යාං තිෂ්ඨ දිනේ ගතේ සති රාත්‍රිරභූත්; තතඃ ස තාභ්‍යාං සාර්ද්ධං ස්ථාතුං ගෘහං යයෞ|
30 Og det skete, da han havde sat sig med dem til Bords, tog han Brødet, velsignede og brød det og gav dem det.
පශ්චාද්භෝජනෝපවේශකාලේ ස පූපං ගෘහීත්වා ඊශ්වරගුණාන් ජගාද තඤ්ච භංක්ත්වා තාභ්‍යාං දදෞ|
31 Da bleve deres Øjne aabnede, og de kendte ham; og han blev usynlig for dem.
තදා තයෝ ර්දෘෂ්ටෞ ප්‍රසන්නායාං තං ප්‍රත්‍යභිඥතුඃ කින්තු ස තයෝඃ සාක්‍ෂාදන්තර්දධේ|
32 Og de sagde til hinanden: „Brændte ikke vort Hjerte i os, medens han talte til os paa Vejen og oplod os Skrifterne?‟
තතස්තෞ මිථෝභිධාතුම් ආරබ්ධවන්තෞ ගමනකාලේ යදා කථාමකථයත් ශාස්ත්‍රාර්ථඤ්චබෝධයත් තදාවයෝ ර්බුද්ධිඃ කිං න ප්‍රාජ්වලත්?
33 Og de stode op i den samme Time og vendte tilbage til Jerusalem og fandt forsamlede de elleve og dem, som vare med dem, hvilke sagde:
තෞ තත්ක්‍ෂණාදුත්ථාය යිරූශාලමපුරං ප්‍රත්‍යායයතුඃ, තත්ස්ථානේ ශිෂ්‍යාණාම් ඒකාදශානාං සඞ්ගිනාඤ්ච දර්ශනං ජාතං|
34 „Herren er virkelig opstanden og set af Simon.‟
තේ ප්‍රෝචුඃ ප්‍රභුරුදතිෂ්ඨද් ඉති සත්‍යං ශිමෝනේ දර්ශනමදාච්ච|
35 Og de fortalte, hvad der var sket paa Vejen, og hvorledes han blev kendt af dem, idet han brød Brødet.
තතඃ පථඃ සර්ව්වඝටනායාඃ පූපභඤ්ජනේන තත්පරිචයස්‍ය ච සර්ව්වවෘත්තාන්තං තෞ වක්තුමාරේභාතේ|
36 Men medens de talte dette, stod han selv midt iblandt dem; og han siger til dem: „Fred være med eder!‟
ඉත්ථං තේ පරස්පරං වදන්ති තත්කාලේ යීශුඃ ස්වයං තේෂාං මධ්‍ය ප්‍රෝත්ථය යුෂ්මාකං කල්‍යාණං භූයාද් ඉත්‍යුවාච,
37 Da forskrækkedes de og betoges af Frygt og mente, at de saa en Aand.
කින්තු භූතං පශ්‍යාම ඉත්‍යනුමාය තේ සමුද්විවිජිරේ ත්‍රේෂුශ්ච|
38 Og han sagde til dem: „Hvorfor ere I forfærdede? og hvorfor opstiger der Tvivl i eders Hjerter?
ස උවාච, කුතෝ දුඃඛිතා භවථ? යුෂ්මාකං මනඃසු සන්දේහ උදේති ච කුතඃ?
39 Ser mine Hænder og mine Fødder, at det er mig selv; føler paa mig og ser; thi en Aand har ikke Kød og Ben, som I se, at jeg har.‟
ඒෂෝහං, මම කරෞ පශ්‍යත වරං ස්පෘෂ්ට්වා පශ්‍යත, මම යාදෘශානි පශ්‍යථ තාදෘශානි භූතස්‍ය මාංසාස්ථීනි න සන්ති|
40 Og da han havde sagt dette, viste han dem sine Hænder og sine Fødder.
ඉත්‍යුක්ත්වා ස හස්තපාදාන් දර්ශයාමාස|
41 Men da de af Glæde herover endnu ikke kunde tro og undrede sig, sagde han til dem: „Have I her noget at spise?‟
තේ(අ)සම්භවං ඥාත්වා සානන්දා න ප්‍රත්‍යයන්| තතඃ ස තාන් පප්‍රච්ඡ, අත්‍ර යුෂ්මාකං සමීපේ ඛාද්‍යං කිඤ්චිදස්ති?
42 Og de gave ham et Stykke af en stegt Fisk.
තතස්තේ කියද්දග්ධමත්ස්‍යං මධු ච දදුඃ
43 Og han tog det og spiste det for deres Øjne.
ස තදාදාය තේෂාං සාක්‍ෂාද් බුභුජේ
44 Men han sagde til dem: „Dette er mine Ord, som jeg talte til eder, medens jeg endnu var hos eder, at de Ting bør alle sammen opfyldes, som ere skrevne om mig i Mose Lov og Profeterne og Psalmerne.‟
කථයාමාස ච මූසාව්‍යවස්ථායාං භවිෂ්‍යද්වාදිනාං ග්‍රන්ථේෂු ගීතපුස්තකේ ච මයි යානි සර්ව්වාණි වචනානි ලිඛිතානි තදනුරූපාණි ඝටිෂ්‍යන්තේ යුෂ්මාභිඃ සාර්ද්ධං ස්ථිත්වාහං යදේතද්වාක්‍යම් අවදං තදිදානීං ප්‍රත්‍යක්‍ෂමභූත්|
45 Da oplod han deres Forstand til at forstaa Skrifterne.
අථ තේභ්‍යඃ ශාස්ත්‍රබෝධාධිකාරං දත්වාවදත්,
46 Og han sagde til dem: „Saaledes er der skrevet, at Kristus skulde lide og opstaa fra de døde paa den tredje Dag,
ඛ්‍රීෂ්ටේනේත්ථං මෘතියාතනා භෝක්තව්‍යා තෘතීයදිනේ ච ශ්මශානාදුත්ථාතව්‍යඤ්චේති ලිපිරස්ති;
47 og at der i hans Navn skal prædikes Omvendelse og Syndernes Forladelse for alle Folkeslagene og begyndes fra Jerusalem.
තන්නාම්නා යිරූශාලමමාරභ්‍ය සර්ව්වදේශේ මනඃපරාවර්ත්තනස්‍ය පාපමෝචනස්‍ය ච සුසංවාදඃ ප්‍රචාරයිතව්‍යඃ,
48 I ere Vidner om disse Ting.
ඒෂු සර්ව්වේෂු යූයං සාක්‍ෂිණඃ|
49 Og se, jeg sender min Faders Forjættelse over eder; men I skulle blive i Staden, indtil I blive iførte Kraft fra det høje.‟
අපරඤ්ච පශ්‍යත පිත්‍රා යත් ප්‍රතිඥාතං තත් ප්‍රේෂයිෂ්‍යාමි, අතඒව යාවත්කාලං යූයං ස්වර්ගීයාං ශක්තිං න ප්‍රාප්ස්‍යථ තාවත්කාලං යිරූශාලම්නගරේ තිෂ්ඨත|
50 Men han førte dem ud til hen imod Bethania, og han opløftede sine Hænder og velsignede dem.
අථ ස තාන් බෛථනීයාපර‍්‍ය්‍යන්තං නීත්වා හස්තාවුත්තෝල්‍ය ආශිෂ වක්තුමාරේභේ
51 Og det skete, idet han velsignede dem, skiltes han fra dem og opløftedes til Himmelen.
ආශිෂං වදන්නේව ච තේභ්‍යඃ පෘථග් භූත්වා ස්වර්ගාය නීතෝ(අ)භවත්|
52 Og efter at have tilbedet ham vendte de tilbage til Jerusalem med stor Glæde.
තදා තේ තං භජමානා මහානන්දේන යිරූශාලමං ප්‍රත්‍යාජග්මුඃ|
53 Og de vare stedse i Helligdommen og priste Gud.
තතෝ නිරන්තරං මන්දිරේ තිෂ්ඨන්ත ඊශ්වරස්‍ය ප්‍රශංසාං ධන්‍යවාදඤ්ච කර්ත්තම් ආරේභිරේ| ඉති||
