< Lukas 23 >
1 Og hele Mængden stod op og førte ham for Pilatus.
Maniye hakon manoke kakuwedek't beyiru ash ashuwots dek' amt P'ilat'os shinats t'intsbok'ri,
2 Og de begyndte at anklage ham og sagde: „Vi have fundet, at denne vildleder vort Folk og forbyder at give Kejseren Skat og siger om sig selv, at han er Kristus, en Konge.”
Hank'o ettnwere bín s'aamiyo dek' botuwi, «Ashaan no ashuwotsi b́shelifere daatsrone, Rom nugúsoshowere ereero dasherawok'o bazife, ando ‹Taahe nuguso Krstos taane› ettniye b́ keewiri.»
3 Men Pilatus spurgte ham og sagde: „Er du Jødernes Konge?” Og han svarede og sagde til ham: „Du siger det.”
P'ilat'oswere «Ayhudiwots naasho neeneya?» ett Iyesusi bíaati. Iyesuswere «Nee niettsok'oyiye» bí eti.
4 Men Pilatus sagde til Ypperstepræsterne og til Skarerne: „Jeg finder ingen Skyld hos dette Menneske.”
Manoor P'ilat'os kahani naashuwotsnat ash ashosh «Ashaanatse eegor t'afiyo daatsratse» bí et.
5 Men de bleve ivrigere og sagde: „Han oprører Folket, idet han lærer over hele Judæa fra Galilæa af, hvor han begyndte, og lige hertil.”
Boomó «Ashaan Geliln b́detstso hanok b́borfetsosh, Yihud dats jamatse daniyfetst ash asho boatsatseyo bofayetuwok'o b́ woshiri» etfetst kup'shdek't bos'aamiyi.
6 Men da Pilatus hørte om Galilæa, spurgte han, om Manden var en Galilæer.
P'ilat'os Gelili eteets shútsman b́ shishtsok'on, «Ashaan Gelil dats asheya?» ett bíaat.
7 Og da han fik at vide, at han var fra Herodes's Omraade, sendte han ham til Herodes, som ogsaa selv var i Jerusalem i disse Dage.
Iyesus b́ waa Herodis alts datsatse b́ waatsok'o b́ dantsok'on Herodisok damibk'ri, Herodisuwere manoor Iyerusalemitsa b́tesh.
8 Men da Herodes saa Jesus, blev han meget glad; thi han havde i lang Tid gerne villet se ham, fordi han hørte om ham, og han haabede at se et Tegn blive gjort af ham.
Herodisuwere Iyesusi b́bek'tsok'on ayidek't gene'úb́guts, Iyesus jango b́shishtsotse bín bek'ono ayoto tewuntni b́teshi, mank'o Iyesus adits finuwotsno b́ finefere bek'oshor b́geefotsna.
9 Og han gjorde ham mange Spørgsmaal; men han svarede ham intet.
Mansh Herodis Iyesusi ay keewo bíaat, Iyesusmó bísh eegor aaniratse.
10 Men Ypperstepræsterne og de skriftkloge stode og anklagede ham heftigt.
Kahni naashuwotsnat Muse nemo danifuwots manoke need'dek't kup'idek't bín bos'aamiri.
11 Men da Herodes med sine Krigsfolk havde haanet og spottet ham, kastede han et prægtigt Klædebon om ham og sendte ham til Pilatus igen.
Herodis b́ jirwotsnton bíats trgic'o b́ kaash, tahi sheengonowere bíats takdek't P'ilat'osok aani dek't damib́k'r.
12 Paa den Dag bleve Herodes og Pilatus Venner med hinanden; thi de vare før i Fjendskab med hinanden.
Herodisnat P'ilat'osn maniye shin balngar teshtswots manots aawots jagebowutsi.
13 Men Pilatus sammenkaldte Ypperstepræsterne og Raadsherrerne og Folket
Maniye hakon P'ilat'os k'eesi naashuwotsi, ash jishfuwotsnat ashuwotsi dabdek't iknon b́ s'eegi,
14 og sagde til dem: „I have ført dette Menneske til mig som en, der forfører Folket til Frafald; og se, jeg har forhørt ham i eders Paahør og har ingen Skyld fundet hos dette Menneske i det, som I anklage ham for,
Hank'owere boosh bí et, « ‹Ashuwotsi bo fayetuwok'o b́ tuuziri› etaat ashaan t maants dek'at it weyi, taawere hamb it shinatse aatat tiere it etts jam weeron ashaanatse ik t'afiyonor daatsratse.
15 og Herodes ikke heller, thi han sendte ham tilbage til os; og se, han har intet gjort, som han er skyldig at dø for.
Mank'owere Herodiswor bíatse b́ t'afitso ikonor b́ t'ut'tsotse nomand aani dek't doyik'rere, eshe ashaanatse k'irosh bín betsit keewo ikonor bíatse daatsratse.
16 Derfor vil jeg revse ham og lade ham løs.”
Manshe garafarniye bín faksh t k'ritiye.»
17 [Men han var nødt til at løslade dem een paa Højtiden.]
[Dúre dúron Fazigi bali aawots P'ilat'os tipitsi ashuwotsitse iko ashuwotssh b́ fakshfotsna.]
18 Men de raabte alle sammen og sagde: „Bort med ham, men løslad os Barabbas!”
Mansh ash jamo «Ashaan no ááwatse ok t'afiwe! Berbannmo biishde fakshk'rowe noosha!» et fetst ik k'aaron bokuhi.
19 Denne var kastet i Fængsel for et Oprør, som var sket i Staden, og for Mord.
Berban kitutse dimbro tuuzt ashono ud't manatse tuutson tip moots tipek asha b́tesh.
20 Og atter talte Pilatus til dem, da han gerne vilde løslade Jesus.
P'ilat'os Iyesusi bíshde faksho geyat́ aani ash ashuwotssh b́keewu.
21 Men de raabte til ham og sagde: „Korsfæst, korsfæst ham!”
Ashuwotsmo «Bín jirk'rowe! jirk'rowe bína!» ett bokuhi.
22 Men han sagde tredje Gang til dem: „Hvad ondt har da denne gjort? Jeg har ingen Dødsskyld fundet hos ham; derfor vil jeg revse ham og lade ham løs.”
P'ilat'osuwere keezlo boosh hank'o bíet, «Ashaan b́ t'afitso b́jamon eebi? Taa k'irosh bín betsit keewo eegor bí atse datsratsere, manshe garafarni faksh tk'riti.»
23 Men de trængte paa med stærke Raab og forlangte, at han skulde korsfæstes; og deres Raab fik Overhaand.
Boomó bok'aaro eenshdek't «Jiir k'rowe bína!» ett bokuhi, ashuwotsnat k'eesi naashuwots k'aaro ayidek't enbgutsi.
24 Og Pilatus dømte, at deres Forlangende skulde opfyldes;
Manatse tuutson bo aattso boosh k'aletuwok'o P'ilat'os angsh b́k'r.
25 og han løslod den, de forlangte, som var kastet i Fængsel for Oprør og Mord; men Jesus overgav han til deres Villie.
Galotse asho beezo bazt ando asho úd't bíere tipt teshetso Berbani bo aattsok'on fakshb́k'ri, Iyesusnmo boshuntsok'on boosh beshidek't imb́k'r.
26 Og da de førte ham bort, toge de fat paa en vis Simon fra Kyrene, som kom fra Marken, og lagde Korset paa ham, for at han skulde bære det bag efter Jesus.
Mann Iyesusi dek't boami, dek't boamfere K'erena eteets datsi ash wottso Simoni gat'ariyon kito maants b́kindfere dats bodek'i, bín detsdek't mask'aliyo Iyesusko kuridek't Iyesus shuutso shoyde b́shaituwok'o bo k'ali.
27 Men der fulgte ham en stor Hob af Folket, og af Kvinder, som jamrede og græd over ham.
Ay ashonwere Iyesus shutsats shoydektni boamir bítesh, bodagotsno bo gero jot'fetst eepiru maats maatsuwots fa'ano.
28 Men Jesus vendte sig om til dem og sagde: „I Jerusalems Døtre! græder ikke over mig, men græder over eder selv og over eders Børn!
Iyesusmó bomaand wongr ett hank'o boosh bíet, «It Iyerusalem dats máátsuwotso! it tokonat it na'osh efere bako taash eepk'ayere!
29 Thi se, der kommer Dage, da man skal sige: Salige ere de ufrugtbare og de Liv, som ikke fødte, og de Bryster, som ikke gave Die.
‹Mahan wotts máátsuwots, shurawu maac'wotsnat s'aatsrawu s'atsuwots awuk'o derekno!› eteet aawwots weetúnee.
30 Da skulle de begynde at sige til Bjergene: Falder over os! og til Højene: Skjuler os!
Manoor ash ashuwots gúrwotssh, ‹No abaats grshore!› guri teuwotsshowere ‹Noon atsuwore!› eto deebotuwiti.
31 Thi gør man dette ved det grønne Træ, hvad vil da ske med det tørre?”
Miti motsats hank'o keewu jaman k'aletka wotiyal eshe miti shuk'onmo awuk'owek'uwa k'aleti?»
32 Men der blev ogsaa to andre Misdædere førte ud for at henrettes med ham.
Mank'owere gond finets git ashuwotsi Iyesusnton úd'osh dek't boami.
33 Og da de vare komne til det Sted, som kaldes „Hovedskal”, korsfæstede de ham der, og Misdæderne, den ene ved hans højre, og den anden ved hans venstre Side.
Took k'ola wee K'araniyo eteef beyokok bobodtsokon manoke Iyesusi jitbok'ri, mank'o gond finets ash gitwotsi iko Iyesus giromaants iko b́ k'anomaants jitbok'ri.
34 Men Jesus sagde: „Fader! forlad dem; thi de vide ikke, hvad de gøre.” Men de delte hans Klæder imellem sig ved Lodkastning.
Maniyehakon Iyesus, «T niho! bo k'aliruwo bodanawotse boosh orowa eree!» bíet. Kes' kes'fuwotsu Iyesus tahats it'o oorsht kaybodek'i.
35 Og Folket stod og saa til; men ogsaa Raadsherrerne spottede ham og sagde: „Andre har han frelst, lad ham frelse sig selv, dersom han er Guds Kristus, den udvalgte.”
Ash ashonwere need'dek'tni bos'iliri botesh, Ayhudi naashuwots uwere «K'oshuwotsnoó worire and eshe bí Ik'i futtso Ik'o b́tokosh marat'bdek'tsoni wotiyal aab b́ tooko woriwe!» etfetst́ bíts bokaashi.
36 Men ogsaa Stridsmændene spottede ham, idet de traadte til, rakte ham Eddike og sagde:
Kes' kes'fuwotswere mank'o bíatsa bokashfera botesh, b́maand t'int bíro ayidek't shashtso boimi.
37 „Dersom du er Jødernes Konge, da frels dig selv!”
Bowor mank'o «Nee arikon ayhudiwotsko naasho nana wotiyal aab n tooko woride'e!» boetiri.
38 Men der var ogsaa sat en Overskrift over ham [skreven paa Græsk og Latin og Hebraisk]: „Denne er Jødernes Konge.”
«Ayhudiwotsko naasho haniye» ett guut'etso Iyesus jitetsi k'oyats gedbok'ri.
39 Men en af de ophængte Misdædere spottede ham og sagde: „Er du ikke Kristus? Frels dig selv og os!”
Iyesusnton jitets gond finetsuwotsitse iko, Iyesussh, «Nee mesihiyo nenoshna? Aab eshe n tokonat noon woriwe!» ett bín b́ c'ashfera b́tesh.
40 Men den anden svarede og irettesatte ham og sagde: „Frygter heller ikke du Gud, da du er under den samme Dom?
Boyitse ikonmó bín hank'o ettni b́fay, «Neewor bíki naari angshotse bedek'at Ik'o sharatsiya?
41 Og vi ere det med Rette; thi vi faa igen, hvad vore Gerninger have forskyldt; men denne gjorde intet uskikkeligt.”
Noo nofints morratse tuutso noosh wotit fayo daatsrone, ashaanmó eegonor t'afiyo deshatse.»
42 Og han sagde: „Jesus! kom mig i Hu, naar du kommer i dit Rige!”
Manats dabt Iyesussh, «Doonzono! n mengstots n woor taan batk'aye.» bíet.
43 Og han sagde til ham: „Sandelig, siger jeg dig, i Dag skal du være med mig i Paradiset.”
Iyesuswere «Ariko neesh keewiruwe, hambets taanton genetotse daatsetune» bíet.
44 Og det var nu ved den sjette Time, og der blev Mørke over hele Landet indtil den niende Time,
Man b́wotuwe aaw shrt sa'atok'ona b́tesh, manortson tuut jed'iy sa'ato b́borfetsosh datsjamatse t'alu wotb́gutsi.
45 idet Solen formørkedes; og Forhænget i Templet splittedes midt over.
Aawo t'aluwu b́wutsi, Ik'i meyitsi magarajo taalotse dek't tuut gaad'at gitoko kayb́gutsi.
46 Og Jesus raabte med høj Røst og sagde: „Fader! i dine Hænder befaler jeg min Aand;” og da han havde sagt det, udaandede han.
Iyesuswere b́k'aaro eenshdek't, «Nihono! hambiye! tkashu nkishats beshidek'at adaro imiruwe!» bí et, man bíettsok'on b́ kasho bíatsotse k'azb́kesh.
47 Men da Høvedsmanden saa det, som skete, gav han Gud Æren og sagde: „I Sandhed, dette Menneske var retfærdigt.”
Manoke teshts bali naash wottso, wotts man b́bek'tsok'on «Arikon ashaan kááwe b́teshi!» ett Ik'o b́ mangiy.
48 Og alle Skarerne, som vare komne sammen til dette Skue, sloge sig for Brystet, da de saa, hvad der skete, og vendte tilbage.
Wotit keewo s'ilosh manoke kakuwedek't teshts ash jamo wotts keewuman bobek'tsok'on bo gero k'is'fere bo galomand k'azboaani.
49 Men alle hans Kyndinge stode langt borte, ligesaa de Kvinder, som fulgte med ham fra Galilæa, og saa dette.
Iyesusi karnon dants ash jamwotsnat Galil datsatse tuut b́shutsatse sha'efere waats máátswots wokoon need'dek't keewan bo s'iliri.
50 Og se, en Mand ved Navn Josef, som var Raadsherre, en god og retfærdig Mand,
Ayhudiwots kitt wotts Armatyasitse befo Yosefi eteef asho fa'e b́tesh, bíwere kaawonat ash sheenga b́tesh, ayhudiwotsitse moosh moshifuwotsitsi ikoni.
51 han havde ikke samtykket i deres Raad og Gerning, han var fra Arimathæa, en jødisk By, og han forventede Guds Rige;
Wotowa ereo ayhudiwots shiyewonat t malots kindratse b́tesh, bí Ik'i mengsto kotiru asho b́ tesh.
52 han gik til Pilatus og bad om Jesu Legeme.
Ashman P'ilat'osok t'int Iyesus duuno bísh b́ imish bíaat.
53 Og han tog det ned og svøbte det i et fint Linklæde, og han lagde ham i en Grav, som var hugget i en Klippe, hvor endnu ingen nogen Sinde var lagt.
Dunonowere orshdek't hariya eteef c'ic'i dek't wozets tahon k'odbok'ri, ash k'osho konuwor bíts b́ dukerawu s'alatse k'ewudek't k'aniyets doowots duukb́k'r,
54 Og det var Beredelsesdag, og Sabbaten stundede til.
Man b́k'aluwere kokowots kooc' Sanbatosh k'anoke beyefera b́tesh.
55 Men Kvinderne, som vare komne med ham fra Galilæa, fulgte efter og saa Graven, og hvorledes hans Legeme blev lagt.
Geliln tuut Iyesus shuutso waats máátswots Yosefnton amt b́ doowo bo s'iili, duunono awuk'o k'aldek' duuktsok'oi bo s'iil.
56 Og de vendte tilbage og beredte vellugtende Urter og Salver; og Sabbaten over holdt de sig stille efter Budet.
Bogalomandowere aanat duunosh wotit shak' shawu wotts k'memiyonat shituwo k'ani bok'r, bo nemok'on sanbati aawots kashdek't bojin.