Johannes 11
1 Men der laa en Mand syg, Lazarus fra Bethania, den Landsby, hvor Maria og hendes Søster Martha boede.
Ita, ti lalaki a managan Lazaro ket masakit. Nagtaud isuna idiay Betania, ti purok ni Maria ken ti kabsatna a Marta.
2 Men Maria var den, som salvede Herren med Salve og tørrede hans Fødder med sit Haar; hendes Broder Lazarus var syg.
Isu met laeng ti Maria a mangibukbok iti mira iti saka ni Jesus ken mangpunas iti sakana babaen iti buokna, a ti kabsatda a Lazaro ket masakit.
3 Da sendte Søstrene Bud til ham og lod sige: „Herre! se, den, du elsker, er syg.‟
Nangipatulod dagiti agkabsat a babbai iti mensahe ken ni Jesus a kinunada, “Apo, kitaem, ti ay-ayatem ket masakit.”
4 Men da Jesus hørte dette, sagde han: „Denne Sygdom er ikke til Døden, men for Guds Herligheds Skyld, for at Guds Søn skal herliggøres ved den.‟
Idi nangngeg ni Jesus daytoy, kinunana, “Daytoy a sakit ket saan nga agtungpal iti ipapatay, ngem ketdi maipaay iti pakaidayawan ti Dios tapno ti Anak ti Dios ket mapadayawan babaen iti daytoy.”
5 Men Jesus elskede Martha og hendes Søster og Lazarus.
Ita, ay-ayaten ni Jesus ni Marta ken ti kabsatna a babai ken ni Lazaro.
6 Da han nu hørte, at han var syg, blev han dog to Dage paa det Sted, hvor han var.
Idi nangngegna a masakit ni Lazaro, nagtalinaed ni Jesus iti dua pay nga aldaw iti lugar nga ayanna.
7 Derefter siger han saa til Disciplene: „Lader os gaa til Judæa igen!‟
Ket kalpasan daytoy, kinunana kadagiti adalan, “Intayo manen idiay Judea.”
8 Disciplene sige til ham: „Rabbi! nylig søgte Jøderne at stene dig, og du drager atter derhen?‟
Kinuna dagiti adalan kenkuana, “Rabbi, kaano laeng ket kayatdaka nga uboren dagiti Judio, ket agsublika manen idiay?”
9 Jesus svarede: „Har Dagen ikke tolv Timer? Vandrer nogen om Dagen, da støder han ikke an; thi han ser denne Verdens Lys.
Simmungbat ni Jesus, “Saan kadi nga adda sangapulo ket dua nga oras iti maysa nga aldaw? No ti maysa a tao ket magna iti aldaw, saan a maitublak isuna, gapu ta makakita isuna babaen iti lawag ti aldaw.”
10 Men vandrer nogen om Natten, da støder han an; thi Lyset er ikke i ham.‟
Nupay kasta, no magna isuna iti rabii, maitublak isuna gapu ta awan lawag kenkuana.”
11 Dette sagde han, og derefter siger han til dem: „Lazarus, vor Ven, er sovet ind; men jeg gaar hen for at vække ham af Søvne.‟
Imbaga ni Jesus dagitoy a banbanag, ken kalpasan dagitoy a banbanag, kinunana kadakuada, “Ti gayyem tayo a ni Lazaro ket nakaturog, ngem mapanak ta mapanko riingen manipud iti pannaturogna.”
12 Da sagde Disciplene til ham: „Herre! sover han, da bliver han helbredet.‟
Kinuna ngarud dagiti adalan kenkuana, “Apo, no nakaturog isuna ket umimbag.”
13 Men Jesus havde talt om hans Død; de derimod mente, at han talte om Søvnens Hvile.
Ita nagsao ni Jesus iti maipanggep iti ipapatay ni Lazaro, ngem ti ammoda ket agsasao isuna iti maipanggep iti panaginana iti pannaturog.
14 Derfor sagde da Jesus dem rent ud: „Lazarus er død!
Ket kinuna ni Jesus kadakuada a nalawag, “Natay ni Lazaro.”
15 Og for eders Skyld er jeg glad over, at jeg ikke var der, for at I skulle tro; men lader os gaa til ham!‟
“Maragsakanak, maigapu kadakayo, nga awanak idiay tapno mamatikayo. Mapantayo kenkuana.”
16 Da sagde Thomas (hvilket betyder Tvilling), til sine Meddisciple: „Lader os ogsaa gaa, for at vi kunne dø med ham!‟
Ni Tomas a maawagan Didimo ket kinunana kadagiti padana nga adalan, “Mapantayo met tapno mataytayo a kadua ni Jesus.”
17 Da Jesus nu kom, fandt han, at han havde ligget i Graven allerede fire Dage.
Idi immay ni Jesus, natakuatanna nga uppat nga aldawen ti kaadda ni Lazaro iti tanem.
18 Men Bethania var nær ved Jerusalem, omtrent femten Stadier derfra.
Ita agarup sangapulo ket lima nga estadio ti kaadayo ti Betania idiay Jerusalem.
19 Og mange af Jøderne vare komne til Martha og Maria for at trøste dem over deres Broder.
Adu kadagiti Judio ti immay kada Marta ken ni Maria, tapno liwliwaenda isuda maipanggep iti kabsatda a lalaki.
20 Da Martha nu hørte, at Jesus kom, gik hun ham i Møde; men Maria blev siddende i Huset.
Idi nangngeg ni Marta nga um-umay ni Jesus, napan ket sinabatna isuna, ngem ni Maria ket nakatugaw latta iti balay.
21 Da sagde Martha til Jesus: „Herre! havde du været her, da var min Broder ikke død.
Ket kinuna ni Marta ken ni Jesus, “Apo, no addaka koma idi ditoy, saan koma a natay ti kabsatko.
22 Men ogsaa nu ved jeg, at hvad som helst du beder Gud om, vil Gud give dig.‟
Uray ita, ammok nga aniaman a dawatem iti Dios, itedna kenka.”
23 Jesus siger til hende: „Din Broder skal opstaa.‟
Kinuna ni Jesus kenkuana, “Agungar ti kabsatmo.”
24 Martha siger til ham: „Jeg ved, at han skal opstaa i Opstandelsen paa den yderste Dag.‟
Kinuna ni Marta kenkuana, “Ammok a bumangunto isuna inton panagungar iti maudi nga aldaw.”
25 Jesus sagde til hende: „Jeg er Opstandelsen og Livet; den, som tror paa mig, skal leve, om han end dør.
Kinuna ni Jesus kenkuana, “Siak ti panagungar ken ti biag; ti mamati kaniak, uray matay, agbiagto,
ken siasinoman nga agbiag ken mamati kaniak ket saanto pulos a matay. Patiem daytoy?” (aiōn g165)
27 Hun siger til ham: „Ja, Herre! jeg tror, at du er Kristus, Guds Søn, den, som kommer til Verden.‟
Kinunana kenkuana, “Wen, Apo, mamatiak a sika ti Kristo, ti Anak ti Dios, ti maysa nga umay iti lubong.”
28 Og da hun havde sagt dette, gik hun bort og kaldte hemmeligt sin Søster Maria og sagde: „Mesteren er her og kalder ad dig.‟
Idi naibagana daytoy, pimmanaw isuna ket inayabanna iti nalimed ni Maria a kabsatna. Kinunana, “Adda ti Mannursuro ditoy ket papaayabannaka.”
29 Da hun hørte det, rejste hun sig hastigt og gik til ham.
Idi nangngeg ni Maria daytoy, dagus a timmakder ket napan ken Jesus.
30 Men Jesus var endnu ikke kommen til Landsbyen, men var paa det Sted, hvor Martha havde mødt ham.
Ita saan pay laeng a nakadanon ni Jesus iti purok ngem adda paylaeng iti lugar a nangsabatan ni Marta kenkuana.
31 Da nu Jøderne, som vare hos hende i Huset og trøstede hende, saa, at Maria stod hastigt op og gik ud, fulgte de hende, idet de mente, at hun gik ud til Graven for at græde der.
Ket dagiti Judio a kadua ni Maria iti balay a mangliwliwa kenkuana, idi nakitada a dagus a timmakder isuna ket rimuar, sinurotda isuna; ipagarupda nga amangan no mapan iti tanem tapno agsangit sadiay.
32 Da Maria nu kom derhen, hvor Jesus var, og saa ham, faldt hun ned for hans Fødder og sagde til ham: „Herre! havde du været her, da var min Broder ikke død.‟
Ket ni Maria, idi immay isuna iti ayan ni Jesus ket nakitana isuna, nagparintumeng iti sakaananna ket kinunana kenkuana, “Apo, no addaka koma idi ditoy, saan koma a natay ti kabsatko.”
33 Da nu Jesus saa hende græde og saa Jøderne, som vare komne med hende, græde, harmedes han i Aanden og blev heftigt bevæget i sit Indre; og han sagde:
Idi nakita ni Jesus isuna nga agsangsangit, ken dagiti Judio a nakiumay kenkuana ket agsangsangit, nagsennaay isuna iti espiritu ken nariribukan;
34 „Hvor have I lagt ham?‟ De sige til ham: „Herre! kom og se!‟
kinunana, “Sadino ti nangitanemanyo kenkuana?” Kinunada kenkuana, “Apo, umayka ket kitaem.”
35 Jesus græd.
Nagsangit ni Jesus.
36 Da sagde Jøderne: „Se, hvor han elskede ham!‟
Ket kinuna dagiti Judio, “Kitaenyo no kasano ti panagayatna ken ni Lazaro!”
37 Men nogle af dem sagde: „Kunde ikke han, som aabnede den blindes Øjne, have gjort, at ogsaa denne ikke var død?‟
Ngem dadduma kadakuada ti nagkuna, “Saan kadi a nabaelan daytoy a tao, a nanglukat iti mata ti maysa a bulsek, mabalinanna met nga aramiden a daytoy a lalaki ket saan a matay?”
38 Da harmes Jesus atter i sit Indre og gaar hen til Graven. Men det var en Hule, og en Sten laa for den.
Ket ni Jesus, kabayatan nga agsensennaay manen, napan iti tanem. Ita ket maysa a rukib, ken adda bato a naipasanggir iti daytoy.
39 Jesus siger: „Tager Stenen bort!‟ Martha, den dødes Søster, siger til ham: „Herre! han stinker allerede; thi han har ligget der fire Dage.‟
Kinuna ni Jesus, “Ikkatenyo ti bato.” Ni Marta a kabsat ti natay a ni Lazaro, ket nagkuna ken ni Jesus, “Apo, kadagitoy a kanito ti bagi ket agruprupsan ta uppat nga aldawen a natay.”
40 Jesus siger til hende: „Sagde jeg ikke, at dersom du tror, skal du se Guds Herlighed?‟
Kinuna ni Jesus kenkuana, “Saan kadi nga imbagak kenka a no mamatika, makitam ti dayag ti Dios?”
41 Da toge de Stenen bort. Men Jesus opløftede sine Øjne og sagde: „Fader! jeg takker dig, fordi du har hørt mig.
Isu nga inikkatda ti bato. Intangadna ti panagkitana ket kinunana, “Ama, agyamanak kenka ta dinengngegnak.
42 Jeg vidste vel, at du altid hører mig; men for Skarens Skyld, som staar omkring, sagde jeg det, for at de skulle tro, at du har udsendt mig.‟
Ammok a kanayonnak a dengdenggen, ngem gapu kadagitoy adu a tattao nga agtaktakder iti aglikmutko nga kinunak daytoy, tapno mamatida koma nga imbaonnak.”
43 Og da han havde sagt dette, raabte han med høj Røst: „Lazarus, kom herud!‟
Kalpasan a naibagana daytoy, nagpukkaw babaen iti napigsa a timek, “Lazaro, rumuarka!”
44 Og den døde kom ud, bunden med Jordeklæder om Fødder og Hænder, og et Tørklæde var bundet om hans Ansigt. Jesus siger til dem: „Løser ham, og lader ham gaa!‟
Rimuar ti natay a lalaki, naputipotan/nabaredbedan ti ima ken sakana iti luplupot a mausar iti natay, ken naputipotan/nabaredbedan ti rupana iti lupot. Kinuna ni Jesus kadakuada, “Warwaranyo ket bay-anyo isuna a mapan.”
45 Mange af de Jøder, som vare komne til Maria og havde set, hvad han havde gjort, troede nu paa ham;
Ket adu kadagiti Judio a nakikuyog ken ni Maria ti nakakita iti inaramid ni Jesus, namatida kenkuana;
46 men nogle af dem gik hen til Farisæerne og sagde dem, hvad Jesus havde gjort.
ngem dadduma kadakuada ti pimmanaw a napan kadagiti Pariseo ket imbagada kadakuada dagiti banbanag nga inaramid ni Jesus.
47 Ypperstepræsterne og Farisæerne sammenkaldte da et Møde af Raadet og sagde: „Hvad gøre vi? thi dette Menneske gør mange Tegn.
Ket inummong dagiti panguloen a papadi ken dagiti Pariseo ti konseho ket kinunada, “Ania ti aramidentayo? Daytoy a tao ket mangar-aramid iti adu a pagilasinan.
48 Dersom vi lade ham saaledes blive ved, ville alle tro paa ham, og Romerne ville komme og tage baade vort Land og Folk.‟
No baybay-antayo isuna a kasta, adu dagiti mamati kenkuana, umayto dagiti Romano ket alaenda dagiti lugar ken ti nasiontayo.”
49 Men en af dem, Kajfas, som var Ypperstepræst i det Aar, sagde til dem:
Nupay kasta, maysa a tao a managan Caifas, a nangato a padi iti dayta a tawen, kinunana kadakuada, “Awan pulos ammoyo.
50 „I vide intet; ej heller betænke I, at det er os gavnligt, at eet Menneske dør for Folket, og at ikke det hele Folk skal gaa til Grunde.‟
Saanyo a mapanunot a nasay-sayaat para kadakayo a matay ti maysa a tao maipaay kadagiti tattao ngem mapukaw ti entero a nasion.”
51 Men dette sagde han ikke af sig selv; men da han var Ypperstepræst i det Aar, profeterede han, at Jesus skulde dø for Folket;
Ita, saanna daytoy nga imbaga iti bukbukodna, ngem ketdi, kas nangato a padi iti dayta a tawen, impadtona a masapul a matay ni Jesus maipaay iti nasion;
52 og ikke for Folket alene, men for at han ogsaa kunde samle Guds adspredte Børn sammen til eet.
ken saan laeng a maipaay iti nasion, ngem tapno mabalin nga urnungen ni Jesus dagiti annak ti Dios a naiwaras iti naduma-duma a lugar.
53 Fra den Dag af raadsloge de derfor om at ihjelslaa ham.
Isu nga manipud idin pinaggepdan/naplanodan no kasano ti panangpatayda ken ni Jesus.
54 Derfor vandrede Jesus ikke mere frit om iblandt Jøderne, men gik bort derfra ud paa Landet, nær ved Ørkenen, til en By, som kaldes Efraim; og han blev der med sine Disciple.
Saanen a nakipagna ni Jesus a nawaya kadagiti Judio, ngem pimmanaw idiay ket napan iti away iti asideg ti let-ang iti ili nga Efraim, nagian ni Jesus idiay a kaduana dagiti adalanna.
55 Men Jødernes Paaske var nær; og mange fra Landet gik op til Jerusalem før Paasken for at rense sig.
Idi asidegen ti Ilalabas, adu a tattao ti simmang-at idiay Jerusalem manipud iti away sakbay ti Ilalabas tapno mapasin-aw dagiti bagbagida.
56 Da ledte de efter Jesus og sagde mellem hverandre, da de stode i Helligdommen: „Hvad mene I? Mon han ikke kommer til Højtiden?‟
Sapsapulenda ni Jesus, ket kunkunada iti tunggal maysa idi agtaktakderda iti templo, “Ania ti panagkunayo? Saan ngata nga umay iti fiesta?”
57 Men Ypperstepræsterne og Farisæerne havde givet Befaling om, at dersom nogen vidste, hvor han var, skulde han give det til Kende, for at de kunde gribe ham.
Ita nangited iti bilin dagiti panguloen a papadi ken dagiti Pariseo a no adda makaammo no sadino ti ayan ni Jesus, masapul nga ipakaammona kadakuada tapno tiliwenda/kimmegenda isuna.
