Klagesangene 3

1 Jeg er den, der saa nød ved hans vredes ris,

여호와의 노하신 매로 인하여 고난 당한 자는 내로다

2 mig har han ført og ledt i det tykkeste Mulm,

나를 이끌어 흑암에 행하고 광명에 행치 않게 하셨으며

3 ja, Haanden vender han mod mig Dagen lang.

종일토록 손을 돌이켜 자주 자주 나를 치시도다

4 Mit Kød og min Hud har han opslidt, brudt mine Ben,

나의 살과 가죽을 쇠하게 하시며 나의 뼈를 꺾으셨고

5 han mured mig inde, omgav mig med Galde og Møje,

담즙과 수고를 쌓아 나를 에우셨으며

6 lod mig bo i Mørke som de, der for længst er døde.

나로 흑암에 거하게 하시기를 죽은지 오랜 자 같게 하셨도다

7 Han har spærret mig inde og lagt mig i tunge Lænker.

나를 둘러 싸서 나가지 못하게 하시고 나의 사슬을 무겁게 하셨으며

8 Om jeg end raaber og skriger, min Bøn er stængt ude.

내가 부르짖어 도움을 구하나 내 기도를 물리치시며

9 Han spærred mine Veje med Kvader, gjorde Stierne krøge.

다듬은 돌을 쌓아 내 길을 막으사 내 첩경을 굽게 하셨도다

10 Han blev mig en lurende Bjørn, en Løve i Baghold;

저는 내게 대하여 엎드리어 기다리는 곰과 은밀한 곳의 사자 같으사

11 han ledte mig vild, rev mig sønder og lagde mig øde;

나의 길로 치우치게 하시며 내 몸을 찢으시며 나로 적막하게 하셨도다

12 han spændte sin Bue; lod mig være Skive for Pilen.

활을 당기고 나로 과녁을 삼으심이여

13 Han sendte sit Koggers Sønner i Nyrerne paa mig;

전동의 살로 내 허리를 맞추셨도다

14 hvert Folk lo mig ud og smæded mig Dagen lang,

나는 내 모든 백성에게 조롱거리 곧 종일토록 그들의 노랫거리가 되었도다

15 med bittert mætted han mig, gav mig Malurt at drikke.

나를 쓴 것으로 배불리시고 쑥으로 취하게 하셨으며

16 Mine Tænder lod han bide i Flint, han traadte mig i Støvet;

조약돌로 내 이를 꺾으시고 재로 나를 덮으셨도다

17 han skilte min Sjæl fra Freden, jeg glemte Lykken

주께서 내 심령으로 평강을 멀리 떠나게 하시니 내가 복을 잊어버렸음이여

18 og sagde: »Min Livskraft, mit Haab til HERREN er ude.«

스스로 이르기를 나의 힘과 여호와께 대한 내 소망이 끊어졌다 하였도다

19 At mindes min Vaande og Flakken er Malurt og Galde;

내 고초와 재난 곧 쑥과 담즙을 기억하소서

20 min Sjæl, den mindes det grant, den grubler betynget.

내 심령이 그것을 기억하고 낙심이 되오나

21 Det lægger jeg mig paa Sinde, derfor vil jeg haabe:

중심에 회상한즉 오히려 소망이 있사옴은

22 HERRENS Miskundhed er ikke til Ende, ikke brugt op,

여호와의 자비와 긍휼이 무궁하시므로 우리가 진멸되지 아니함이니이다

23 hans Naade er ny hver Morgen, hans Trofasthed stor.

이것이 아침마다 새로우니 주의 성실이 크도소이다

24 Min Del er HERREN, (siger min Sjæl, ) derfor haaber jeg paa ham.

내 심령에 이르기를 여호와는 나의 기업이시니 그러므로 내가 저를 바라리라 하도다

25 Dem, der bier paa HERREN, er han god, den Sjæl, der ham søger;

무릇 기다리는 자에게나 구하는 영혼에게 여호와께서 선을 베푸시는도다

26 det er godt at haabe i Stilhed paa HERRENS Frelse,

사람이 여호와의 구원을 바라고 잠잠히 기다림이 좋도다

27 godt for en Mand, at han bærer Aag i sin Ungdom.

사람이 젊었을 때에 멍에를 메는 것이 좋으니

28 Han sidde ensom og tavs, naar han lægger det paa ham;

혼자 앉아서 잠잠할 것은 주께서 그것을 메우셨음이라

29 han trykke sin Mund mod Støvet, maaske er der Haab,

입을 티끌에 댈지어다 혹시 소망이 있을지로다

30 række Kind til den, der slaar ham, mættes med Haan.

때리는 자에게 뺨을 향하여 수욕으로 배불릴지어다

31 Thi Herren bortstøder ikke for evigt,

이는 주께서 영원토록 버리지 않으실 것임이며

32 har han voldt Kvide, saa ynkes han, stor er hans Naade;

저가 비록 근심케 하시나 그 풍부한 자비대로 긍휼히 여기실 것임이니라

33 ej af Hjertet plager og piner han Menneskens Børn.

주께서 인생으로 고생하며 근심하게 하심이 본심이 아니시로다

34 Naar Landets Fanger til Hobe trædes under Fod,

세상에 모든 갇힌 자를 발로 밟는 것과

35 naar Mandens Ret for den Højestes Aasyn bøjes,

지극히 높으신 자의 얼굴 앞에서 사람의 재판을 굽게 하는 것과

36 naar en Mand lider Uret i sin Sag — mon Herren ej ser det?

사람의 송사를 억울케 하는 것은 다 주의 기쁘게 보시는 것이 아니로다

37 Hvo taler vel, saa det sker, om ej Herren byder?

주의 명령이 아니면 누가 능히 말하여 이루게 하라

38 Kommer ikke baade ondt og godt fra den Højestes Mund?

화, 복이 지극히 높으신 자의 입으로 나오지 아니하느냐

39 Over hvad skal den levende sukke? Hver over sin Synd!

살아 있는 사람은 자기 죄로 벌을 받나니 어찌 원망하랴

40 Lad os ransage, granske vore Veje og vende os til HERREN,

우리가 스스로 행위를 조사하고 여호와께로 돌아가자

41 løfte Hænder og Hjerte til Gud i Himlen;

마음과 손을 아울러 하늘에 계신 하나님께 들자

42 vi syndede og stod imod, du tilgav ikke,

우리의 범죄함과 패역함을 주께서 사하지 아니하시고

43 men hylled dig i Vrede, forfulgte os, dræbte uden Skaansel,

진노로 스스로 가리우시고 우리를 군축하시며 살륙하사 긍휼을 베풀지 아니하셨나이다

44 hylled dig i Skyer, saa Bønnen ej naaede frem;

주께서 구름으로 스스로 가리우사 기도로 상달치 못하게 하시고

45 til Skarn og til Udskud har du gjort os midt iblandt Folkene.

우리를 열방 가운데서 진개와 폐물을 삼으셨으므로

46 De opspærred Munden imod os, alle vore Fjender.

우리의 모든 대적이 우리를 향하여 입을 크게 벌렸나이다

47 Vor Lod blev Gru og Grav og Sammenbruds Øde;

두려움과 함정과 잔해와 멸망이 우리에게 임하였도다

48 Vandstrømme græder mit Øje, mit Folk brød sammen.

처녀 내 백성의 파멸을 인하여 내 눈에 눈물이 시내처럼 흐르도다

49 Hvileløst strømmer mit Øje, det kender ej Ro,

내 눈의 흐르는 눈물이 그치지 아니하고 쉬지 아니함이여

50 før HERREN skuer ned fra Himlen, før han ser til.

여호와께서 하늘에서 살피시고 돌아보시기를 기다리는도다

51 Synet af Byens Døtre piner min Sjæl.

나의 성읍의 모든 여자를 인하여 내 눈이 내 심령을 상하게 하는도다

52 Jeg joges som en Fugl af Fjender, hvis Had var grundløst,

무고히 나의 대적이 된 자가 나를 새와 같이 심히 쫓도다

53 de spærred mig inde i en Grube, de stenede mig;

저희가 내 생명을 끊으려고 나를 구덩이에 넣고 그 위에 돌을 던짐이여

54 Vand strømmed over mit Hoved, jeg tænkte: »Fortabt!«

물이 내 머리에 넘치니 내가 스스로 이르기를 이제는 멸절되었다 하도다

55 Dit Navn paakaldte jeg, HERRE, fra Grubens Dyb;

여호와여 내가 심히 깊은 구덩이에서 주의 이름을 불렀나이다

56 du hørte min Røst: »O, gør dig ej døv for mit Skrig!«

주께서 이미 나의 음성을 들으셨사오니 이제 나의 탄식과 부르짖음에 주의 귀를 가리우지 마옵소서

57 Nær var du, den Dag jeg kaldte, du sagde: »Frygt ikke!«

내가 주께 아뢴 날에 주께서 내게 가까이 하여 가라사대 두려워 말라 하셨나이다

58 Du førte min Sag, o HERRE, genløste mit Liv;

주여 주께서 내 심령의 원통을 펴셨고 내 생명을 속하셨나이다

59 HERRE, du ser, jeg lider Uret, skaf mig min Ret!

여호와여 나의 억울을 감찰하셨사오니 나를 위하여 신원하옵소서

60 Al deres Hævnlyst ser du, alle deres Rænker,

저희가 내게 보수하며 나를 모해함을 주께서 다 감찰하셨나이다

61 du hører deres Smædeord, HERRE, deres Rænker imod mig,

여호와여 저희가 나를 훼파하며 나를 모해하는 것

62 mine Fjenders Tale og Tanker imod mig bestandig.

곧 일어나 나를 치는 자의 입술에서 나오는 것과 종일 모해하는 것을 들으셨나이다

63 Se dem, naar de sidder eller staar, deres Nidvise er jeg.

저희가 앉든지 서든지 나를 노래하는 것을 주여 보옵소서

64 Dem vil du gengælde, HERRE, deres Hænders Gerning,

여호와여 주께서 저의 손으로 행한 대로 보응하사

65 gør deres Hjerte forhærdet — din Forbandelse over dem! —

그 마음을 강퍅하게 하시고 저주를 더하시며

66 forfølg dem i Vrede, udryd dem under din Himmel.

진노로 저희를 군축하사 여호와의 천하에서 멸하시리이다